SPEIDEREN #4 2024

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Lag gavelappene selv.................8 Ta et merke: Kniv.......................9 Patruljedyret: Isbjørn............... 10 Kule merker på leirbålskappa. 14 TROPP Ta et merke: Juleglede. ........... 15 Speiderkokken: Pakistansk gryte på tur............ 16 Leirbålskappeinspo. ................ 18 Oversikt fordypningsmerker.... 21 Godt patruljemiljø for alle........ 22 600 speidere på korpsleir. ....... 23 LANDSLEIR Hva synes speidere om SPEIDEREN? . .................... 27 På prøvehaik. ........................... 30 Heim, kjære leirheim............... 31 Pakketips til landsleiren.......... 32 Forhåndsoppgaver, del 2 ......... 33 ROVERLAG Ta et merke: Leir...................... 34 Om rovering. ............................ 35 En plan for mer rovermoro...... 36 Portrettet: Karoline Syversen.................... 42 I hvilke situasjoner lærer vi mest og best?. ...................... 46 Friluftslivets år 2025 ............... 48 – Skulle ønske at jeg hadde vært speider! Jeg møter stadig folk som ikke har vært speidere. Noen har aldri hørt om speideren, andre har en viss peiling, men vet ikke helt hva det går ut på. Mange vil vite mer. Da kan jeg fort snakke meg varm. Sånn blir det når en brenner for noe! Under arbeidet med denne utgaven snakket jeg med Frida Ellingsgard Holen, student ved TV-skolen på Lillehammer. Med ett sa hun: – Å, jeg skulle ønske at jeg hadde vært speider som barn! Det var ikke min evne til å formidle det fine og unike ved speideren som ga denne responsen. Frida og fem andre studenter var hos Lillehammer speidergruppe i høst for å lage dokumentarfilm. – Vi var på hyttetur med speiderne. De sov ute, og vi hadde leirbål med sanger og show. Det var veldig fint, nesten litt høytidelig, sa hun. – Jeg ble imponert over hvordan lederne lot speiderne leke, prøve og feile, og at det var helt greit. I 2024 er det ikke så ofte en hører om barn som er ute i naturen og som elsker det! Frida har kanskje rett i det siste, men det er litt rart. Naturen er perfekt for barn og ungdom som vil ha det gøy og oppleve noe spennende sammen. Friluftslivets år nærmer seg, med mange muligheter til å la andre oppleve speiderfriluftslivet. Vær med og vis fram speideren, så flere blir med! Og til dere som ikke var speidere som barn: Det er ikke for seint ... Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Speiderlivet.............................. 50 FASTE SPALTER Kortnytt..................................... 3 Hodebry og vitser..................... 12 Peffens hjørne......................... 20 Premiequiz .............................. 26 Speidersjefens hjørne ............. 41 Heder & ære. .......................... 51 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #4.2024 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Luftig på korpsleiren i sommer! Foto: Reidun Hagir Bilstad Trykk: Aksell Opplag: 15 800 Redaksjonen avsluttet: 28.10.2024 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Deborah Ognøy, Flu Hartberg, Heidrun Sunde Stokke, Lykke Juhler, Ksenia Sazonova, Regine Skogmo Grøtte, Silje Kroken, Trond Anders Nordby Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden, Lukas Leander Nielsen Illøkken FOTO: ALEXANDER VESTRUM Bli ekspert: Forebygging av hypotermi. ...... 38 Reis, rover reis!........................ 40 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA ILL.: FRA NRK SIN PODKAST Lillehammer-speiderne tett fulgt av filmteam – Leirbålet var veldig fint og spesielt å se, nesten litt høytidelig, forteller Frida Ellingsgard Holen. Hun er student ved TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet. Der fikk en del studenter i oppgave å lage dokumentarfilm om et miljø. Frida og fem andre valgte å portrettere speiderne på Lillehammer. Filmen følger tre speidere: en ny speider og et søskenpar. Filmteamet brukte én uke på opptakene og filmet blant annet en hyttetur med leirbål, sanger og show. For å få speiderne til å føle seg trygge, brukte teamet god tid på å bli kjent med dem, så dokumentarfilmen skulle føles ekte. Studentene deltok ikke på det speiderne gjorde, men lærte litt av å se på. – Og jeg fikk faktisk lære å henge opp en hengekøye og bruke øks, sier en fornøyd Frida. Filmen har premiere for speidere og foreldre på Lillehammer kino 15. desember. v Petters pensum for å komme seg på tur FOTO: FRIDA E. HOLEN – Vi mennesker ER natur. Det ligger noe i oss alle som lengter etter å være i naturen. Men hvordan skal du klare å komme deg opp av sofaen og ut på tur? Det er mye lettere enn du tror, sier Petter Schjerven. Den kjente programlederen – og erfarne speideren – tar for seg temaet i podkasten «Burde vært pensum». Blant annet nevner han fire helt enkle punkter for en super turopplevelse: 1. Bestem deg for at du skal ut på tur. 2. Finn ut hvor du skal gå. 3. Vit hvordan du holder deg tørr og varm. 4. Lær deg hvordan du lager et bål. Og resten kan dere høre ved å gå inn på NRKs podkaster og finne Petters program! v FOTO: GRO ELIASSEN Drar åtte mil hver uke for å være speider Hvor langt reiser du hver gang du skal på speidermøte? Trolig ikke så langt som elleveåringen Magnus Bruåsdal. Han går i Førde speidargruppe i Sogn og Fjordane krets. Hver tirsdag kjører faren Svend og Magnus fire mil fra hjemmet i Norevik i Lavik – og like langt hjem igjen, skriver avisa Firda. v 3

FOTO: FOTO STINE VÅGENES Pris til ildsjel i speideren i Bergen – Jeg liker jo ikke å stikke meg fram, og hadde litt blandede følelser for å stå foran så mange mennesker og motta en pris, sier Cecilie Opdahl Hanseth. Hun er gruppeleder i 1. Øvsttun speidergruppe i Hordaland krins. Hun ble nylig tildelt Stig Hammerslands minnepris, skriver Fanaposten. Den som foreslo henne til prisen, trakk fram at Cecilie er «inkluderende, hardtarbeidende, effektiv og har godt humør». Prisen er på 20 000 kroner, og pengene skal brukes i speidergruppen. v FOTO: PRIVAT Tips oss små og store r vi notiser om re te en ! es pr er H a du driver med . Fortell oss hv er ls de en rh e? ig de spei enom det vanl på en tur litt ut Har dere vært itt lagt merke noe som er bl t or gj r ha re tekst til Kanskje de lde og en kort nnet? Send bi fu am ls @ ka lo i et til er i blad : kk nskje det havn ka så , EN ER D SPEI speiding.no Speidere med kor i Kristiansand Ny speidergruppe litt utenom det vanlige i Oslo – Aldersspennet er fra 13 år til over 70 år, sier Sebastian. Høres dette morsomt ut? Da kan du komme innom gruppa på landsleiren til sommeren og lære en shanty. v FOTO: SEBASTIAN BØ – Vi er en helt vanlig NSF-speidergruppe i Oslo. Den eneste forskjellen er at alle snakker tysk når vi møtes som speidere, forteller Ursula Småland Goth. Hun er gruppeleder i Uranienborg Pfadis. Ordet pfadis kommer av pfadfinder, som betyr stifinner og også speider på tysk. Gruppa startet opp i august. I dag har den ni speidere og to ledere. De fleste medlemmene er født i utlandet eller har østerrikske, tyske eller sveitsiske røtter. – Spesielt roverne har begynt å synge når de er ute og seiler. Det er mektig både å se og høre når de kommer mot land etter seiltur, og vi hører shantyene ljome mot oss over vannet, forteller Sebastian Bø. Han er gruppeleder i 7. Kristiansand sjøspeidergruppe. Shanty er en type arbeidssang tradisjonelt sunget av sjøfolk. Koret har 36 medlemmer, og nye kommer stadig til. – Men selvfølgelig snakker vi også flytende norsk, forteller Ursula. v 5

