SPEIDEREN #2 2024

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Fisketur med kasteboks ............8 Patruljedyret: Hoggorm .......... 10 Ta et merke: Øks ..................... 14 Karamellsaus fra skogen ........ 15 TROPP Hvem er du i Rottepatruljen? .. 16 Speiderkokken: Nachos på tur 18 Speiderekspertene: Passe full sekk til leiren .......... 20 Ta en verdensrekord! .............. 22 Ta et merke: Pil og bue............ 25 LANDSLEIR Landsleir - Mange veier til Gjøvik ............ 30 Landsleir - Er du klar for haik? ............... 31 Landsleir - Ingen ting som roverleir .......... 32 Landsleir - Frivillig på landsleir .............. 33 Ta et merke: Plantekjennskap ..................... 36 Med samarbeid og sterk vilje .. 37 Kanoglede ............................... 40 Spenning og moro på Herdla ... 42 Leirfres .................................... 43 LEDER Portrettet: Anita Bach ............. 44 Med peffer og asser i førersetet ............................... 48 Speiderlivet ............................. 50 Kinderegget Det er mange år siden jeg var speiderleder og dro på tur og leir med flokken og troppen. For en «kontorspeider» er det derfor ekstra stas å komme ut og treffe speidere og ledere i aktivitet, det gir et bra energikick og inspirasjon. Jeg blir også motivert av å høre og lese om gode opplevelser og refleksjoner fra speiderhverdagen, som denne fra en speiderleder i Facebook-gruppa «Speiderledere i Norges speiderforbund»: «For meg er speideren et kinderegg. Jeg kommer meg ut hver uke sammen med andre kjekke ledere og finner på mye lått og løye med speiderne. Vi reiser på turer både sommer og vinter og får kjekke opplevelser sammen. I tillegg gir vi barn og ungdom en ballast som de tar med seg. De lærer seg å ta hensyn til andre de bor med, samarbeide med det som i starten er ukjente venner, de må Livredning: Dette må du gjøre! ................... 51 FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Hodebry og vitser .................... 12 Premiequiz ............................. 26 Peffens hjørne ........................ 27 Speiderlivet ............................. 50 Speidersjefens hjørne ............ 54 Heder & ære ........................... 54 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #2.2024 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. selv bidra med å lage mat, holde det ryddig og så videre. Vi ser speidere oppleve mestring på ulike måter. Mestring de gjerne ikke opplever på skole, og hjemme slipper de kanskje ikke til. Vi er en trygg voksen de kan snakke med. Og så får vi være litt barnlige av oss gjennom lek, enten det er på leirbål, med snøballkrig eller på andre måter.» Jeg håper det blir mange kinderegg på alle speiderlederne som skal på leir med speiderne sine i sommer, og på roverne og de gode hjelperne deres som skal lage Roverway 2024 i Norge for flere tusen deltakere fra mange land. God speidersommer! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Ivrige speidere i kano under Romerike krets' bever- og småspeiderleir «Venner på eventyr» sist sommer. Foto: Martin Lundsvoll Trykk: Aksell Opplag: 14 650 Redaksjonen avsluttet: 19.4.2024 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Aurora Thuve-Rønning, Flu Hartberg, Fred Gjestad, Heidrun Sunde Stokke, Oscar Eliassen Fink, Helge Rosbach, Regine Skogmo Grøtte, Markus Fagerholt Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden, Sander Øigarden FOTO: ALEXANDER VESTRUM ROVERLAG Bli med på seiltur .................... 