SPEIDEREN #3 2024

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Gøy med kastanjer. ....................8 Patruljedyret: Pinnsvin. ........... 10 Ta et merke: Stjernekikker...... 14 Nye reklamefilmer................... 15 TROPP På filmpremiere med Mia og Balder........................... 16 Speiderkokken: Spagetti à la høsten . .................................... 18 NM i speiding: Vant, selv om de nesten mistet hodet. .......... 23 Ta et merke: Demokrati........... 24 Hvor skal merkene sitte på skjorta? ................................... 25 ROVERLAG – En drøm å samarbeide med . ........................................ 31 En smakebit fra leirmenyen..... 32 Bli med på maurleir................. 33 På eventyr med forhåndsoppgaver.................... 34 Ta et merke: Inkludering. ........ 36 Spektakulære Roverway!......... 37 Bli med på Moot i Portugal. ..... 40 Masse friluftsglede i 2025........ 41 Portrettet: Konrad Åsnes......... 42 Seks tips til suverene speiderdager............ 46 Gruppedrift: – Uten dem er vi fortapt........... 48 Hurra for de gode hjelperne! – Kan dere ikke skrive en sak om de gode hjelperne våre? fikk jeg spørsmål om, og det kan vi, så klart! Du kan lese den på side 48 og 49. De gode hjelperne er foreldreforeningen, hyttelaget, kassereren, dugnadsgjengen og mange andre. De bidrar solid til at hjulene går rundt i de speidergruppene som er gode til å benytte seg av slike ressurser. De vasker, snekrer, maler, teller, regner, grubler, sorterer, kløyver, stabler, baker, koker, tørker, kjører, lemper, rydder, skaffer og mye mer! Med engasjementet, kunnskapen og ferdighetene sine er de med på å sikre et godt speidertilbud i nærmiljøet sitt. De avlaster speiderlederne og legger til rette for enda bedre speidereventyr for barn og unge. Kortnytt..................................... 3 Hodebry og vitser..................... 12 Premiequiz .............................. 30 Speidersjefens hjørne ............. 50 Heder & ære. .......................... 51 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #3.2024 Inviter gjerne flere gode hjelpere med opp i «skipet» deres, slik Askeladden gjorde, så det blir et enda bedre eventyr for alle. God speiderhøst! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Kort oppsummert gjør de en uvurderlig jobb som frivillige! Til gjengjeld får de del i et inspirerende og meningsfylt fellesskap. Som en FASTE SPALTER Peffens hjørne......................... 20 av dem jeg snakket med om dette sa: «Det er utrolig gøy å være med i et fellesskap der alle vil bidra. Og så er det fantastisk å se den gleden du er med på å spre!» FOTO: ALEXANDER VESTRUM LANDSLEIR Bli med på JOTA-JOTI. ............. 28 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Speiderne Henrik (13) og Daniel (15) på korpsleiren Faros 2024 i sommer. Foto: Reidun Hagir Bilstad Trykk: Aksell Opplag: 14 450 Redaksjonen avsluttet: 28. august 2024 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Anne Haukland, Flu Hartberg, Heidrun Sunde Stokke, Helge Rosbach, Karen S. Paulsen, Markus Fagerholt, Miriam Bergan, Miriam Nerheim, Regine Skogmo Grøtte, Runar Sørensen Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden

FOTO: TATIANA KRAUSE Gjøvikspeidere holder Mjøspromenaden ren – Vi har mistet støtten, men gjør dette litt av goodwill. Det er viktig å vise hvor viktig det er å plukke søppel, sier Bjørn Roger Nymoen Jensen. Han er gruppeleder i Gjøvik speidergruppe. Gruppa har i over 20 år fått betalt av Gjøvik kommune for å plukke søppel langs Mjøspromenaden før 17. mai, skriver Gjøvik Avis. Men nå har kommunen fått automatiserte søppelkasser som sier fra når de skal tømmes. – Men vi tror ikke at søpla forsvinner av seg selv, sier Bjørn Roger. FOTO: TORBJØRN AURVÅG - GJØVIKS BLAD Kommunen opplyser til lokalavisa at det kan være aktuelt å vurdere en ny avtale om ryddedugnad senere. v Speidere fikk se tegnemester Øistein i aksjon – Både store og små speidere lot seg rive med og begeistre av Øisteins tegnekunster, skriver lederne i Birkenes speidergruppe i Sørlandet krets. Gruppa hadde tidligere i år besøk av Øistein Kristiansen, kjent fra «Øisteins blyant». Dette kom i stand ved hjelp av integreringsmidler fra fylket. I opplegget har Birkenes speidergruppe og det lokale læringssenteret blant annet samarbeidet om et kunstprosjekt. – Øistein er gammel speider selv, og besøket hans i april i år var prikken over i-en, forteller lederne i gruppa. v Korpsspeidere fra hele landet på Lista små r vi notiser om Her presentere ell rt Fo . rhendelser og store speide vært re er med! Har de oss hva du driv ige? enom det vanl på en tur litt ut m er so e no har gjort Kanskje dere nnet? fu am til i lokals blitt lagt merke en kort tekst til Send bilde og vner kanskje det ha SPEIDEREN, så eiding.no i bladet: kk@sp 4 | SPEIDEREN #3.2024 Vedbjørn er speider i Lista MSK speidergruppe. Den lokale gruppa hadde 24 deltakere med på leir. Totalt deltok 600 speidere. Normalt holdes korpsleiren hvert fjerde år. Men på grunn av koronapandemien ble 2020-leiren avlyst. Dermed var det første gang på hele åtte år at korpsspeiderne hadde sin egen leir. I neste nummer av SPEIDEREN kan du se flere bilder fra leiren. Gled deg! v FOTO: FRIDA RUGLAND FALKUM - LISTER Tips oss – Best! sier Vedbjørn Pedersen på 11 år (midt på bildet). Han beskriver overfor lokalavisa Lister24 hvordan det var å være på leiren Faros 2024. Dette var den felles leiren til de fem korpsene i Norges speiderforbund i går. Leiren ble holdt på Lista i Agder.