GÅTE: En mann bygd e et firkantet hus. Alle de fire sidene ve ndte mot sør. Hvis en bj ørn gikk forbi, hvilken farge ville den hatt? TYNN PÅ VÅREN, TJUKK PÅ HØSTEN En voksen isbjørnpappa kan bli tre meter lang og veie like mye som en liten bil! Men etter vinteren er den sulten og tynn. Om sommeren kan den legge på seg flere hundre kilo for å gjøre seg klare til en kald vinter med lite mat. MAMMA I SNØHULE På sommeren er det ekstra viktig at isbjørnmammaen blir stor og rund. På høsten graver hun seg ned i snøen for å føde en eller to unger i en liten snøhule. Nyfødte isbjørnunger er små som marsvin. Mammaen og ungene bor i snøhula helt til våren kommer. Når de kryper ut fra snøhula, har ungene vokst seg mye større, enda det eneste de har fått å spise til nå, er isbjørnmelk. Mammaen selv har ikke spist noe på mange måneder! SEL OG TANG TIL MIDDAG Når isbjørnen skal spise seg fet, gjelder det å ikke være kresen. Favorittmaten er ringsel, men isbjørnen spiser alt den kommer over: moskus, reinsdyr, lemen, sjøfugl, egg, fisk og døde dyr den finner. Til og med mose, tang og søppel kan bli mat, bare isbjørnen er sulten nok. Den har veldig god luktesans og kan oppdage en død sel eller hval som er mer enn 30 kilometer unna. ISBADING OG MESTERSVØMMER Isbjørnen er tilpasset et liv i Arktis. Den har tykk pels og et tykt fettlag som gjør at den tåler kulden. Mellom tærne har den svømmehud. Fotsålene er dekket av hår. Bare en liten del under labben er uten hår. Det, og de skarpe klørne, gjør at isbjørnen ikke sklir når den løper på isen. Isbjørner er gode til å svømme og liker å bade i isvann hvis de synes det blir varmt. Visste du forresten at huden til isbjørnen er helt svart? Siden isbjørnen er så godt kledd, blir den fort veldig varm når den beveger seg. Da er det ingenting som er bedre enn å spise snø eller ta seg et isbad. Isbjørnen lever mesteparten av livet på isen. Det er på havisen at den finner mest mat. Før havisen smelter om sommeren beveger isbjørnen seg mye på og mellom isflakene. Da er den på jakt etter sel. Isbjørnen kan tilbringe hele dagen i vannet og svømme langt for å komme seg til nye isflak der selene liker å ligge. Den lengste svømmeturen man vet at en isbjørn har gjort er en strekning like lang som å kjøre Kristiansand–Oslo–Trondheim. Det brukte den bare ni dager på! TRUET AV MENNESKER Høyere temperaturer på kloden gjør at havisen i Arktis smelter tidligere på våren og fryser til igjen senere på høsten. Da blir isbjørnens jaktsesong på isflakene kortere. Isbjørnmamma må gå langt for å finne nok mat. Noen ganger rekker hun ikke å komme tilbake til et sted hun kan grave seg en snøhule. Hun er også kanskje for tynn til å ha nok melk til ungene sine. Dermed er det færre isbjørner som overlever. Alt henger sammen. Kanskje kan havisen bli helt borte i løpet av 40 år. Noen forskere tror det. Hvis det skjer, vil ikke isbjørnen klare å finne nok mat, og den vil dø ut. Når isen smelter, øker også skipstrafikken og letingen etter olje i Arktis. Det gjør at isbjørnen skremmes bort fra leveområdene sine. De isbjørnene som ikke lar seg skremme, risikerer å bli skutt. KONGEN PÅ ISHAUGEN Isbjørnen er kongen på haugen. Vi sier at isbjørnen er på toppen av næringskjeden. Det er ingen dyr som jakter på den og vil spise den, og det vet den. Den er vanligvis ikke redd for noe, ikke en gang mennesker. Det er litt dumt, siden mange synes isbjørnen er kjempespennende og har lyst til å se den på nært hold. Men mennesker må passe seg – en sulten isbjørn kan se på oss som mat! På Svalbard må folk ha med gevær eller pistol når de går på tur for å beskytte seg mot isbjørn. Heldigvis er det ikke ofte at isbjørnen angriper, men det har skjedd. v Svar: Bjørnen ville vært hvit, fordi huset må ligge på Nordpolen. Det er det eneste stedet hvor alle sidene av et firkantet hus kan vende mot sør. På Nordpolen lever bare isbjørner, som er hvite! 11

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: MADS ANKARSTRAND Sjekkliste for sikkerhet på tur God planlegging er superviktig for en bra og trygg patruljetur. Da er det kjekt at det finnes en god sjekkliste for sikkerheten. Sjekklista kan hjelpe dere med å tenke over sikkerheten før dere drar på patruljetur. Den heter «Sikkerhet på tur» og kan kjøpes hos Speider-sport for 25 kroner (solid og passer i en lomme), eller lastes ned gratis fra speiding.no. Under er noen eksempler derfra. Patruljen må vurdere planene og sikkerheten før turen, når den starter, og mens dere er på tur. Men den viktigste jobben gjør dere før turen. Da er dere godt forberedt på det som kan skje. Hvis noe skjer, og dere må gjøre vurderinger midt i en stressende situasjon, kan dere komme til å ta dårlige valg hvis dere ikke er forberedt. Tenk derfor gjennom punktene under når dere planlegger turen. BEGYNN MED Å LAGE EN HOVEDPLAN FOR TUREN › Deltakernes forutsetninger (Hvem har dere med og hva kan dere / kan dere ikke, og hva dere må ta hensyn til? Hvordan tilpasse turen til dette?) › Turens mål (Hvor skal dere?) › Program (Hva skal dere gjøre, hvor og når?) › Reiserute (Hvor starter og avslutter dere turen? Bruk kart, god informasjon på nett og lokalkunnskap for å legge en passende rute.) › Overnattingssted (Hvor skal dere overnatte og hva krever det av forberedelser og utstyr?) › Utstyr og transport (Hva trenger dere av mat og utstyr? Hvordan skal dere frakte det? Hvordan reiser dere?) TENK OVER HVA SOM KAN GÅ GALT (LAG EN RISIKOANALYSE) › Hva kan skje? (Utfordrende eller farlige situasjoner, ulykker eller uhell.) › Hvor og når? (Vurder hver av disse situasjonene.) › Hvor stor sannsynlighet og hvor alvorlig? (Hvor stor er risikoen for at hver av situasjonene oppstår? Hva kan skje da?) › Hvordan kan dette forebygges eller håndteres? (Er det noe dere må ha med eller situasjoner/områder dere absolutt skal unngå? Hvordan skal dere reagere og hvem skal dere varsle hvis noe alvorlig skjer?) Hva gjør dere hvis noe ikke går etter planen? (Lag en plan B) › Alternativ rute? (Hvis dere av en grunn ikke kan gå den planlagte ruta eller overnatte der dere har planlagt, bør dere ha alternativene klare.) › Hva gjør dere ved dårlig vær? › Hva gjør dere ved forsinkelse? Norges speiderforbund : – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil les e om i Peffens hjørne til: ks@speiding.n o Finn og informer hjemmeleder › Hvem er hjemmeleder for denne turen? (Gi hjemmeleder all nødvendig informasjon om turen før dere drar.) Last ned sjekklista Sikkerhet på tur her: God tur! v 20 | SPEIDEREN #4.2024 Sikkerhet på tur > Sjekkliste og tiltaksk ort > Sjekkliste for patrulje for speidere på tur haik Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbu nd