34 LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM FOTO: MADS ANKARSTRAND Skarnes-speidere i internasjonal bowling-konkurranse Tredalen leirsted skal bli enda bedre – Mye moro og noe litt annet enn hva vi ellers gjør på speidermøtene, forteller speiderne på Skarnes i Glåmdalen krets. Nylig var gruppas bevere og småspeidere med på Jambowlree. Det er en internasjonal bowlingkonkurranse for speidere. Mest utbredt er den i Storbritannia, men grupper fra en del andre land er også med. Man drar på bowling med en speidergjeng og registrerer resultatene på hjemmesiden til arrangementet. v FOTO: INGUNN SOLBAKKEN – Vi har nå store muligheter til å utvikle Tredalen til et enda bedre sted for speidere, sier Karen Johanne Strømstad. Hun er leder for eiendomskomiteen i Norges speiderforbund. Det er holdt en arkitektkonkurranse for utvikling av Tredalen leirsted på Hvaler i Østfold. Nå er vinneren kåret, og planene for bygging tar form. I tillegg er reguleringsplanen for området godkjent, og retten til å bruke veien er i ferd med å komme på plass. Det var fire arkitektkontorer som ble invitert til å delta i konkurransen etter en innledende runde. Vinneren ble Line Solgaard arkitekter AS. v FOTO: RUNAR SØRENSEN Rekord og pris til Barnas Camp Villmark – Jeg kommer særlig til å huske de mange barna som ville rett bort til oss speidere, og de glade ansiktene til dem som fikk prøve tennstål, spikke, bruke øks og gjøre mye annet, forteller Susanna Helena Rossow (23). Hun og Mai Fen Fogelstrand (24) var sammen prosjektledere for Barnas Camp Villmark under friluftslivsmessa Camp Villmark på Lillestrøm i mars. De to hører til i Nes-Årnes speidergruppe i Romerike krets. Rundt 120 frivillige speidere og ledere var i sving. Det ble ny besøksrekord, med hele 2 184 barn i aktivitet hos speiderne. Og ikke nok med det: Barnas Camp Villmark fikk prisen Årets stand. – Det var utrolig stas. Det er ved slike anledninger jeg blir ekstra stolt over å være speider. Standen vår viser essensen i speidingen: Selvstendighet, samarbeid, vennskap og moro, sier Mai Fen. v 3

Det ble overskriften da Rjukan Arbeiderblad skrev om sju rjukanspeiderne som hadde vært på peffkurs på Kongsberg i regi av TeleBusk krets. Det var Niklas Toreid på 11 år som forklarte til leserne at speiding er mye mer enn de kanskje tror: – Vi var innom en rekke temaer. Det jeg synes var veldig interessant var da vi hadde en time med konfliktløsning – veldig nyttig. Sikkert noe en kan få bruk for seinere i livet, sa en fornøyd Niklas. v FOTO: GITTE HANSEN Super speiderinnsats på senteret Troppen fra 1. Bodø speidergruppe var kjapt på plass med å gjennomføre Speideraksjonen 2024. Den første fridagen etter påske stilte de tidlig på kjøpesenteret City Nord. Speiderne hadde plassert seg strategisk, rett ved minibanken. – Klokka var knapt blitt ti før første giver kom, forteller troppsleder Gitte Hansen. – Han kom ens ærend til City Nord for å ta ut penger, snu seg rundt og putte dem på bøssa vår, før han forlot senteret igjen. Speiderne fikk både penger og gode ord for innsatsen sin. – Folk gav etter evne, alt fra én krone til 500. Vi vil gjerne si tusen takk til alle som bidro, sier Gitte. v Speidere hjalp skadd mann – Vi ville ut og kikke litt i byen før leggetid, sier Ragnhild Langmyr Kragholm. Hun er leder i 7. Kristiansand sjøspeidergruppe. En kveld i januar var noen av gruppas speidere i Oslo. Da de var ved nedgangen til T-banestasjonen Nationaltheatret, fikk to av dem – Isak og Oliver på 15 år – se en eldre mann som datt på glatta. – Han kom seg opp, men så ut som om han trengte litt hjelp. Vi og et par andre støttet ham og holdt oppe både ham og humøret hans til det kom en ambulanse, forteller Ragnhild. Den uheldige mannen klarte via forbundskontoret å få kontakt med speiderne. Han hadde brukket lårhalsen og var veldig takknemlig for at speiderne hadde hjulpet til. v Ett bål per uke – Jeg vil ta tilbake tiden i naturen og dele den med andre, sier Solfrid Bøhler (ytterst til høyre). Hun er leder i Vinterbro speidergruppe i Follo krets. Hun forteller