FOTO: REIDUN HAGIR BILSTAD se? Tom Crui Emine fikset premie til Flekkerøys sjøspeidere Speidere i «Mission: Impossible» -stil ned fjell – Jeg følte meg skikkelig som Tom Cruise da han løp ned Burj Khalifa, sier Jonas, og tenker på Mission: Impossible-filmen der Cruise tar seg ned på utsiden av verdens høyeste bygning. – Nei, bare to og en halv meter. Jeg har sikkert hoppet fra det dobbelte, sier hun. v Sjøspeider Emine (10) tok sats i Lillesand Finn og vinn NYSGJERRIG GJENG: Sjøspeidergruppen fra Flekkerøy ble mer og mer entusiastisk etter hvert som de skjønte hva som lå og duppet i sjøen. Gjør somm eren gladere HOPPET I DET: 10-åringen FINT DRIV: – Helt passelig temperatur, slo Emine tappert fast – på vei mot gevinsten! – Jeg syns det var en veldig gøy og skummel opplevelse, der man får testet ut grensene, forteller 15-årige Eilif Ommundsen. v FAKSIMILE FRA SE OG HØR – Dette er noe av det gøyeste jeg har gjort på speideren, sier Jonas Henriksen på 17 år. Han er speider i Songdalen FSK speidergruppe i Sørlandet krets. I sommer fikk flokken, troppen og roverne utfordret høydekrekken med rappellering de 18 meterne ned til havoverflaten fra en klippe i Ny-Hellesund i Søgne. Jonas var blant dem som gjorde det med selen bak fram – og dermed med ansiktet ned mot vannet. – Jeg så etter brennmaneter, men kysten var klar. Jeg hadde jo lyst å bade, så da var det bare å hoppe, forteller Emine Marie Samuelsen på 11 år. Hun hentet opp Se og Hørs berømte flaskepost fra vannet ved Lillesand i Agder. Inni flaska lå et reisegavekort på 10 000 kroner. Dette går til hele Flekkerøy BK sjøspeidergruppe. Emine forteller at hun ikke var redd for å hoppe fra dekket på speiderskuta «Strabo». fra Kristiansand viste seg som en ekte sjøspeider, hoppet uti - og satte kursen mot årets første flaskepost fra Se og Hør! ALLTID BEREDT – – FOR FLASKEPOST! T! Tøffe Emine viste at speidernes slagord slett ikke er en floskel. I Lillesand var hun superklar for årets første flaskepost! Sesongen er i gang! Se og Hørs flaskepost – med et lukrativt gavekort til en verdi av 10.000 kroner inni – har startet rundturen i Norges land. Hvem lar seg friste til å kaste seg etter gevinsten denne sommeren? I år startet turneen i en av Sørlandets perler, Lillesand. Og den lille røde og hvite flaskekjendisen fikk med ett mange nysgjerrige tilskuere, blant annet en hel delegasjon med unge sjøspeidere fra Flekkerøya. FORTSETTER PÅ NESTE SIDE JIPPI: - Dette ble et bra bad, stråler flaskepostvinner Emine – triumferende med sommerens første reisegevinst. FOTO: KSENIA SAZONOVA Pantorangen tok imot flasker i Follo – Det var gøy å lage Pantorangen, sier Alisa Olaisen. Hun er 11 år og speider i gruppa Langhus i Follo krets. Gruppa har i mange år samlet inn tomflasker til inntekt for speiderarbeidet. I år bestemte de seg for å gjøre noe nytt: De lagde egne panteautomater, blant annet den søte Pantorangen. – Jeg var usikker i starten, men da den var ferdig, ble den mye finere enn jeg trodde at den skulle bli. Og det var gøy at folk likte den, sier Alisa. Med panteautomatene hjalp speiderne til med å holde søppelet unna på 17. mai-feiringen. – Godt for speideren og godt for miljøet! Dette kalles vinn-vinn, slår gruppa fast. v 5

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Mål: S–6 En iggete liten øffing Den er veldig søt, men ikke så god å kose med, for den stikker! For noen år siden var dette dyret et kjent syn i mange hager. I dag er det ikke like lett å få et glimt av de små nåleputene. I Norge finnes det pinnsvin helt opp til og med Trøndelag, men de er vanligst på kysten av Sørlandet og Vestlandet. Der er vinteren mild og våt og sommeren fuktig. Det liker pinnsvinet. Verdens nordligste pinnsvin bor i Bodø! SNUSE HER OG SNUSE DER ... Når du og jeg legger oss på kvelden, våkner pinnsvinet opp for å spise frokost! Pinnsvinet har dårlig syn, men en veldig god snute. Derfor bruker det nattemørket til å luske rundt mens den snuser seg frem til maten sin. Fra det våkner fra dvalen sin om våren og til det går i dvale igjen på høsten må pinnsvinet passe på å spise seg fet. Det lever av snegler, biller, meitemark, slanger, fugleegg, fugleunger, mus og frosk og til og med frukt, bær, nøtter og sopp. Snakk om å være altetende! Fettet på den lille kroppen blir en slags «matpakke» for pinnsvinet gjennom vinteren. Når pinnsvinet svinser rundt i gresset, kan hjertet slå omtrent like raskt hos et menneske som løper, rundt 150 slag i minuttet. 10 | SPEIDEREN #3.2024 Men så snart det går i dvale, sparer pinnsvinet på kreftene. Hjertet slår bare fem slag i minuttet, og det piggete dyret kan puste så sjelden som én gang hver andre time. Kroppstemperaturen synker til bare fire grader for at pinnsvinet skal bruke minst mulig energi! PINNSVINVENNLIG HAGE Mange er altfor flinke til å rydde i hagene sine. Da finner ikke pinnsvinene høyt gress, løv og kvister til å lage vinterbolet sitt av. De samler sammen blader og langt gress som de «fletter» sammen til en hul ball med tykke vegger. FAMILIEN En pinnsvinmamma føder 5–10 unger hver gang – en eller to ganger i løpet av sesongen. De nyfødte er rundt fem cm lange, øynene er lukket, som hos katten. De er helt nakne, men har myke babypigger på ryggen. Etter seks uker får de stive pigger. Da forlater de mamma og søsken og reiser ut i den store, farlige verden for å bli kjent. Mange farer truer de bittesmå pinnsvinene. Det er bare ett av fem som overlever det første leveåret. La løv og gress bli liggende i en haug i et stille hjørne av hagen. På den måten får pinnsvinet en plass å overvintre. Kanskje du kan lage et lite tak av noen plankebiter og legge over løvhaugen så den ikke blir så våt? Pinnsvinet lager ofte vinterbolet sitt på et sted hvor det føler seg beskyttet; i et hagehjørne i høyt gress, inni en hekk, under en haug med løv og kvister, eller under en vedstabel. øta! Hallå, s