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hva synes Sofie var det morsomste på korpsleiren i sommer? Leirbålene Hva skjedde i patrulje Øverby på prøvehaiken for Speidernes landsleir 2025? Hinderløypa To speidere datt i bekken Haiken Patruljen gikk seg bort Mål: K-3 En sokk brant opp Hvorfor spiser isbjørnen snø? Fordi den synes snø smaker godt Fordi den skal kjøle seg ned Fordi den er sulten Hvem reiser åtte mil hver uke for å være med på speidermøter? Ruben Magnus Eivind Hvor høyt er klatretårnet til 1. Risør speidergruppe? Hvilken speidergruppe kommer Ada Sofie og Helene, som har sydd merker på leirbålskappa, fra? Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 3/24: Tuva Aastrøm Aamodt fra troppen i Trondheim 8. sjøspeidergruppe vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur og Leia Hallie Berhorst fra troppen i 1. Øvsttun speidergruppe vant en smart teltlykt – gratulerer! Tønsberg speidergruppe Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Rødøy FSK sjøspeidergruppe Svarfrist: 31. desember Namsos speidergruppe Vinn Hva slags merke er merket «God venn»? Et patruljemerke Et blåmerke Et motivasjonsmerke eller 5,5 meter 5 meter 4,5 meter Navn: . ................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. 26 | SPEIDEREN #4.2024

TEKST OG FOTO: EMIL BRISKELUND På eventyr med våte klær og svidde sokker Siste helgen i august var speidere på tvers av forbund samlet på Gjøvik for å teste ut haikeruter til landsleiren. La deg inspirere av opplevelsene deres på haik! Speiderne ble delt opp i patruljer med navn inspirert av steder i lokalområdet. Patruljene het «Øverby», «Snertingdalen», «Veset» og «Innersætra». Tre av patruljene testet ut noen av de flotte haikemulighetene på kartets blå flekker, nemlig på vannet! Her padlet de både kort og langt i storslått innlandsnatur. Patrulje «Innersætra» padlet en kortere rute og fikk mye tid til å utforske beverelva i nærheten av leirstedet. Det ryktes også om at kanoene var vel tungt lastet, men speiderne kom trygt og raskt fram. haikebingo, hvor vi blant annet måtte gå 200 meter baklengs og lage kongledyr! Kanopadling var også gøy, og absolutt noe jeg vil anbefale at speiderne prøver ut på haiken neste år. Var det noe som ikke gikk så bra? – En i patruljen plumpa halvveis ut i vannet. Det gikk heldigvis fint, og klærne tørket raskt ved bålet. Hvis jeg skulle gitt et godt tips til kanohaik, er det nok å ha telefonen sin i en vanntett pose, slik at den overlever en velt! Sverre og patruljen hans opplevde mye på prøvehaiken. Patrulje «Veset» gikk til fots langs en nedlagt togbane og endte opp på Eina stasjon. Underveis overnattet de ved en gammel setervoll hvor det var en fin og lun gapahuk å sove i. Like harmonisk gikk det ikke for seg for patrulje «Øverby» hvor en sokk gikk opp i røyk. De anbefaler brannsikre 30 | SPEIDEREN #4.2024 Beste tips på haik? klær på haik for sikkerhets skyld. Speiderne hadde det helt supert på haik og vi gleder oss til å se at mange tusen speidere har det like gøy på haik neste år! – Bli kjent med mange nye speidere og heng sammen med dem! Jeg ble godt kjent med en speider fra andre siden av landet, og vi fant ut at vi hadde mange av de samme interessene. Møt en av deltakerne, Sverre Munch-Ellingsen (13) fra haikepatrulje «Øverby»: Hva burde stå på haikemenyen på landsleiren? Hva var det gøyeste med haiken? – Pizza! v – Vi hadde en kjempemorsom

TEKST: HEIDRUN SUNDE STOKKE І FOTO: REIDUN HAGIR BILSTAD Heim, kjære leirheim Noko av det kjekkaste med å vere på landsleir er å bygge leir. Det skal vere heimen dykkar i ei heil veke. Lag eit godt leirområde, slik at alle får ei god oppleving. Her er dei beste tipsa våre! plass til kokeapparat, og plass til å lage dei ulike måltida. For å handtere oppvaskvatn, grav ei feittfelle, eit hol i bakken til å tømme væske i. For at ingen skal havne i fella ved eit uhell er det viktig at ho er plassert i utkanten av leirområdet og dekt til med eit lite gjerde av sisaltau og gras. Ein felles pussekrok for tannpuss er både praktisk og koseleg. Det går med ein del tau på leir til solide surringar! Finn ut kor telta og dei ulike konstruksjonane skal stå og kor det er best å ha bord og bålplass. Å starte med å sette opp telta er lurt, slik at de har ein plass å sove. Deretter kan de bygge bord, benkar og portal. BYGG PORTAL OG BORD Portalen skal vere inngangspartiet til gruppeområdet. Han kan vere eit enkelt byggverk av ein firefoting, eller ein større konstruksjon med fleire etasjar og bruer. Det viktigaste er at det vert ein solid portal inn til leirområdet. På portalen kan de henge opp skilt, flagg eller banner med gruppenamnet dykkar. Noko av det viktigaste på leirområdet er bord og benkar. Dei kan lagast av to trefotingar og raier imellom desse. Surr hunved eller plankar saman med sisal til bordplater. Fest eit tau mellom dei to trefotingane, slik at de kan henge opp ein presenning viss det byrjar å regne. LAG VASKEBENK OG FEITTFELLE Hygiene er også viktig på leir. Med ein vaskebenk vert det mykje lettare å ta oppvasken. Lag eit stativ av nokre små raier, der det er plass til å ha vaskebaljar og tørkeplass til koppar og fat. Ein kjøkkenbenk der de kan lage mat er også fin å ha. Her bør det vere Sørg for ein miljøstasjon for søppelsortering med ulike posar hengande på eit stativ, så alle kan vere med på å sortere og bidra til å halde leiren ryddig. Det er inga tvil om kven som bur her. SAMAN RUNDT BÅLET Leirområdet bør også ha ein bålplass der de kan samlast om kveldane. Om gruppa har ei bålpanne, er det perfekt å ta ho med på landsleir. Legg nokre raier rundt bålplassen der de kan sitte og nyte varmen frå bålet. Her har de også ein fin plass til å invitere andre grupper til vennskapsleirbål. v 31

E? S WA PP sjonalt Å R E A rna HV r et inte p» e r å «To swa om bety ttrykk s u r e id f. e r sp g skje erker o bytte m TEKST: REGINE SKOGMO GRØTTE OG TROND ANDERS NORDBY І FOTO: JEROEN SCHAAPHOK Hva må du ha med deg på landsleir? Når du skal på leir i en hel uke og gå på haik, er det mye du må huske på å pakke! Da er det lurt å planlegge litt allerede nå. Her er våre beste tips til å finne en pakkeliste, hvordan du skal ta vare på utstyret du har, og hvor du kan skaffe det du mangler. PSSST! Når du pakker, husk å spare plass til nye vennskap, leirmerker, og fantastiske opplevelser! BRUK EN PAKKELISTE. Det går mye kjappere å pakke hvis du bruker en god pakkeliste, og risikoen for å glemme noe viktig er mye mindre. Kanskje får du en av lederen din, men i Speiderbasen finnes det også en nyttig pakkeliste som erfarne speidere har laget. Skriv den ut, les gjennom: Er det noe du ekstra du trenger å ha med? Skriv det på lista! Mangler du noe? Se også under IKKE GLEM. IKKE GLEM: Merker til å «swappe» Kortstokk, Yatzy, eller reisespill Spenning! Leirbålskappe Noe å pynte teltet med. Lyslenker, vimpler, bruk fantasien! Eventyrlyst! Sokkeparet som endte i sekken din på forrige tur, men som ikke tilhører deg Skittentøypose Glede! Reparasjonssett Pakkeliste: FÅ TAK I DET DU IKKE HAR: › Kjøp brukt. › Hør om noen i speidergruppa har ekstra utstyr å låne bort. › Lån av en venn, familie, klassekamerat, nabo eller kollega. › Sjekk ut utstyrsutlån som BUA, Skattkammeret, Utstyrssentralen ... › Reparer noe som er ødelagt. › Ønsk deg noe du mangler til jul. HVA DU MÅ GJØRE MED UTSTYRET FØR DU REISER: Se etter hull, lapp og stopp klærne du allerede har. Impregner sko og yttertøy. Få ting er verre på leir enn å være blaut på beina. Har du ekstra utstyr? Hør med dem du kjenner om noen trenger å låne noe. Husk å pakke et reparasjonssett. HVA ET REPARASJONSSETT KAN INNEHOLDE: › Nål og tråd › Sikkerhetsnåler › Superlim › Lappesaker til liggeunderlaget eller regntøyet › Reserveknapper › Batterier til hodelykta › Ekstra speidermerker til å lappe hull i klærne v 32 | SPEIDEREN #4.2024