til Ås Avis at hun i 2024 i snitt skal tenne ett bål hver eneste uke. – Det høres voldsomt ut med ett bål per uke, men det gjelder å finne de små lukene i hverdagen, sier Solfrid. Til SPEIDEREN forteller hun at båltenningen skal skje på forsvarlig vis. Hun vil for eksempel ikke tenne bål når det er totalforbud. Ellers vil hun bruke bålplasser – og hun har til og med en utepeis i hagen som hun kan bruke. Du kan følge Solfrid og prosjektet på solfrid.net. v FOTO: PRIVAT FOTO: PAUL HENRIK WANDERÅS Solfrids mål: 4 | SPEIDEREN #2.2024 FOTO: RJUKAN SPEIDERGRUPPE – Speiding er langt mer enn å dra ut i skogen for å fyre opp et bål

FOTO: HENRIK SKOGAN OPPHEIM To speidere fikk stipend – Det er umulig å velge. Alle sammen vinner, sier Morten Lafton. Han er ordfører i Jevnaker kommune. I kommunen var ti personer valgt ut av sine klubber og foreninger som kandidater til å motta stipend, skriver Ringerikes Blad. To av dem er speidere, og Magnus Hoelsveen og Caroline Henriksen-Hauger fikk et stipend på 1500 kroner hver. Begge er i 1. Jevnaker speidergruppe i Øvre Buskerud krets. Utdelingen skjedde i regi av Messa 24 i Jevnakerhallen i mars. v FOTO: KNUT ANDREAS RAMSRUD – RINGERIKES BLAD Ny gruppe i Troms FOTO: CAMILLA SØRENSEN WIK – KARMØYNYTT På kort tid har tallet på speidergrupper i Nord-Troms og Finnmark krets gått fra to til fire. Først ut var Hammerfest i januar. Så kom 1. Skjervøy. Første møte der var 12. februar, skriver Framtid i Nord. – Vi skal ha en del utemøter med aktiviteter, og vi vil starte med å invitere alle i grunnskolealder til møtene våre, sier Markus Fagerholt. Han er kretsleder og er samtidig en av lederne i den nye gruppa. Markus flyttet til Skjervøy for rundt ett år siden og fikk jobb der. Erlend Eide er med som gruppeleder, i tillegg til to andre ledere. – Alle sammen har speidererfaring fra andre steder i landet, forteller Markus. v Storutbygging for Karmøy-speidere Tips oss å og store notiser om sm vi r re te en es Her pr s hva du driver lser. Fortell os t speiderhende litt utenom de vært på en tur blitt er med! Har dere m ort noe so kje dere har gj ns Ka e? ig e nl va nd bild og lsamfunnet? Se ka lo i til ke er lagt m kanskje det SPEIDEREN, så en kort tekst til .no : kk@speiding havner i bladet – Vi har vokst ut av huset for lenge siden, sier Jan Egil Midtskog. Han er leder for husstyret i Åkra speidergruppe i Ryvarden krets. Når skal gruppa bygge ut speiderhuset sitt, skriver Karmøynytt. Speiderne har fått fritak fra reguleringsplanen og kan sette i gang. Tilbygget blir på rundt 150 kvadratmeter. Det får lager i én etasje og fellesarealer i en annen. Utbyggingen er ventet å koste mellom 6 og 8 millioner kroner. Gruppa er med sine rundt 140 medlemmer blant de største i landet. v 5

SPEIDERE VIL UT AV: KIRVIL KAASA І FOTO: STEN HØGLI Fisketur med kasteboks Mål: K-1, 7, 8 Har du prøvd å fiske med kasteboks? Med litt hjelp kan du lage en selv og dra på fisketur. En kasteboks er et enkelt og smart fiskeredskap. Den tar liten plass i sekken, kan brukes både i ferskvann og saltvann og er morsom å fiske med. Du som er under 16 år kan forresten fiske gratis i perioden 1. januar–20. august. DU TRENGER: › En tom metallboks med lokk. › En trebit til håndtak, for eksempel et stykke av en grein, som vi brukte, eller et kosteskaft › Nok fiskesnøre til at du kan kaste så langt du klarer › To skruer › Skrutrekker › Syl, eller hammer og en middels stor spiker › Hvirvel (svivel) til sluk › Sluker SLIK GJØR DU: 1. Kutt trebiten til nesten samme lengde som åpningen på boksen. Den skal være bittelitt kortere, slik at den akkurat passer inn i boksen på tvers. 2. Lag ett hull på hver side av boksen til skruene. Pass på at du får lokket på. Du kan bruke hammer og spiker eller en syl til hullene. Putt inn håndtaket, som på bildet, før du lager hull, ellers blir boksen klemt «flat». 