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Mål: F-6, 8, S-6 Stjernekikker Nå er kveldene mørkere igjen, og vi kan se opp og kanskje få øye på stjernene. Men én stjerne kan du faktisk bare se på dagen på denne tiden av året, nemlig sola. At sola er en stjerne er det nok ikke så mange som tenker på. Den er jo så annerledes enn andre stjerner, eller? Det er bare fordi den er så mye nærmere oss enn de andre stjernene. Dette får du vite mer om når du tar merket Stjernekikker. Men det er jo så mye mer å finne ut om stjernene, planetene og resten av verdensrommet! Flere steder i Norge kan du se nærmere på alt dette som er så langt unna. Er du i nærheten av et planetarium, er det gøy å ta en tur dit. Både Tromsø, Trondheim, Bergen, Sandnes, Sarpsborg og Oslo har hvert sitt planetarium. På Harestua solobservatorium kan du virkelig utforske stjerner og planeter, og der synes det det er kjempegøy med besøk fra speidere. Men hvis du vil dit, må du være tålmodig. De holder på å bygge om observatoriet, og det åpner ikke før til våren. USYNLIGE I MYE LYS Mye utelys og lys fra vinduer om kvelden gjør at det er vanskelig å se stjernene på himmelen. Ute på 14 | SPEIDEREN #3.2024 sjøen, på fjellet eller langt ute i skogen kan det være mange flere stjerner å se enn i byene og langs store veier. God tur ut i mørket! v KE T: R OG VIL TA MER H VIS DU ER BE VE . er på to stjernebild 1. Kjenn navnet en. n dem på himmel går rundt sola Tegn dem eller fin stjerne, at jorda en er r vå la so 2. Kjenn til at rundt jorda. og at månen går ildene fikk navn. noen av stjerneb n da or noe hv om k 3. Snak ørkelse er, eller kudd og solform es rn je st a hv til 4. Kjenn ommet. finnes i verdensr annet av det som HV IS DU ER SM ÅSPEIDER OG VIL TA MERK ET: 1. Vis at du kjenner navn på minst tre stjernebilder. Finn dem på himmelen og kjenn til hvorfo r de ser ut og heter som de gjø r. 2. Vis at du kan finne Nordstjer nen og vet hvorfor den var vik tig for å navigere (styre skip) i gamle dager. 3. Vær med på en prat rundt leirbålet om hvorfor det er så mange historier om stjernene i de alle r fleste kulturer i verden. 4. Tegn eller lag en enkel mo dell av sol systemet. 5. Forklar hvordan jorda bev eger seg og hvordan dette påv irker lengden på dag og natt og ski ftende årstider.

d e m e r e i m e r p lder a B g o m a i l M fi å P seg selv på e s g o l a s o i en kin (12) nå. ia te it M s g å o t ) e 1 d (1 r er Hvordan e eiderne Bald p s t e v t e D r speideren. fo t? e e r n r e le t lm r fi to e s m et de nye rekla i d e m g li m De er ne I juni var det førpremiere på de to reklamefilmene som speidere fra Spydeberg, Moss og Hokksund har vært med på å spille inn. Speiderne, speiderledere, foreldre og søsken ble invitert til å se den i en kinosal i Oslo. Stemningen var spent på premierekvelden. Salen blir mørk og filmmusikken strømmer ut av høyttalerne. Bilder av speidere på tur fyller lerretet. Der er Balder, eller Leander som han heter i filmen, på sin første speidertur. Han har gruet seg litt, men det gikk bra. Snart kommer lyset på igjen, for filmen varer bare i et halvt minutt. Alle klapper. «Terningkast ...?» spør vi: «Fem!» ... «Seks!» ... «Åtte!!» ... «Ni!!» ropes det fra salen. Små og store er fornøyde, selv om ikke alle som var med på innspillingen fikk øye på seg selv i den ferdige reklamefilmen. De er nysgjerrige på neste film. Nå ser vi Mia og flere andre speidere som løper gjennom skogen, padler og sitter ved bålet. Publikum klapper på nytt. Så fine filmer! Publikum i salen får se begge filmene én gang til, og etterpå vil vi vite hvordan det var for Balder Rynning Holther og 16 | SPEIDEREN #3.2024 Balder Rynning Holther og Mia Ihlen med popcorn på premiere n på Mia Ihlen fra Spydeberg speidergruppe å se seg selv på et stort filmlerret? LITT KLEINT, MEST GØY – Jeg visste ikke at vi skulle se den i en kinosal! Jeg trodde vi skulle på speiderhuset, så jeg ble ganske overrasket, forteller Mia. – Det var litt rart å se seg selv, men filmen ble veldig kul. – Det var litt kleint å høre sin egen stemme, men for det meste var det veldig gøy, synes Balder. Mia forteller at hun ble med på audition bare fordi hun var Symra kino i Oslo. nysgjerrig på hvordan det var. – Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få en rolle. Filmen ble spilt inn i løpet av tre dager, og det ble lange dager og mye venting for speiderne, men de to synes ikke at det gjorde noe. – Det var ganske spennende, forteller Mia. – Og passe mye venting, men vi hadde med oss hengekøyer, og det var gøy. Var det noe som var vanskelig? vil vi vite. SVETT PADLING – Det vanskeligste var kanskje siste del av innspillingen, svarer Balder. – Vi

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Uten mat og drikke, duger heltene ikke Hva pleier dere å spise på patruljetur? Blir det mye nudler, Rett i koppen og brødskiver? Her er flere tips til ekstra digg mat på neste patruljetur. LAG PATRUL JENS MINIKOKEBOK d oppskrifter Lage en minikokebok me patruljetur. som dere kan bruke på vannfaste Skriv ut oppskriftene på al passe i ark av liten størrelse (sk lig papir og lomma), eller bruk van dere har laminer arkene etter at ene siden av den skrevet dem ut. Bruk andre til den og arket til ingredienser jen kan få rul pat i e fremgangsmåte. All skrift. opp sin r hve ansvar for å ordne også. er bild og ger nin Bruk gjerne teg venstre hjørne Lag et lite hull i øverste sammen ved på arkene og fest dem Da blir «boka» hjelp av en nøkkelring. løsning er lett å bruke. En enklere atbok og å bruke en vannfast not n. Vannfaste skrive med vannfast pen annet på notatbøker selges blant speidersport.no. – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 20 | SPEIDEREN #3.2024 Mat på tur er viktigere enn du kanskje tror. Den skal gi deg nok energi til å være ute og i aktivitet hele dagen. På tur trenger du nok å spise litt mer enn du gjør hjemme. For at maten skal holde deg varm og mett, bør du spise en kombinasjon av proteiner, både raske og sakte karbohydrater og fett. Så du kan gjerne spise s’mores, så lenge du passer på å få i deg noe annet også. BÅL ELLER PRIMUS? En annen ting å tenke på, er hvilken varmekilde dere skal bruke. Matlaging på bål er gøy, men det kan vi ikke alltid gjøre. Sjekk ut mulighetene for bålbrenning der dere skal slå leir. Ta hensyn til værforholdene og brannfarevarselet! Husk at det helst ikke skal synes at dere har vært på leirplassen, så unngå å lage en ny bålplass der det allerede finnes en fra før. Ideer til enkel og supergod mat på bål: › S'mores (grillet marshmallow mellom kjeks og en bit sjokolade) › Kanelbolle på pinne › Kake i appelsinskall › Pinnebrød - salt, krydret eller søtt › Ostesmørbrød på grillrist - mye bedre enn i aluminiumsfolie! › Pølser eller pinnebrød med en baconskive rundt › Bakt potet med smør, rømme, maiskorn, skinke- eller baconbiter, salt og pepper SUPERFRUKT Banan er helt konge, bare pass på at den ikke blir skvist i sekken! Her er noen bananvarianter: › Banan med sjokoladebiter › Bananridder og appelsinguff › Bananer i appelsinsaus › Havregrøt med banan Du finner alle bananoppskriftene i Speiderbasen: Søk på bålsnacks og banan. Sjekk også de supre oppskriftene på turmat.no! v