TEKST: REGINE SKOGMO GRØTTE І FOTO: ALEXANDER VESTRUM På eventyr med forhåndsoppgaver: Del 2 Veien mot landsleir fortsetter! En del av forberedelsene til neste sommer er forhåndsoppgavene. Leiropplevelsen blir enda bedre når dere har fullført dem. De første forhåndsoppgavene fikk du vite om i forrige blad, her er nummer 5 og 7! Alle de åtte oppgavene er tilgjengelige på nettsiden. OPPGAVE 5: PATRULJENS KREATIVITET Oppgaven handler om å ta vare på ting du har, eller lage noe nytt av noe som er brukt før eller til overs, og som dere kan bruke på tur eller på leir. turutstyr, men kan både kjøpe brukt og lage det selv. Det kan bli mye fint av brukte ting. Se over hva dere mangler i sekken eller patruljekassa for å bli klare for leir. Kan dere lage det av brukte materialer? Som speidere prøver vi å ta bevisste og bærekraftige valg. Da er gjenbruk midt i blinken. Man trenger ikke alltid kjøpe nytt Hva med å sy en pakkpose av gammelt regntøy? Perfekt til å ha regntøyet i sekken i, både når det er rent og når det er blitt møkkete. OPPGAVE 7: PATRULJENS SIKKERHET Speiding skal være både gøy og trygt! Denne oppgaven handler om patruljens sikkerhet på møter, tur og leir. Hva har dere i førstehjelpsmappa? Mangler det noe? Se over innholdet og tren på førstehjelp. Samtidig kan dere ta et eller flere merker! Dere har kanskje ikke tenkt på det, men sikkerhet handler også om hvordan dere i patruljen trives sammen. Alle er likeverdige medlemmer og bidrar på ulike måter. Det er viktig å være kjent med alle og hvordan hver enkelt synes samarbeidet i patruljen er. Peffen har hovedansvaret for at alle trives og finner noe de liker Les mer og fin n de fullstendig e oppgavene he r: Kanskje har du gamle speidert‐skjorter som dere kan bruke til noe? Ta ellers en tur på en gjenbruksstasjon eller i en bruktbutikk for å finne materialer dere kan lage bestikkpose, handlenett eller noe annet dere trenger av. Pynt det gjerne og gjør det personlig, også med patruljens særpreg. På nettsiden til landsleiren finner dere flere forslag og oppskrifter på ting dere kan lage og gjøre. med aktivitetene og turene. Samtidig må alle bidra til miljøet i patruljen. Hva skal til for at du trives og opplever at patruljesamarbeidet er fint? Hva kan dere gjøre for at alle i patruljen skal kjenne seg glade, trygge og inkludert? Ikke vær redd for å si din mening, den er viktig! Se også tipsene på side 22. v 33

ROVERE I FARTA TEKST: DEBORAH OGNØY І FOTO: REGINE SKOGMO GRØTTE Av rovere, for rovere Rovertiden er noe helt for seg selv, og det er vanskelig å forklare hva den egentlig går ut på. Derfor har roverne funnet opp et eget ord som brukes til å beskrive alt rovere gjør, nemlig rovering. Rovering treffe menter i inn- og utland, Det å dra på roverarrange . jekter og følge drømmer pros føre nom gjen re, rove andre Definisjon fra speiding.no Som du kan se på definisjonen, omfavner ordet mye. Nettopp fordi rovere gjør så sykt mye gøy! Rovering består av både små og store prosjekter og drømmer. Alt fra å starte opp et nytt roverlag i gruppa, arrangere rovertur i kretsen, dra på speiderarrangement med andre rovere, til å planlegge en internasjonal leir her i Norge. Roverway 2024 var for mange en slik drøm, med leir for over 5 500 rovere fra 38 ulike land på Lundsneset i Stavanger. Et kjempestort prosjekt ledet av rovere, for rovere. ROVERNES NESTE, STORE PROSJEKT Rovernes neste store prosjekt er roverleir på Speidernes landsleir neste sommer. Dette er det Simen Nybro (20) og Veronica Lona (23) som skal lose oss gjennom. Sammen med en stor gjeng engasjerte rovere planlegger de for fantastiske roveropplevelser. Hva mener Veronica og Simen er det viktigste med rovering? SIMEN: – SI JA I ROV ERTIDEN ! – Det største og viktigste er at du faktisk søker eller still er. Å hoppe i de t og tørre å si oppgaver som ja i rovertiden er litt utenfor til komfortsonen mye ansvar, m di n høres ut som en er veldig gø y! Simen fortelle r at han opprin nelig søkte på landsleirsjef. M stillingen som en søknaden ha ns inneholdt så leir og ønsken mye om rovere hans for leir en at forbunds og lurte på om ko nt oret ringte ha han ikke helle m r kunne være roverleiren. D interesser t i å et var Simen ve lede ldig gira på! LV VILLE DELTAT T PÅ VERONICA: – NOE VI SE r viktig det er at Veronica er tydelig på hvo gram: – Vi vil at roverne lager sitt eget pro re noe vi selv vil delta roverprogrammet skal væ at vi planlegger det på, så derfor er det viktig rovere vil gjøre. Det er selv. Rovere vet best hva å lage våre egne en del av roverkulturen våre egne aktiviteter. arr angementer og lede UNGT LEDERSKAP = ROVERING Ung ledelse er en sentral del av rovering. Det gir oss mulighet til å ta ansvar for små og store prosjekter, og utvikle oss selv ved å prøve oss frem og lære av feilene vi gjør underveis. Det holdes årlige roverarrangementer som hvem som helst kan stille eller søke om å få holde. Du får god støtte og oppfølging fra forbundskontoret. Hopp ut i det – det er morsomt, du får venner på tvers av landet og lærer utrolig mye! v Deborah Ognøy er leder av Rovernemnda og medlem av Landsstyret hos KFUK-KFUM-speiderne. 35