3. Skru skruene inn i trebiten, slik at du enkelt kan holde i 8 | SPEIDEREN #2.2024 Først inn med håndtaket, så lage hull. håndtaket. Fest den ene enden av fiskesnøret rundt boksen. 4. Surr snøret rundt boksen. 5. Fest hvirvelen med en slukknute i den andre enden av snøret. 6. Putt slukene, en ekstra hvirvel eller to og en plastpose til fangsten oppi kasteboksen. 7. Sett på lokket, putt boksen i sekken og dra på tur! SLIK KASTER DU MED KASTEBOKS Å kaste med kasteboks kan likne litt på å kaste livline. Du kan godt øve deg på land først. Da fester du ikke sluken, men en mutter elller noe liknende (15–25 gram) til enden av fiskesnøret. Pass på at du ikke står i nærheten av noen andre, du vil jo ikke treffe dem! 1. Når du skal fiske fester du en sluk til hvirvelen og stiller deg opp med kroppen i kasteretningen. Stå med beina litt fra hverandre. Velg selv om du vil kaste med høyre eller venstre hånd. 2. Hold i håndtaket med den andre hånda, men legg tommelfingeren over snøret som er kveilet rundt boksen. 3. Ta tak i snøret med sluken med kastehånda. Gi ut nok snøre til at du kan svinge sluken frem og tilbake langs kroppen. 4. Når snøret med sluken er på vei fra deg, slipper du snøret. Samtidig løfter tommelfingeren som holder snøret på plass rundt boksen. Bunnen på boksen skal peke i kasteretningen. Det krever at du øver før du får det til. Timing er alt! 5. Så sveiver/snurrer du inn igjen snøret rundt kasteboksen. Fikk du ikke napp? Prøv igjen ... v Boksen er ferdig, og det er bare å øve.

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Mål: S-6 k s u e r el d n i M d n u tror n e I Norge har vi flere slangearter, men det er bare én som er giftig. Men den er kanskje ikke så farlig som du skulle tro? Her kan du bli kjent med hoggormen. KATTEØYNE OG SIKKSAKKMØSTER I Norge lever det tre slangearter: Buorm, slettsnok og hoggorm. Noen tror at stålorm er en slange, men den er faktisk en helt ufarlig øgle. Hoggormen er ganske lett å kjenne igjen. Den har «katteøyne» og sikksakkmønster på ryggen. På hodet har den noen mørke og lyse flekker og en mørk stripe bak øynene. Undersiden av hoggormen er ofte mørk. Visste du at fargen på oversiden kan variere fra lysegrå til brunlig til brunsvart og helt svart? Mønsteret på ryggen til en mørk hoggorm kan være litt vanskelig å se. m m FLERE HUNDRE SOVER SAMMEN Hoggormen finnes i hele landet, unntatt nord i Finnmark. Den lever helst på tørre og varme steder 10 | SPEIDEREN #2.2024 som steinurer, lyngheier og myrer, i åpne skoger og enger. Aller best liker den skråninger der sola steiker. Den gjemmer seg i jordhuler og steinrøyser, men kommer frem for å ligge i solvarmen. Vanligvis beveger den seg ikke langt fra skjulestedet sitt. Den holder seg der maten er. Når den beveger seg bort fra skjulestedet sitt, holder den seg nær steingjerder, bringebærkratt og lyng, slik at den ikke er lett å oppdage. På vinteren samler hoggormene seg og går i dvale sammen. Det kan bo flere hundre hoggormer på samme sted! Så fort snøen forsvinner om våren, kommer de frem fra dvalen. Da starter letingen etter en partner. En hoggormhunn kan pare seg med flere hanner. På den måten kan ungene i ett kull ha forskjellige fedre. Hunnormen føder mellom 4 og 16 unger i august. De små ormene må klare seg selv helt fra første dag. Nyfødte hoggormer er rundt 15–20 cm lange og kan drepe gresshopper, snegler og meitemark med gifttennene sine. Voksne hoggormer lever av mus, firfisler, frosk og padder og til og med fugleunger. DEN STØRSTE TRUSSELEN Selv om hoggormen er fredet, er det vi mennesker som er den største fienden. Det er ikke uvanlig at de blir slått ihjel av mennesker som er på tur, eller som ikke vil ha hoggorm rundt huset eller hytta.