Merker for troppsspeidere Merker som viser spesiell tilhørighet * For disse merkene er fargen avhengig av aldersgruppe: Stifinnere (5.–7. trinn) har blå merker, vandrere (8.–10. trinn) har grønne. Hvor skal merkene sitte på skjorta? Enhetsmarkering for tropp Kretsmerke Gruppemerke Bakside Merkesnor Sjøspeidermerket Lier speidergruppe Gruppebånd Høyre side Diameter 31mm Venstre side Patruljemerke Peffkurs 1-3 Verdensmerkene WAGGGS/WOSM Programmerker* Standard/felles merker dard/felles merker Standard/felles merker Merker for troppsspeidere Speidersjefens er for troppsspeidere Merker for troppsspeidere topputmerkelse* Merker som viser spesiell tilhørighet er som viser spesiell Merker tilhørighet som merkene viser spesiell tilhørighet * For disse er fargen avhengig av aldersgruppe: disse merkene er fargen avhengig av aldersgruppe: Stifinnere (5.–7. trinn) har blå merker, av vandrere (8.–10. trinn) har grønne. disse merkene merkene er fargen fargen * For disse er avhengig aldersgruppe: Deltakermerker (arrangementer) Utfordringen* Fordypningmerker nnere (5.–7. trinn) har avhengig blå merker, vandrere (8.–10. har vandrere grønne. av aldersgruppe: (speider - blå, Stifinnere (5.–7. trinn) har blå trinn) merker, (8.–10. trinn) har grønne. patrulje - grønne) 3 Stifinnere (5.–7. trinn) har Forbundsmerket blå merker, vandrere (8.–10. Kretsmerke trinn) har grønne. Enhetsmarkering for tropp Gruppemerke Enhetsmarkering for tropp Kretsmerke Enhetsmarkering Gruppemerke for tropp Prosjektmerker Gruppemerke Korpsmerke Merkesnor Merkesnor Bakside Bakside Bakside Gruppebånd Lier speidergruppe Høyre side Venstre side Høyre side Gruppebånd Høyre side Diameter 31mm Diameter 31mm Sjøspeidermerket Sjøspeidermerket Lier speidergruppe Peffkurs 1-3 Ok, så dette er planen ... Peffkurs 1-3 Jeg er beredt / Eg er budd* Sjøspeidermerket Venstre side Steg 2: vi fanger diverse Patruljemerke Venstre side smådyr; ekorn, Patruljemerke lemen, røys- Patruljemerke Steg 1: vi lager noen katter ... det vi kjempesmarte feller! måtte få tak i ... Programmerker* Peff-/ass-stripe (peff bruker begge stripene, ass bare den innerste av dem) Steg 3: vi bygger en tredemølle med plass til dyrene inni. Løpingen vil få hjulet til å rotere ... Verdensmerkene WAGGGS/WOSM Verdensmerkene WAGGGS/WOSM Verdensmerkene WAGGGS/WOSM Deltakermerker (arrangementer) Deltakermerker (arrangementer) Deltakermerker (arrangementer) Utfordringen* Utfordringen* ... Aldri mere slit, plumping og Utfordringen* vonde føtter på tur! Programmerker* Speidersjefens topputmerkelse* Speidersjefens topputmerkelse* Steg 4: gjenta steg 3 til du har fire hjul. Fest hjulene sammen til et Fordypningmerker kjøretøy med Et komfortabelt sete. (speider - blå, Fordypningmerker patrulje - grønne) (speider - blå, patrulje - grønne) Og vipps: et perfekt, miljøvennlig speiderkjøretøy til bruk på haik og lange turer! Eller du kan skaffe ordentlige tursko? Forbundsmerket Forbundsmerket Prosjektmerker Korpsmerke Jeg er beredt / Eg er budd* Korpsmerke Prosjektmerker Korpsmerke Forbundsmerket Peff-/ass-stripe (peff bruker begge stripene, Peff-/ass-stripe Peff-/ass-stripe ass bare den innerste av dem) Jeg er (peff beredt / Eg er budd* bruker begge stripene, (peff bruker begge stripene, ass bare den innerste av dem) ass bare den innerste av dem) Jeg er beredt / Eg er budd* Æsj. Det er for mye styr! © Flu Hartberg fluhartberg.com 25