Kirsten og Andreas er to av de fire roverne i Komite speiding, eller «Kå-ess» (KS) som du kanskje har hørt noen si (les om Komite speiding på forrige side). – Både lengre prosjekter og kortvarige aktiviteter er med på å styrke miljøet i roverlaget og i kretsen, svarer de to. – Det vil så klart være individuelt hva som passer best for hver enkelt rover og hvert roverlag. – Det er veldig forskjellig hva som fungerer for hvert enkelt roverlag, men det kan være fint å ha en blanding av lengre og kortere prosjekter. Uansett, det å gjøre noe morsomt og lærerikt sammen er det viktigste. ... ELLER LANGVARIGE PROSJEKTER – Prosjekter som går over lengre tid gir rom for dypere læring og større utvikling. Det kan også virke mer motiverende, spesielt når FÅ EN GOD OPPSTART! – Vi mener at nøkkelen for å få sving på ting er å ha et oppstartsmøte hvor dere legger en plan for semesteret og blir enige om ambisjonene. Bli enige om hvor mange møter dere skal ha og når, og legg en plan for hvem som skal ha ansvar for hva. FOTO: JARDAR GRILSTAD konkrete målet er lettere å se. Eksempler: Å ta et fordypningsmerke sammen (noen kan tas på én kveld), dra på en båltur, ha filmkveld, sy merker på speiderskjorter eller leirbålskapper, eller prøve klatring. Jo mer dere gjør sammen i roverlaget, desto morsommere blir rovertida. KORTE OG ENKLE AKTIVITETER ... – Noen liker å ha korte og ukompliserte aktiviteter med lav terskel for å bli med. De er enkle å slenge seg med på, og du må ikke forplikte deg til å møte opp på alle roverlagsmøter. Rovere har ofte en travel hverdag med både skole og jobb. Ikke alltid går tidskabalen opp. Da kan det være fint med et tilbud som du kan delta på når du har tid. Med lavterskeltilbud mener vi at noen har tatt på seg ansvaret og ordnet alt på forhånd, slik at de andre bare trenger å komme. – Siden dere jobber med et tema i en kort periode, kan dere se egen progresjon kjappere, og det roverlaget jobber sammen for å få til noe kult. Ved å måtte arbeide sammen i roverlaget over lengre tid, blir dere bedre kjent og utvikler gode samarbeidsevner. – Å forplikte seg til større prosjekter i roverlaget eller i kretsen kan bidra til å skape et bedre samhold enn et kortsiktig prosjekt som man ikke har samme forpliktelse til. Det som kan være litt utfordrende med større prosjekter, er at suksessen er avhengig av at de fleste møter opp gang etter gang og er villige til å gi av seg selv. Eksempler: Å lage en kniv, planlegge og gjennomføre et kretsarrangement ved bruk av prosjektmetoden, eller lage roverbule på speiderhytta. BONUS: ÅPNER FLERE DØRER Å strekke seg litt lengre enn du er vant til er forresten en glimrende måte å få flere muligheter på i rovertida. Plutselig er det ikke bare speideraktivitetene i egen gruppe det handler om: – Mitt første langvarige prosjekt var å være prosjektleder på en roverombudssamling, forteller Andreas. – Det ga en utrolig mestringsfølelse, og det åpnet også opp en ny dør til nasjonale arrangementer, der jeg finner motivasjon og glede. v SM A RTE TIP S › Inviter til et hyggelig plan leggingsmøt der hele rove e rlaget får bidr a med forslag og idee r. › Sjekk ut ar rangementer som kommer: Rov erstevnet (vår ) og roverfemkam pen (høst) er årlige nasjonale rove rarrangemen ter. I 2026 blir det roverl eir. Husk kret s- og lokale arrangemen ter også! › Bruk Speide rbasen som inspirasjon til aktiviteter, turer og mer ker. Bruk filteret “Rover ”. Det finnes mye forskjellig de re sannsynlig vi s ikke har tenkt på! › Koster det kroner? Snak k med gruppeledels en om penger til roveraktivite ter, for eksem pel fra Frifond! 37

BLI EKSPERT Mål: F-11, 12 TEKST: AMALIE HALLELAND І FOTO: JON FURRU Hypotermi og hvorfor det er så kaldt å være våt Den som er mett og varm og kler seg etter både temperatur og vind, har mye lettere for å holde varmen på tur en kald dag. Dessuten er det smart å ha med utstyr til å forebygge nedkjøling hvis uhellet er ute på tur i fjellet. OM HY POTERMI r kroppens Hypotermi oppstår nå ler under 35 kjernetemperatur fal ver i et forsøk grader. Kroppen skjel opp igjen, men på å varme seg selv turen faller ned hvis kroppstempera er skjelvingen og mot 30 grader, stans . På dette stadiet bevisstheten svekkes e å kle av deg. kan du faktisk begynn tenker klart, og r Du tenker ikke lenge raturregulering pe kroppens evne til tem peraturer under er dårligere. Ved tem e bevisstløs. 30 grader blir man oft levd nedkjøling helt Mennesker har over n det er mulig bare ned til 15 grader, me le forhold. under veldig spesiel 38 | SPEIDEREN #4.2024 FOTO: AMALIE HALLELAND Å sjekke gradestokken for å finne ut hvor kaldt det er ute, er en enkel sak, men det kan være stor forskjell på «reell temperatur» og «opplevd temperatur» (se tabellen på neste side). Vinden er avgjørende for hvor kaldt vi opplever at det er. Faren for hypotermi, nedkjøling av kroppen, øker med økende vindavkjøling (lavere opplevd temperatur). På tur i vinterfjellet må vi forstå hva værmeldingen sier oss og kunne forebygge hypotermi. HVORDAN FOREBYGGE NEDKJØLING PÅ VINTERTUR Det aller viktigste er å holde deg tørr. Våte klær og sko suger energi ut av kroppen din. Les om hvorfor på neste side. I tillegg må du få i deg nok mat og drikke, det er «brensel» for kroppstemperaturen din. Pass også på å gå på do, for du sløser faktisk med energien hvis du må holde på varmen i noe kroppen skal kvitte seg med. Deretter handler det om å kle seg lag på lag. Når du velger plagg, tenk på hva slags aktivitet du skal drive med og værforholdene. Fukttransport, isolasjonsevne, vannsøyle og vindtetthet er viktige stikkord. Kan du klare deg med luftige plagg, øker det komforten din så lenge det ikke regner eller kommer våt snø. «EN ULYKKE KOMMER IKKE ALENE» Ofte kommer hypotermi på toppen av en ulykke eller et uhell. Hvis noen plumper og blir våt, blir tatt i snøskred eller skader seg på tur i vinterfjellet, er hypotermi et Ha respekt for kraftig vind og kulde. problem som må tas like alvorlig som selve hendelsen. Derfor er det ekstra viktig å unngå uhell og ulykker når det er kaldt. Reduser risikoen i aktivitetene og sørg for muligheter for å skjerme og varme opp den som har vært utsatt for ulykken. Hvis den skadde må holde seg i ro til hjelpen kommer, vil liggeunderlag og sovepose være viktig. Telt/ vindsekk og gjerne varmeflasker eller en brenner i teltet gjør en stor forskjell i ruskevær.

Vindstyrke (m/s) Svak vind Kort oppsummert: Gode sikkerhetsrutiner og ferdigheter som reduserer risikoen, pluss riktig erfaring og utstyr som reduserer konsekvensene, er viktig for å holde kroppstemperaturen oppe. HVORFOR ER DET SÅ KALDT Å VÆRE VÅT? Når vi beveger oss og blir varme, svetter vi mer. Svette er først og fremst vann. Slutter vi å bevege oss, blir vi fort kalde når vi er svette og den opplevde utetemperaturen er lav. Det er ikke egentlig kaldt å være våt, det vet den som har gått med våte ullsokker med Lufttemperatur -5o -10o -7 -13 5o 4 1,5 0o -2 -15o -19 -20o -24 -25o -30 -30o -36 3 3 4,5 -3 Lett bris 2 -9 -15 1 -6 -7 -26 -14 -33 -45 0 -20 -38 10,5 -13 -32 Frisk bris -7 -25 -43 0 -19 -37 9 -12 -31 -41 7,5 -24 -35 Laber bris -18 -29 -39 -12 -23 -33 -5 -17 -27 1 -11 -21 6 -4 -20 -39 -27 -46 -33 -40 -47 Liten kuling Stiv kuling Sterk kuling Liten storm Vindavkjølingsindeksen: Tab og vindstyr ke. 12 -1 13,5 -7 -14 -1 -21 -8 -15 -27 -21 -34 -28 -41 -35 -48 -42 -48 15 -1 16,5 -8 -15 -2 -22 -15 -29 -9 -16 -30 -23 -37 -50 -2 -23 -43 19,5 -16 -36 -49 -9 -29 -42 -2 -22 -35 18 -9 -30 -43 -37 -50 -44 -51 -51 21 -2 22,5 -9 -16 -3 -10 -23 -30 -10 -17 -31 -44 -3 -24 -37 24 -17 -24 -38 -31 -45 -38 -52 -45 -52 ellen viser hvordan vindavk Svakt ubehag, kle deg var jølingen var ierer med tem per atur mt. Ubehag, Fare for frostska der ved lengre opphold ute n passende beskyttelse. Kle deg var mt, vindtette ytte rplagg, lue, votter, skjerf/h als Fare for forfrysning. Bar hud kan fryse i løpet av minutte r. Kle deg var mt, hel st flere lag vindtett tøy. Dekk all bar hud, vær i bevegelse hele tiden. Vær klar til å begrense elle r avly se uteakti viteter. Se hele tabellen her: Kilde: yr.no plastpose rundt oppi skoene. Det beste er å regulere kroppstemperaturen ved å ha på passelig mye klær, slik at du unngår å bli altfor varm og svett, men av og til skjer det likevel. Du blir kald når vannet fordamper fra huden og klærne dine. Når du er våt bruker kroppen mye energi på å gjøre om vannet på huden og i klærne til vanndamp. Dette er veldig energikrevende, faktisk fem ganger mer enn å varme vann opp fra null grader og til kokepunktet. Energien kommer fra kroppen din, og dermed du blir kald. For å forhindre dette kan du enten ta på et tett plagg, sette deg inn i en vindsekk, eller, alle helst, skifte ut våte plagg med tørre. Har du ikke tørt skift, prøv å forhindre at vannet fordamper. Hvis du kan lage en tett barriere utenpå de våte plaggene, stopper fordampingen. I tillegg blir du skjermet fra vind, og mer av energien du stråler ut kommer tilbake til deg. Vil du vite mer? Lesetips: Boka «Hvorfor er det så kaldt å være våt?» av Randulf Valle. v 39