HOGGORM BITT AV EN HOGGORM? Hvis hoggormen blir overrasket av deg, kryper den langsomt bort. Om den blir trampet på, eller du kommer for nær, og den kjenner seg truet, kan den bite. Siden de to hoggtennene bare er 3–4 mm lange, vil ormen ikke kunne bite gjennom tykke sko eller kraftige klær. Det er ikke hver gang den bruker gift når den biter. Hvis du blir bitt, er det viktig å holde seg mest mulig i ro. Du bør kontakte Giftinformasjonssentralen (22 59 13 00) eller Medisinsk nødtelefon (113). Alle barn som blir bitt skal uansett til sykehus for vurdering av en lege. VÆR FORSIKTIG Hvis du vil se nærmere på hoggormen, bør du holde minst Giftmengden som hoggormen sprøyter inn når den skal forsvare seg, er mye mindre enn når den skal drepe et byttedyr. Det er sjelden at hoggormbitt gir en alvorlig reaksjon, og det skjer nesten aldri at noen dør etter et hoggormbitt i Norge. Et typisk bitt med gift vil vanligvis være synlig som et rødt, hovent merke rundt bittstedet som gjør vondt. Oftest kan man se to prikker etter tennene, med maks 1 cm mellom dem. 1,5 meter avstand. Hoggormen har veldig dårlig syn, så du kan fort se ut som noe den vil gjemme seg under hvis den blir skremt. Men du kan lett løpe fra den! Latinsk navn: Vipera ber us Familie: Hoggormfamilie n Lengde: 50–90 cm Vekt: 150–200 gram Levetid: Opptil 25 år – gje nnomsnittlig 12 år i naturen Reproduksjon: Kjønnsm oden etter 3–5 år. Ungene vokser i ma gen til hunnormen i 2–3 måneder før de blir født. Mat: Favorittmaten er mu s. Spiser også frosk, salamander, firfi sler og fugleunger. Ormungene spiser gressh opper, snegler og meitemark Trusler: Mennesket, pin nsvin, musvåk, kråke, rev, grevling og kat t Rødlistestatus: Livskraft ig Et tips er å ta noen bilder av hoggormen, og så trekke seg forsiktig bort. Etterpå kan du studere bildene og de fine detaljene til hoggormen. v Typiske tegn på en mer alvorlig reaksjon kan være at flere steder på kroppen hovner opp. Man kan også bli kvalm og kaste opp, få vondt i magen, plutselig bli svimmel, eller til og med miste bevisstheten, men det er sjelden! Hoggormen har fint mønster på ryggen. Se gjerne på den, på god avstand. 11

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: THOMAS MARKENTO ANDRESEN Mål: F-11, 13, K-8 Øks Med en skarp og passe stor øks, og mye øvelse, kan du kløyve ved til bålet eller peisen. Kan du allerede kløyve ved med øks? Det er veldig kult og nyttig å kunne! Hvis ikke du kan det ennå, er det bare å øve. Masse! Levende trær inneholder mye vann. Derfor er fersk ved våt tvers gjennom. Veden må tørke før vi kan fyre i ovnen eller peisen med den. Vi deler vedkubbene på langs for at de skal tørke godt. Da brenner veden bedre. Store, tunge kubber er VIS DE TTE TIL EN VOK SEN r God redskap er halve jobben, hete som den det. Det er enda viktigere for er skal lære noe nytt! En god øks skal som den skarp og passe stor for at vite å t grei e bruke den. Det kan vær kan ft ska kort en veldig lett øks med e være vanskelig å kløyve med, båd