FOTO: PRIVAT eidergruppe: r fra 1. Eidsvoll sp ve ro , ss ne re Øv Ole Anders din? JOTI ut i kretsen hvor man Hvordan ser JOTA t av en radiopost åt st be år ge an m i av Norge – Hos oss har JOTA re fr a andre deler de ei sp e dr an ed ke m m å bygge to like kan møte og snak kale aktiviteter, so lo å sm gg le til i og og verden, e over radio. re å kommuniser ba d ve er ur fig go le ikasjonskstbaser t kommun te t (e C IR via re t ba tformer over inter- JOTI har vært mes chat-baser te plat e dr an og t) ra ttp eiderser veren system for ne ilt Minecraft på sp sp så og vi r ha er nett. Noen gang den måten. mange venner på tt få r ha og » nk Li «Scout ement? eve at det er gøy å JOTA-JOTI arrang dt go et r fo s derne bør få oppl tip ei e Sp st . be re de ne ei di sp er m a Hv ello høres ut når kommunikasjon m si, og hvordan det al om r sk le an nd m ha a I hv OT på -J trene – JOTA ange nye m går på lufta. M snakke via radio og so å n d le Ve ta e. m dr sa i an t ed er snakke m e å være interess ke, blir det enkler endre seg. noen snakker tilba ed trening vil det m en m , med radio å gjøre, øy st re e hører ba lst noen som har er he id , pe de en I-s gå OT r -J te TA ite JO rammene av Ha aktiv bør være innenfor e ikke kjeder seg! ne rn te de ei ite sp tiv at ak på en så Pass internett. M litt hva de vil selv, ie talkie, eller med eiderne får gjøre sp or hv ag sl for eksempel walk nn ei us også lurt å ha et pa JOTA-JOTI. Det er rsvinner. fo ke ik e andre posten de på en ss re te in som lager lyd fra JOTA-JOTI? e en radiosender ne uk in br å tm d rit ve vo » fa ev tt «r ak Hva er di skal finne en mmelretning, en sv heter «revejakt» Du du peker i riktig hi at r re de. ke rå di om in et – Det er en lek som ne i to og lete En høy r beskjed om å gå ing du peker den. få tn og re er en nd ilk . se ål hv m en fra e lt ut mm får utde uten å jakte på sa ker i feil retning. Du n jakte på én gang ka re tone betyr at du pe de ei sp re fle bli lagt ut, slik at Flere «rever» kan FOTO: PRIVAT Heidi Bjørge Gravalid, rover fra 1. Drammen speidergruppe: Hvordan ser JOTA-JOTI ut i din krets? – Det vi har gjort i vår krets, og som er litt forskjellig fra andre kretser, er at vi har gjort JOTA-JOTI mer om til et LAN. Et LAN er når mange mennesker samles og gamer sammen. Vi har fremdeles radiokontakt med omverdenen, men det er ikke hovedaktiviteten vår. I stedet har vi mange aktiviteter speiderne kan melde seg på. Legobygge-konkurranser, gresskar utskjærings-konkurranse, svelesteking, klatrekurs, sumobry ting og luftgeværskyting er bare noen av dem. Mange beskriver disse aktivitetene som høydepunktene! Hva er ditt beste tips for et godt JOTA JOTI arrangement? – Det er å organisere godt og planlegge slik at man alltid har en plan, og å ha mye forskjelli g som speidere i alle aldre liker og kan gjøre. Inviter med mange – da blir det god stemning! Et annet tips er JOTA-fres. Det er en masse oppgaver speiderne kan gjøre i bytte mot et speidermerke. Dette holder speiderne aktive, og de får nye venner. Å få nye venner er jo et av målene med JOTA-JO TI! Hva er ditt favorittminne fra JOTA JOTI? – Jeg hadde akkurat satt meg ned etter å ha ordnet med middag, og jeg så hele salen foran meg med masse ivrige speidere. Alt var nesten litt rolig, selv om det var en dag full av innhold. Plutselig kom tre 10-åringer som løp kjappere enn vinden og ropte altfor høyt inn i walkie-talkiene de hadde: «Vi har ham!» De lekte politi og røver, som er veldig gøy når man har walkie-talkier og kanaler til hver gruppering. v 29

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hvem fikk besøk av en Øistein som er god til å tegne rare dyr? Charlottenlund speidergruppe 2. Bestum sjøspeidergruppe Birkenes speidergruppe Hva kalles roverne som skal være med og bygge landsleiren neste sommer? Hva heter de to som har hovedroller i de nye reklamefilmene for speideren? Tirill og Even Mia og Balder Julie og Petter Hvorfor synes Christian at pinnsvin er tøffe? Bier Fordi de løper så fort Maur Fordi de ikke er redde for gressklippere Tusenbein Hva fant sjøspeider Emine da hun hoppet uti vannet? En flaskepost med penger En krabbe med bare én klo Kaptein Sabeltanns hatt Hvilken patrulje kom på tredjeplass i NM i speiding i år? Fordi de spiser hoggorm, kan svømme og klatre i en vedstabel Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/24: Sofie Bergstøl fra troppen i Songdalen FSK speidergruppe og Eirill Husby som har en bror i 1. Ås speidergruppe vant sovepose og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 15. oktober. Vinn Hva slags år er det neste år? Friluftslivets år Flaggermusenes år Fyrtårnenes år eller Elg Rådyr Villsvin Navn: . ................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot (ca. cm høy). Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. 30 | SPEIDEREN #3.2024

TEKST: EMIL BRISKELUND І FOTO: BJØRN ROGER JENSEN – En drøm å samarbeide med! Å lage landsleir for 15 000 speidere er en stor oppgave. Da er det godt at vi har mange lokale samarbeidspartnere! Gjøvik kommune er med på å forberede fantastiske leiropplevelser for alle deltakere, frivillige og besøkende på Speidernes landsleir. Leirsjef Fredrik Rossow sier at det er en drøm å samarbeide med kommunen. – De strekker seg langt for å legge til rette for landsleiren og sier sjelden nei til gode ideer. Vi setter stor pris på å ha en så ivrig kommune med på laget! Blålysetatene i byen er selvfølgelig også godt involvert, slik at leiren skal gå trygt for seg. Speiderne fra Gjøvik og Hunndalen KFUK-KFUM-speiderne og Gjøvik speidergruppe skal vise fram hjemstedet sitt til tusenvis av andre speidere neste sommer. Bak fra venstre: Amalie Grøtberg Ruud, Maren Elise Kjellemo Myklestad og Lill Inga Nygård. Foran fra venstre: Mathias Haug Brokerud, Halvor Stenhammer Kjellemo, Sarah Emilie Wiklund Kringen, August Bustad, Karine Sølsnes og Tuva Emilie N. Andersen Gryttenholm. dette, sier Gjøviks ordfører Anne Bjertnæs. – Fra første kontakt har vi hatt god dialog og et godt samarbeid med leirkomiteen. Ordfører Anne Bjertnæs gleder seg skikkelig til det blir speiderlandsleir på Gjøvik. IVRIG ORDFØRER – Vi gleder oss stort til å være vertskommune for neste sommers landsleir for speiderne. Her skal de delta i aktiviteter, få nye venner og skape minner for resten av livet. Ingenting kan være finere å være vertskap for enn akkurat Landsleiren samarbeider også med idretten og næringslivet. Det lokale idrettslaget Vind IL stiller blant annet en stor og moderne hall til landsleirens rådighet. Flere lokale aktører fra næringslivet har også meldt interesse for å bidra med å skape tidenes landsleir. Det er et mål om at byen skal komme til leiren og speiderne til byen. Visit Øst-Norge vil blant annet bidra med å legge til rette for besøkende på leiren. Speiding er gøy, og det vil også gjestene få erfare! KJENTFOLK Å LYTTE TIL De lokale speiderne stiller selvfølgelig opp! Lokalkunnskap, nabokontakt og haikeruter er bare noe av det de lokale gruppene på Gjøvik og Østre Toten bidrar med. For hvem kjenner vel turmulighetene bedre enn de lokale speiderne? Det er bare å glede seg til knallbra turopplevelser på haik! PSST! Ryktet sier at roverne på Gjøvik planlegger å bygge det høyeste tårnet på leiren ... v 31