UTFORSK INTERN ASJONA LE MULIGHETER ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: TROND ARILD REIERSØLMOEN Reis, rover! Leir, kurs, verv og opplevelser finnes det mange av for den som vil få internasjonale speidervenner, lære og oppleve noe nytt: På Kandersteg har flere norske rovere vært «Pinkies». Gjøvik er reisemål for mange speidere, rovere og ledere neste sommer, men det er mye å velge blant hele året for den som vil oppleve noe nytt, sammen med rovere fra andre land. Rover Miriam Nerheim er leder for Internasjonal komite og minner andre rovere på noen av de mange aktuelle speideropplevelsene utenfor Norge: – Rover Scout Moot i Portugal er nok den største internasjonale roverleiren neste sommer, men både i England og Tyskland er det muligheter til å delta på internasjonale leirer i 2025. RIMELIG LEIR I TYSKLAND – En av dem er Intercamp, en årlig internasjonal leir i pinsen for speidere mellom 11 og 16 år fra hele verden, men er du over 18, kan du være med som stab, forteller Miriam. Tyskland er vertsland for 40 | SPEIDEREN #4.2024 Intercamp i 2025. Leirstedet er lille Baumholder, mellom byene Trier og Kaiserslautern. Det koster bare 25 Euro å delta, men alle, både deltakere og stab, sørger selv for reise, telt og mat på leiren fra fredag til mandag. ET OPPHOLD SOM PINKIE? – Går du siste år på videregående og lurer på hva du skal gjøre til høsten? Å ta et verv som frivillig på et speidersenter er en perfekt mulighet for rovere som planlegger et friår, oppfordrer Miriam. Verdensspeidersentrene, særlig WAGGGS sine i England, Sveits, India og Mexico, pluss Kusafiri som rullerer mellom afrikanske land, har arrangementer hele året. Vil du besøke et av dem, er det fullt mulig og veldig moro! – Det kan minne om en kombinasjon av folkehøyskole, jobb og reising, med speiding som ramme. Du slipper å ta opp lån til skolepenger, du får kost og losji og opplevelser i et annet land. Mange som har gjort dette har fått venner og minner for livet, sier Miriam. På Kandersteg speidersenter i Sveits har flere norske rovere vært frivillige de siste årene, eller «Pinkies» som de kalles. v Alle tilbyr overnatting og opphold for speidere. Du kan ta del i spennende og nye aktiviteter, besøke steder i nærområdet og oppleve internasjonal speiding.

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Friluftslivets år 2025 – En feiring av naturen med speiderne i front Friluftslivets år 2025 er en gyllen anledning til å feire, løfte frem og videreutvikle friluftslivet både i Norges speiderforbund og i resten av Norge. Som speidere har vi en unik mulighet til å ta en aktiv rolle i dette nasjonale initiativet, ved å vise at vi er ekspertene på det enkle, bærekraftige og organiserte friluftslivet. år-kransekaka blir landsleiren på Gjøvik – markeringsårets største arrangement med friluftsliv som ramme. I 2025 kan vi kanskje invitere flere med ut i skog og mark, på fjell og sjø. Ved å arrangere turer, leirer og aktiviteter gjennom året, kan vi være inspirasjonskilder og ledestjerner for alle som ønsker å oppleve friluftsliv på en trygg og inkluderende måte. Speiding handler som vi vet om mye mer enn friluftsliv. Men kanskje det er nettopp gjennom friluftslivet at nye medlemmer rekrutteres og i denne rammen de oppdager alt det andre som er så fint med speiding. Speiderbevegelsen har alltid hatt naturen som et sentralt element, og friluftslivet ligger dypt forankret i våre verdier. Friluftslivets år gir oss muligheten til å sette ekstra fokus på dette, og vi kan kanskje ha dette litt ekstra i tankene når vi setter opp terminlista og planlegger aktiviteten vår. For selv om vi er eksperter, så blir vi aldri utlært i alt friluftslivet har å by på. Og toppen av Friluftslivets Gjennom Friluftslivets år 2025 skal vi speidere være med på å gjøre naturen tilgjengelig for flere, og vise at friluftsliv ikke trenger å være komplisert eller dyrt. Vi skal vise folk at små eventyr i nærområdet kan gi store opplevelser, og samtidig bidra til at flere opplever gleden av å være ute. Dette året er vårt år til å skinne som naturens beste ambassadører! Godt Friluftslivets år! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsninger på Hodebry på side 12: G Å J E R V Y P S P U R V A R Ø Y S K A T T V T Ø I U S P E K K H O G G E R U P K A H R E H B R U L Y L E E S A F M A D E W G E V D K O V A G R E V L I N G U O L Ø P R E I N S D Y R M R I R U I V B E V E R G U N K N R V M Å P A D D E M O S K U S U T L Y M I P O F I B A Y S I R Å D Y R R O T E R B V C I T A O M M Å R T X K A T T U G L E MÅR BEVER GREVLING GAUPE RØYSKATT EKORN REV HARE ELG RÅDYR KATTUGLE PADDE SPURV HAVØRN SPEKKHOGGER REINSDYR ULV JERV MOSKUS MUS OTER 41

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: MAGNHILD HUMMEL Speider mot toppene Karoline Syversen (26) i landsleirkomiteen trives best over tregrensa. Og hun har ingenting imot å feire nasjonaldagen på en fjelltopp. roverstab reiste hun opp et par dager før gruppa si. Konteineren med utstyr var kommet fram, og der lå teltet hennes – men nøkkelen til konteineren lå igjen i Skien. Da ble løsningen å låne plass i et annet telt. Var du innom vaffelteltet på Roverway i Stavanger i sommer, der man fikk informasjon om Speidernes landsleir 2025? Da hilste du kanskje på Karoline Syversen. Hun er nestlederen for etatsstøtte, en etat litt på siden av de andre. Men før hun kom så langt, ble hun på kort varsel kastet inn som leder på en såkalt path i forkant av Roverway. Turen var i Trollheimen, med deltakere blant annet fra Malta, Romania og Sverige. Det gikk ikke helt som planlagt – delvis på grunn av været. Og gjengen fikk ikke fullført turen slik den var lagt opp. – Men ingen havnet på sykehus, og ingen ble hentet med helikopter. Og da får vi være fornøyde. Alle kom fram, sier Karoline og ler. GODE MINNER FRA BODØ Stavanger 2013 var Karolines første landsleir. Men det er Nord 2017 i Bodø som virkelig betyr mye når hun tenker tilbake. Som – Jeg hadde aldri opplevd det fellesskapet sånn på nasjonalt nivå før jeg kom til Bodø, forteller hun. – Plutselig kjenner du folk over hele landet. Det er jo helt magisk. Tenk å kunne gå inn i et rom, og du kjenner ingen ordentlig, men du kjenner dem samtidig, liksom. Det er jo kjempedeilig. HELST I HØYDEN – Jeg bruker stort sett alle mine fire-fem uker ferie over 1 200 høydemeter. Det må helst være godt over tregrensa for at jeg gidder å være der. For da er det litt mer vind og litt mer røft terreng. Unntaket er, naturlig nok, speiderleir, som sjelden er på den høyden. Karoline drar på tur så fort hun har mulighet til det. Tre ganger har hun feiret 17. mai på Snøhetta, sammen med Trondheim studentspeidergruppe (TSSG). – Du eier hele Norge på 17. mai. Det er magisk! Den virkelige sansen for fjellturer fikk hun i 2018 da hun deltok på Explorerer Belt, blant annet i fjellkjeden Pyreneene, som ligger i Andorra, Spania og Frankrike. – Det var jo det som var min første langtur og der det begynte. Det var der jeg lærte hva det vil si å gå to-tre mil om dagen og bestige 3 000 høydemeter. Det er takket være speideren at jeg kan gjøre det. LÆRTE OM PROSJEKTER I SPEIDEREN Til daglig er Karoline veiplanlegger. Hun lager 3D-modeller og beregner ting som hvor mye stein og asfalt som trengs for å bygge en vei. Å jobbe med prosjekter lærte hun i speideren. – Speideren var en fin inngangsport til arbeidslivet, og så har arbeidslivet vært et fint påfyll til speideren. For sju år siden kjøpte hun seg hus i Skien. Det pusser hun fullstendig opp. En fin avveksling fra både jobb og speider, forteller hun. – Jeg har et mål om å bli ferdig når jeg er 30. Så da blir det i 2028. LØPETUR PÅ MORGENEN Når tusenvis av speidere samles på Gjøvik neste sommer, er Karolines mål å få sett mest mulig av landsleiren. Og det ganske ofte. Det skal hun få til sammen med leirsjef Fredrik Rossow. – Jeg har et mål om å være med Fredrik på morgenløping hver eneste morgen. Det er sånn 4–5 kilometer rundt hele leirområdet, forklarer Karoline Syversen. v 43

MIN NÆRMESTE LÆRINGSSONE Det jeg med litt støtte er klar til å lære. DET JEG KAN uten hjelp fra andre. Jeg er i min komfortsone. DET SOM ER FOR VANSKELIG Jeg gir opp og får panikk – kjemp, frys eller flykt! på det jeg kan og gjør. Hvis jeg får utfordringer innenfor denne sonen, opplever jeg det som enkelt og ikke krevende. Jeg klarer å løse det selv, og følelsen av mestring er kanskje ikke engang til stede. Dette er gjøremål og oppgaver jeg tar for gitt at jeg kan. I den gule sirkelen er utfordringen større. Dette omfatter alt jeg ikke er sikker på at jeg greier, men som jeg med litt støtte faktisk kan få til likevel. Når jeg har klart en slik oppgave, kjenner jeg på en mestringsfølelse. Jeg vet at neste gang jeg skal gjøre noe liknende, kan jeg klare det selv. Det er den gule sonen som er den nærmeste læringssonen min, forklarer Vygotskij. Her har jeg lært noe. Det kjennes bra. Utfordringen kan også bli så stor at jeg absolutt ikke kan løse den, ikke engang med hjelp og støtte. Jeg blir kanskje redd eller bekymret allerede i forkant og merker at kroppen begynner å gå i alarmberedskap. Denne fryktreaksjonen gjør meg skikkelig PA N IK K S O N E N utilpass og da har vi situasjonen som er beskrevet innledningsvis. Aller mest har jeg bare lyst til å forsvinne fra hele situasjonen, Da er jeg ikke langt unna å reagere med panikk. Er jeg først der, vil kroppen reagere med "frys, kjemp eller flykt". En person i panikk mister evnen til å motta og forstå informasjon. Nå opplever jeg ingen mestringsfølelse, tvert imot kjenner jeg at jeg mislykkes. Dette er ingen god situasjon, og den vil jeg helst unngå å måtte stå i igjen. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen? GRØNT ER MEST BEHAGELIG, GULT GIR STØRST UTBYTTE Vi har alle en grønn, en gul og en rød sone, men vi er ikke like når det gjelder dette. Jo flere ganger du har opplevd å være i den røde sonen, desto mindre er gjerne din gule sone. Du har mistet troen på deg selv og tror ikke du kan noe særlig. Med én gang du får en utfordring, havner du i rød sone og får kanskje panikk, for du vil for all del ikke være der. Jo flere ganger du har vært i den LEV VYGOTSKIJS MODELL for den nærmeste utviklingssonen gule sonen og kjent på mestringen, desto større er tilliten din til at dette kan du og dette skal du få til. Selvtilliten vokser når du opplever å lykkes med de ulike utfordringene. I SPEIDERHVERDAGEN OG ELLERS Ta med deg denne modellen inn i speiderhverdagen din og i andre situasjoner. Bruk forståelsen din av modellen på deg selv og på dem du omgir deg med, barn som voksne. Vær nysgjerrig på menneskene rundt deg og hvordan de best lærer. Husk at det er absolutt ingen som vokser når de er i den røde sonen. La oss alle prøve å være i den gule sonen litt oftere og huske på at vi kan gjøre mye for å hjelpe hverandre der. Da vokser vi, sammen, og hver og en av oss kjenner oftere på den gode mestringsfølelsen. Speiding skal være gøy og utviklende for alle. v Lykke Juhler er utdannet spesialpedagog og har arbeidet med både barn og voksne med ulike diagnoser. Hun har bakgrunn fra De grønne pigespejdere i Danmark og er rådgiver og landsleiransvarlig ved forbundskontoret. 47

FRILUFTSLIVETS ÅR 2025 TEKST: SILJE KROKEN OG KSENIA SAZONOVA І FOTO: MADS ANKARSTRAND Eventyr i sikte for flere I 2025 er det Friluftslivets år. Målet er at alle barn og unge skal få gode opplevelser i naturen. Det er planlagt fem nasjonale friluftsmarkeringer i løpet av 2025. Aktivitetene knyttet til dem skal skje i de norske friluftslivsorganisasjonene, blant annet hos oss. Bli med på å spre friluftslivsglede til andre gjennom hele året! APRIL-SEPTEMBER Hele Norge speider I disse månedene er det lagt opp til markeringer som hver JANUAR friluftslivsorganisasjon tilpasser til sin virksomhet. Vi kaller det Hele Norge båler «Hele Norge speider». Vi åpner med flammer og Med åpne rekrutteringsdager som St. Georgsdagen, speidergnister 18. januar! Den deilige dager og en skolestartskampanje vil det være gode muligheter stemningen rundt leirbålet vil vi for å invitere flere barn med på aktivitetene våre. Kanskje skal vi at flere skal få kjenne på. ta dem med på treklatring? Padling? Spikking? Seiling? Ekstra I januar 2025 er bålet samlingsmoro er det om foreldrene også får sansen for det vi holder på med, og får lyst til å bli med. punktet for alle friluftslivsorganisasjonene, så her er vi mange som brenner for samholdet! OKTOBER Hele Norge sammen på tur Å være i naturen betyr mye for vår mentale helse, SEPTEMBER og i oktober vil vi bidra litt ekstra til at flere får Hele Norge sover ute oppleve den effekten. Hver uke får vi i gode opple- Husker du dine første overnattinger ute? velser i nærnaturen sammen med andre speidere. I september har du muligheten til å gi Det skaper tilhørighet og bidrar til livskvalitet. La andre slike opplevelser. Tenk at vi kan oss invitere flere med ut! Hva med en lavterskel bidra til minner for livet for noen som ikke oppdagelsestur eller et rebusløp i nærmiljøet, eller er vant til å sove i telt, gapahuk eller en åpen-speiderhytte-dag i forbindelse med 10. hengekøye! Friluftlivets uke og #nattinaturen oktober, verdensdagen for psykisk helse? i begynnelsen av september er et ypperlig tidspunkt for å gjøre nettopp dette. HELE ÅRET Hele Norge lager mat ute Mat knytter folk sammen, og i Friluftslivets år ønsker vi å bruke mat som møtepunkt. Kan hende er det noen i nærområdet deres som er suverene til å lage pakistansk mat, eller hva med vietnamesisk? Inviter noen med en annen kulturell bakgrunn til å lage mat sammen med dere ute på tur, oppdag nye og spennende turretter og bli kjent med andre kulturer! Bli inspirert av «Turmat fra hele verden» på turmat.no. En av oppskriftene har speiderkokken testet, se side 16 og 17. 48 | SPEIDEREN #4.2024