PSST! er om Vil du vite m landsleirmaten og prøve flere retter? Sjekk ut denne siden TEKST: ANNE HAUKLAND І FOTO: MORTEN ORMBERG En smakebit fra landsleirmenyen Menyen for landsleiren er klar! Den består av retter fra flere ulike verdenshjørner. Her er en digg smakebit. Fra eksotiske marokkanske smaker, til en krydret meksikansk gryte og et saftig kyllingmåltid fra Indonesia – menyen for neste sommers landsleir svulmer av spennende retter. Er du nysgjerrig på hva som venter deg? Lag en av rettene sammen med patruljen eller roverlaget nå og få en forsmak på en landsleirmiddag. God appetitt! KJØTTBOLLER MED MAROKKANSK TOMATSAUS OG COUSCOUS Dette trenger dere til 6–8 speidere: Saus: 2 løk 4 hvitløksbåter 1 ss olje 0,5 boks tomatpuré (liten boks) 2 bokser hakkede tomater 1 dl vann 2 buljongterninger 1 ss malt spisskummen 0,5–1 ts kanel 1 dl rosiner 600 g kyllingkjøttboller COUSCOUS: 400 g couscous 1 buljongterning 4 dl kokende vann Enkel agurksalat: 1 agurk 1 ss olje Salt og pepper 32 | SPEIDEREN #3.2024 SLIK GJØR DERE: Stek kjøttbollene. Sausen: Finhakk løk og stek i olje til den er gyllen. Ha i hvitløken og tomatpure og stek i 1 minutt til. Ha i tomater, rosiner, buljongterning og krydder. Juster konsistens på sausen med vann. La det hele småkoke i 15 minutter. Ha i kjøttbollene til slutt, slik at de blir gjennomvarme. Couscous: Ha couscous i en stor bolle, hell over kokende buljong og rør godt. Legg på lokket og vent 10 min til couscousen har trukket til seg all buljongen. Rør om til couscousen blir luftig. Dere kan ha litt olje i hvis couscousen virker litt tørr. Enkel agurksalat: Kutt agurk i små terninger. Krydre med salt og pepper og en liten skvett olje. For et ekstra fristende måltid: Pynt med frisk basilikum. Server og nyt! Alternative tilpasninger: Glutenfri: glutenfri pasta Melkefri og vegan: plantebasert kremost og fløte (Gryr) i stedet for kjøttboller Vegan, kosher og halal: ristede gresskarkjerner eller plantebasert chorizo. v

TEKST: HEIDRUN SUNDE STOKKE І FOTO: LARS RØRAAS Bli med på maurleir Roverane har sjølvsagt moglegheit til å vere maur på landsleir. Maurane er heilt essensielle for drifta av leiren, og får samtidig vere ein del av ein sjukt kul gjeng! Maurane er med på å bygge og drifte leiren, både før under og etter leirveka. Det er mogleg å vere med som maur i opptil tre veker, men ein vel sjølv kor mange veker ein vil vere med. Ein er ein del av staben og har ulike mauroppgåver i løpet av ein dag. Ein kjem til å verte inndelt i maur/arbeidslag, som ein jobbar saman med. Maurlaga vert rullert enten ein gong kvar veke, eller ved vekeslutt. Når ein har fri, er det god tid til å henge med resten av maurane i maurtua eller oppleve resten av leiren. Livet som maur på landsleir er dermed ikkje berre eit slit, men også svært sosialt! LIVET SOM MAUR Maurtua ligg inne i sjølve roverleiren, som er ein eigen underleir/hub i hovudleiren. Her kjem det til å vere både eigne leirbål, programaktivitetar, økter og mykje anna kjekt berre for roverar. Fokuset vil vere på å bygge roverånda og å vise denne fram til komande roverar og resten av speidar-Noreg. Maurane vil dermed både vere ein del av staben og roverleiren, den perfekte kombo! På grunn av ein del fysisk arbeid kan vere slitsamt å vere maur. Men komboen arbeid og eit sosialt maurfellesskap gjer at heile leiropplevinga vert evig kjekk og givande. Vekene ein er maur på leir sett seg verkeleg fast som gode minne. VARIERTE OPPGÅVER Mauroppgåvene vil vere varierte. Mange av dei kjem til å vere tekniske oppgåver og typiske maurroller, som å bygge portal, sette opp telt, bygge leir og drifte ulike ting på leiren. I følgje maurdronning Øyvind Opedal Paulsrud vil maurleiinga fokusere ekstra på at alle får jobbar ein kan meistre og som gir både glede og engasjement: – Alle maurane skal føle seg sett og at dei er viktige brikker for å drifte leiren. v Sjølvaste maurdronninga, Øyvind Opedal Paulsrud. 33

OPPGAVE 1: PATRULJEN Denne oppgaven handler om patruljen – deres eget lille, men viktige lag. Patruljen er din egen gjeng, hvor dere kan ha det skikkelig gøy sammen på møter og turer. Alle er en viktig brikke i patruljen, og hvis noen ikke er med, så merkes det! I en patrulje stiller alle opp for hverandre. Til peffen: Trenger du smarte tips til hvordan dere kan jobbe med med særpreg, med å bli bedre kjent i patruljen og med andre patruljetemaer, sjekk ut denne siden: Til sammen kan og vet medlemmene i en patrulje veldig mye. Finn ut hva dere til sammen er gode til! Særpreg er en viktig del av patruljen, så dere kan vise andre at dere hører sammen. Særpreg kan være mye forskjellig – en egen skjerfknute, spesialdesign på skjorteklaffene, en kul caps eller noe helt annet dere vil ha. Kanskje en egen maskot eller patruljebanner? Lag et patruljesærpreg som representerer dere! OPPGAVE 2: PATRULJEN OG FRILUFTSLIV Denne oppgaven er en dagstur med patruljen. Målet er å bli bedre kjent med hverandre og ha det gøy ute i naturen. Bruk tiden sammen på en koselig tur der dere kan oppleve noe og lære noe nytt sammen. På den måten blir dere også bedre kjent i patruljen. Dere får også kjenne på turnivået i patruljen og trene på å samarbeide. Bruk en helgedag eller en kveld ute og bli enige om hva slags tur det skal være - sykkeltur, fottur, båttur eller noe annet. Utforsk hvem som er gode på kart og kompass, hvem som kan sette opp tarp, hvem som er flinke med stormkjøkkenet, og hvem som er best til å holde humøret i patruljen oppe. Denne oppgaven kan også være en del av en turtradisjon dere allerede har, som en høsthaik eller Speiderhytteturen. Det viktigste er at dere har en fin og hyggelig tur sammen! FOTO: REGINE SKOGMO GRØTTE DE NESTE OPPGAVENE Dette er bare starten på forhåndsoppgavene til Speidernes landsleir 2025. I de neste bladene får dere flere oppgaver som vil gjøre dere enda bedre forberedt. De handler om patruljeutstyr, kreativitet, bærekraft, markedsdag, sikkerhet og enda en oppgave om patruljetur. Det blir selvfølgelig merke til alle som fullfører forhåndsoppgavene! Så hold øynene åpne for flere oppgaver og gled dere til å løse dem sammen med patruljen. Veien til landsleiren er full av læring, samarbeid og morsomme utfordringer. Vi ses på speider-eventyr på Gjøvik neste sommer! v Patruljetur er en super del av treningen til samarbeidet på Speidernes landsleir! 35

BÅLER DU? «Å båle» er et norsk fantasiord, det finnes ikke i ordbøkene ennå. Litt rart, egentlig. «Å fyre» kan bety nesten det samme, men er ikke like presist. «Dollastallat» sier man på nordsamisk. Det betyr «å sitte ved bålet og kose seg». SPEIDERE VIL UT TEKST: KIRVIL KAASA Kilde: kirken.no / preken på Samefolkets dag 6.2.2022. Masse friluftsglede i 2025! Neste år er det Friluftslivets år i Norge. Det er en landsdekkende feiring og markering for å invitere flere med på alt det fine vi kan oppleve ute i naturen. Hva betyr det for speidergruppa? Gjennom 2025 blir det nasjonale og lokale aktiviteter over hele landet. De nasjonale merkedagene er: Hele Norge båler – åpningsarrangement 18. januar HELE NORGE BÅLER Åpent speidermøte Januar Kompetanseheving Tips og triks Støtte Aktivitetspakke Materiell Stimuleringsmidler Kampanje Hele Norge på Natt i naturen – starten av Friluftslivets uke 30. august Rekrutteringsarr. HELE September Friluftslivets uke NORGE Kompetanseheving SOVER UTE Tips og triks Støtte Aktivitetspakke Markedsføringsmat. Maler Stimuleringsmidler Hele Norge sammen på tur – verdensdagen for psykisk helse 10. oktober HELE NORGE PÅ TUR Åpent speidermøte Oktober Verdensdagen for psykisk helse Fellesskap Støtte Aktivitetspakke Markedsføringsmat. Maler Stimuleringsmidler – Vi legger til «Hele Norge speider», med tanke på rekruttering, i perioden april til september og «Hele Norge spiser ute» som kan gjennomføres hele året. Gjerne som en del av terminlista, forklarer speidersjef Peer-Johan Ødegaard. – Her er det gode muligheter for å invitere med seg andre, og gruppene vil enkelt kunne søke om midler til gjennomføringen. Vi tilbyr også aktivitetspakker og materiell til gruppene, slik at det skal være gøy for både speidere og andre. – Mot slutten av året, på frivillighetens dag 5. desember, blir det feiring av friluftslivet og all den gode aktiviteten gjennom året. Å inkludere andre barn, ungdom og voksne i speiderfriluftslivet er et godt samfunnsbidrag. Vi blir dessuten mer synlige, og vi får mye moro selv også – en god pakke! oppsummerer speidersjefen. Merk av datoene og se fram til mye godt speiderfriluftsliv i 2025. v OM FRILUFTSLIVETS ÅR 2025 › Friluftslivets år er forankret i Stortingsmelding om friluftsliv (2016) og er et nasjonalt markeringsår for friluftsliv. Det arrangeres hvert tiende år, med støtte fra Klima- og miljødepartementet. › Gjennom 2025 blir det både nasjonale og lokale aktiviteter i hele Norge. › Friluftslivets år ledes av Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for de 18 store friluftsorganisasjonene med til sammen én million medlemskap. Norges speiderforbund er en av organisasjonene. › Aktivitetene gjennom året skapes av friluftslivorganisasjonene og hele bredden av frivilligheten, friluftsrådene, sentrale og lokale myndigheter, skoler, næringsliv og enkeltpersoner. 41

SPEIDER-CV Navn: Konrad Åsnes Alder: 21 år Speiderbakgrunn: Speide r i Godeset, Vesterlen krets. Rover i No nstop roverlag. Utdanning og arbeid: Stu derer samfunnsøkonomi ved Un iversitetet i Bergen Aktuell: Holdt foredrag und er festivalen Vinjerock i Jotunheimen. Temaet var «Mot alle odds» – om hvordan han under ett år etter en alvorlig ulykke var tilbake på tur, i rullestol. – Men jeg begynner ikke å gå av det. Det har jeg innsett. Men det gjør at jeg får vedlikeholdt kroppen fram til en ny kur kommer. Og det har jeg tro på, sier Konrad. Han setter sin lit til forskningen og mener at alt kan skje i framtida. Problemet er at ryggmargen har røket. – Det er på en måte som at du kapper en strømledning, og så funker ikke lysbryteren når du trykker den på fordi signalet ikke kommer gjennom. – Nå er jeg tilrettelagt for naturen, sier Konrad. – Jeg stupte og traff bunnen, rett og slett. Og da knakk jeg nakken. Det gjorde at jeg ble lam, forteller Konrad. Han ble lam fra brystet og ned, samt delvis lam i fingrene. – Først var jeg kjemperedd og syntes at alt var kjipt. Men så begynte jeg å trene ganske fort. Jeg tror nesten jeg har unngått å tenke negative tanker, selv om de har vært bak der hele tida. Jeg har motiverende venner og familie. Så jeg har et bra liv. Jeg er jo mer aktiv enn mange andre. SEKS MÅNEDER PÅ OPPTRENING De første seks månedene etter ulykken var Konrad på Sunnaas sykehus på Nesodden i Akershus. Han kom hjem til Stavanger i oktober – og allerede måneden etter gikk turen til speiderhytta. Etter ulykken var det enormt mye trening de to første årene, og fortsatt trenger Konrad en hel del. Han har tatt ulike behandlinger, blant annet med stamceller. Han har også fått operert inn en ryggmargsstimulator som sender strømsignaler. Det gjør at han kan stimulere beina til å ha aktivitet. VIL HELLER TILPASSE SEG I dag finnes det gode muligheter for universell utforming. Grunntanken er at samfunnet skal utformes slik at så mange som mulig kan delta aktivt, uavhengig av funksjonsevne. Men går det an å snakke om universell utforming av all natur? Nei, mener Konrad bestemt. – Jeg vil ikke at den skal bli ødelagt med masse asfalt og slike ting. Jeg må heller tilpasse meg naturen. I samfunnet vil det være godt tilrettelagt, men i naturen så vil jeg ikke at det skal bygges så mye. Jeg kan trille rundt der. Så nå er jeg rett og slett tilrettelagt for naturen. v 43