Bli med og søk om støtte DESEMBER 5. desember er Frivillighetens dag, og med den avslutter vi Friluftslivets år 2025. Dagen markeres mange steder. Dette er en fin mulighet for å gjøre ekstra stas på lederne i gruppa. Hva med å be foreldrene om å være vertskap for en lederfeiring helt på tampen av et innholdsrikt og inspirerende år? Takk for en flott innsats i 2025! SPEIDERNES LANDSLEIR 5.–12. JULI Speidernes landsleir er vårt viktigste arrangement i 2025. Selvfølgelig vil vi ha mange besøkende for å vise oss frem! På leirtorget vil det for eksempel være mulig å få servert en fristende matbit og noe å drikke, slik det sømmer seg når en får gjester! Det skal også være programtelt med åpne aktiviteter for besøkende. Skikkelig stas! Vi håper at landsleiren også åpner for nye samarbeid med andre organisasjoner. Sammen er vi sterkere! Friluf tslivets år 2025 byr på mye gøy og gir knallbra muligheter til å vise oss frem og bli enda flere speidere. Søk om støtte til de lokale markeringene! Vi håper at alle speidergrupp er har lyst til å være med på min st én av markeringene lokalt. Dere kan få gratis profilerings- og akt ivitetsmateriell til bruk på arr angement et og seinere. I tillegg til dette ma teriellet kan alle grupper enkelt søk e om penger fra Norges speiderfo rbund til innkjøp av utstyrspakker til lokale arr angementer under Friluf tslivets år 2025: › Vil dere lage et dagsarran gement i rammen av en eller flere av de fem markeringene, kan dere søk e om støtte til «Åpen dag»-pakk a. Støtten er på 5 000 kroner og utbetales maks én gang per gruppe som får tilslag på søknaden sin. › Vil dere lage et arr angem ent med overnatting for ikke-speider e, kan dere søke om støtte til «Å pen tur»-pakka. Støtten er på 10 000 kroner og utbetales maks én gang per gruppe som får tils lag på søknaden sin. Velg én pakke: Speidergrup pa velger om den vil søke enten om Åpen dag- eller Åpen tur-pakke . Mer informasjon om utstyr spakkene og hvordan man søker kom mer om kor t tid. Følg med på speidin g.no og nyhetsbrevene våre på e-p ost. Se også Norsk Friluf tsliv sin side friluftslivetsar.no for mer informasjon om hva som skal skje i hele landet i 2025. 49

SPEIDERLIVET TEKST: FRED C. GJESTAD І FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Baden-Powell ville følt seg hjemme på Roverway «Jenovo Tukki Tukki. Jenovo Tukki Tukki.» Guttene synger de tre enkle ordene, mens jentene synger en annen slovensk strofe. På en gressplen utenfor speiderhuset på Årnes går 100 ungdommer rundt i ring, i en rytmisk og samstemt bevegelse, mens de er med på den slovenske leirleken. Det er internasjonal aften og alle bidrar med en aktivitet fra sitt land. Det er slutten av juli. Været viser seg fra sin beste side når solen går ned over tjernet «Veslesjøen». Jeg skal innrømme at jeg blir rørt når jeg ser samholdet mellom speidere fra hele Europa (og Australia). BYGGE MENNESKER Denne kvelden går mine tanker både til at Roverway er første store europeiske leir siden koronapandemien og invasjonkrigen i Ukraina, og til at det samtidig går en så tydelig historisk linje tilbake til den første speiderleiren på Brownsea Island i 1907. under Roverway, og gjennomføringen av «path» var utvilsomt høydepunktet. For uinnvidde: «Path» var en minileir med ulikt tema som ble gjennomført på en rekke steder over hele landet, før de flere tusen roverwaydeltakerne fra 38 land møttes til felles leir ved Stavanger. Én ting er å se samholdet, praten rundt måltidene, gleden ved å utforske norsk natur og de personlige opplevelsene den enkelte sitter igjen med. Det som virkelig slår meg er hvordan dette viser at vi er en bevegelse og ikke en organisasjon. At vi er opptatt av å bygge mennesker og samfunn, framfor byråkrati. Vi vil bygge på vennskap framfor å rangeres som vinnere eller tapere. Dette opplever vi som speiderledere hver eneste dag og på hver leir. Det er ikke spesielt for Roverway. I sommer fikk jeg gleden av å bidra Fred C. Gjestad er s-Årnes troppsassistent i Ne rnalist. jou og e speidergrupp skrive n ha vil I SPEIDEREN et liv er eid sp petiter om ers sett fra en speiderled kt. synspun 50 | SPEIDEREN #4.2024 FOREBYGGE KRIG OG KONFLIKT Når jeg står på gressletta og ser på ungdommene fra ulike nasjoner som står skulder mot skulder, er det et større perspektiv som slår meg. Når 100 ungdommer fra hele Europa koser seg sammen, er det en over 100 år lang tradisjon de har med seg. Der på gressletta blir tankene mine dratt til slagmarken i Ukraina. Og da spesielt hvor viktig dette øyeblikket er for at krig og konflikt ikke skal få spre seg. For er det noen bedre måte å forebygge krig og konflikt på, enn at ungdom blir kjent med hverandre? I lys av det som skjer i Europa kan vi med rette si at speiderbevegelsen også er en fredsbevegelse. Jeg tror at dersom vår grunnlegger Robert Baden-Powell hadde vært til stede den julikvelden på Veslesjøen, ville han kjent seg hjemme. For dette var i tråd med den bevegelsen han etablerte. En bevegelse av unge som sammen ønsker å skape et bedre samfunn. v

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. NSFs Hederstegn SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Mottakeren må ha vært medlem i Norges speiderforbund i minst åtte år, og ha utført oppgaver på minimum krets- eller korpsnivå. › Eirin Anthun Kleiven, tildelt av Frelsesarmeens speiderkorps › Geir Ove Høgberg, tildelt av Frelsesarmeens speiderkorps MEDLEMSKONTINGENT ÆRESKNIV › Robert Jonassen, tildelt av Mjøndalen MSK speidergruppe Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. MEDLEMSNUMMERET DITT Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. Stifinnere › Adrian Bjørnerud, Nedre Eiker FA speidergruppe › Olav Rutledal, Søreide speidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. Vandrere › Ingvill Høibø Slotsvik, Tasta speidergruppe › Ivar Søstrand Bu, Rjukan speidergruppe › Lars Søreide Restad, Søreide speidergruppe › Natalie Lyslo-Heimark, Søreide speidergruppe › Oda Larsson Haugsdal, Søreide speidergruppe SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! Rovere › Amanda Marie Grimseid, Kviteseid MSK speidergruppe › Simen Nybro, Søreide speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 51