VISSTE DU AT ... og det smitter over på de andre foreldrene også. v Det er utrolig gøy å være med i et fellesskap der alle vil bidra. Og så er det fantastisk å se den gleden du er med på å spre! FORSIKTIG SPEIDERGR Dugnad i styrhuset på livbåten Grimlingen. BOLLER OG KAKAO OG MYE MER Sebastian forklarer at foreldreforeningen til Syvende består av to representanter for hver enhet. – Vi har åtte enheter, så de er en god gjeng. De har hovedansvar for vårt store høstlotteri, for å arrangere opptakelsen av nye speidere og holder dugnad 1–2 ganger i året. Når vi kommer slitne og kalde fra seiltur, hender det til og med at de står klare og tar imot oss med varm suppe, boller og kakao! del av Foreldreforeningen er en idisk. En speidergruppa, også jur e noe slik forening trenger ikk er, for eget organisasjonsnumm erte asj eksempel. Å samle eng g er et nin ore foreldre i en foreldref elsen tak del smart trekk for å øke . blant de foresatte UPPE OG BE SK JEDNE VOKSNE Kvier speidergruppa seg for å be foreldrene om å bid ra med tid og krefter? De er ikke uvanlig. Husk at ma t nge kan tenke seg å være frivillige hvis de bare blir spurt! I en speidergruppe er det store og små og vel dig ulike oppgaver som skal løses. Det betyr at pra ktisk talt alle kan bidra me d noe, hvis de vil! Mange synes, som Katrine i Syvend e, at det er meningsfylt og hyggelig: › De blir bedre kjent med speiderlederne og med akt ivitetene i gruppa › De gjør en positiv forskj ell i lokalsamfunnet sitt. › De blir kjent med andre voksne og kan få nye ven ner. › De får være en del av et godt fellesskap i hverdagen . › De får brukt egne evner og kunnskap. › De får utfordre seg selv og lære noe nytt. Med mange medlemmer og en årlig omsetning på cirka 1,5 millioner har Syvende behov for god hjelp med det administrative. En regnskapsfører, en medlemsansvarlig og en eiendomsansvarlig holder styr på det. – Vi har også en stor havn med cirka 40 båter og flere store skøyter, og vi er så heldige å ha en havnesjef som daglig fører tilsyn med alt og alle, øser båter, sjekker fortøyninger, henger opp flagg og så videre. Uten alle disse gode hjelperne er vi fortapt! oppsummerer gruppelederen takknemlig. – UTROLIG GØY Å VÆRE MED Katrine Andersen har bygget opp og ledet Syvendes foreldreforening gjennom flere år. – Foreldreforeningen vår er en velfungerende og engasjert gjeng, Gruppas gode hjelper Ragnhild Kragholm sørger for rykende varm kaffe på en litt våt og kald dag. Foto: Arild Storaker. PSST! Bruk gjerne også den digitale oppslagstavla frivillig.no er til å skaffe flere frivillige til speidergruppa, ikke bare speiderledere. 49

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Avgjørende samspill Demokrati og inkludering er grunnleggende prinsipper i speideren, og sammen bidrar de til å skape et fellesskap der alle blir hørt og respektert. Når speidere lærer å inkludere alle i beslutningsprosesser, uansett bakgrunn eller erfaring, fremmer vi likestilling og bygger broer mellom mennesker. I speideren handler dette om å skape et miljø der mangfold blir sett på som en styrke, og der alle får muligheten til å bidra med sine unike perspektiver og erfaringer. Når vi kombinerer demokrati og inkludering skaper vi i speideren arenaer hvor unge mennesker kan utvikle seg til å bli enda mer ansvarlige og selvstendige. Jeg tror at samspillet mellom demokrati og inkludering er avgjørende i en verden som ofte preges av konflikter, stigmatisering og ekskludering. Speidere lærer at ekte demokrati krever inkludering, og at et inkluderende samfunn er grunnlaget for et sterkt demokrati. Å møtes for å knytte vennskap og forståelse på tvers av kulturer og nasjonaliteter er inkludering og demokrati i praksis. Sommerens store internasjonale roveropplevelse, Roverway, ble et solid og viktig eksempel på det. Nylig var en delegasjon fra Norge på generalforsamlingen til verdensspeiderorganisasjonen WOSM. Der fikk vi, sammen med speidere fra alle 169 medlemsland, være med og stake ut kursen for de neste ti årene med speiding i verden. Speiderdemokratiet gjelder også i troppen, i gruppa, i kretsen og korpset, og i november møtes Speidertinget. Da settes Norges speiderforbunds retning for de neste årene. Det at vi inkluderer alle aktivt i beslutningsprosesser på alle nivåer i organisasjonen er noe av det som er ordentlig gull med speideren! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan 50 | SPEIDEREN #3.2024 ? ? ? AV VINNERE T FRA R O K E V A G -S P O R T R E D I E P S I SPEIDEREN nr. 1-2024 spurte vi om lesernes mening om innholdet i bladet. Mange svarte og ble med i trekningen av gavekort fra Speider-sport. Her er de tre heldige: Bente Frivold fra Arendal Isabelle Mukasa Johannessen fra Moss Nadia Czarnecka fra Jevnaker Løsninger på Hodebry på side 12: til Hulter bulter NESHORN ORANGUTANG ELEFANT GORILLA MAURSLUKER BLÅHVAL BLEKKSPRUT GRESSHOPPE Løsninger på Hodebry på side 13: GNAGSÅR

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU ÆRESKNIV › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › Allis Sand Beisland, tildelt av Vesterlen krets › Frank Refsland, tildelt av Vesterlen krets › Arne Asmervik Qvindesland, tildelt av Vesterlen krets › Per Eivind Solum, tildelt av Vesterlen krets › Janne Mette Eide, tildelt av Åkra speidergruppe › Kenneth Andersen, tildelt av Strand Jørpeland speidergruppe › Petra Brooke, tildelt av Moss FA speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT FLAMMEN Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. › Sofie Qvindesland, tildelt av Vesterlen krets › Simen Bergset, tildelt av Vesterlen krets › Johan Nordbø Visnes, tildelt av Vesterlen krets › Ruben Danielsen Gullbrå, tildelt av Vesterlen krets › Inga Løseth Brynhildsvold, tildelt av Røros speidergruppe Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. Stifinnere › Iben Wiken Næss, 1. Jeløy speidergruppe › Lodin Brattås, Moss FA speidergruppe › Victoria Lycke-Ludvigsen, 2. Stavanger speidergruppe SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! Vandrere › Jon Skeie, 1. Lura speidergruppe › Ole Halldor Bjarnason, 1. Sandnes speidergruppe Rovere › Christopher Fonn, 1. Storåsen speidergruppe › Hanne Kristine Lybekk, 1. Sandsvær speidergruppe › Angelina Halvorsen, 1. Grimstad MSK speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 51