el enk na bar Lær . sne for barn og vok , øks av k bru der gjel det sikkerhet når . elig eng tilgj er sak elps og ha førstehj 14 | SPEIDEREN #2.2024 vanskeligere å tenne opp med enn tynnere kubber. Hvis du kan kløyve, klarer du deg mye bedre når du skal fyre. LÆR AV NOEN SOM KAN KLØYVE Det beste tipset til deg som vil lære å dele vedkubber, er å lære av noen som allerede kan det godt. Kanskje du kan spørre bestemor, bestefar eller en nabo? Dere trenger en skarp og passe stor kløyveøks, en hoggestabbe og fersk ved i kubber som ikke er store og tunge. Tørr ved er hardere og vanskeligere å kløyve. VÆR TÅLMODIG Dere må ha god tid. Du lærer deg ikke å kløyve på noen få minutter: Du må lære deg hvordan du gjør det, Dette skal du gjøre for å ta merket: 1. Vis at du kan br uke øks på en trygg måte. 2. Vis at du kan oppbev are øksa riktig. 3. Vis at du kan kløyve og stable ved på en god må te. 4. Kløy v nok ved til å fylle en vedkur v. 5. Vis at du kan se for skjellen på en skarp og en sløv øks. hva du må passe på og hvordan du skal behandle øksa. Så må du øve deg. I starten er det vanlig å bomme på vedkubben, men etter hvert blir du bedre til å treffe. Når dere har kløyvd veden, kan dere stable den ute i en vedstabel til den har tørket. Om våren og sommeren tar det noen uker i passe tørt vær før veden er tørr. v

 Hva er favorittfrokosten din på leir? A. 6–7 brødskiver med Nugatti er en akkurat passe frokost på leir, synes jeg. B. Pleier ikke være så sulten, men pannekakene til peffen, kanskje? C. Jeg sover heller litt ekstra, og så blir det en stor is litt seinere i stedet. Kanskje to. D. Å steke pannekaker til hele patruljen. Må stå opp tidlig, da, men jeg våkner uansett før fuglene fiser.  Liker du spøkelseshistorier ved leirbålet om kvelden? A. Ja, eh ... Jeg blir IKKE mørkredd av dem, jeg lover! B. Kjør på, jo mer blod og flere zombier, jo bedre! C. Greit nok, det, men spøkelser finnes jo ikke. Tror jeg, i hvert fall ... D. Spøkelseshistorier må vi ha! Det er jeg som pleier å fortelle dem. Jeg kan mange!  Hvilket speidermerke skal du ta neste gang? A. «Matauk». Jeg vet ikke helt hvilke sopper det går an å spise, da, men den røde med hvite prikker skal jeg IKKE smake på, i hvert fall! B. «Fyrbøter» og «Brannvern». Det er så kule flammer på dem. C. «Dyrekjennskap». Jeg har et kjæledyr, så jeg har allerede gjort mye av det som står i merkekravene. Det passer meg bra! D. Jeg har tatt jo mange merker allerede. Det blir nok Speidersjefens topputmerkelse, tenker jeg. RESULTAT Flest A-svar: Du ble Liffen Du husker kanskje ikke helt hvordan du begynte i speideren, men du elsker naturen (unntatt ekle kryp og mørket)! Du er en forsiktig type, men så lenge du vet at det ikke lusker farlige dyr utenfor teltet, og du slipper å løfte på steiner og stokker der det gjemmer seg biller og skrukketroll, har du det fint. Du liker deg best når hele patruljen er på tur eller leir sammen, og du lager god stemning med vitser om elefanter i kjøleskap og sånt. Flest B-svar: Du ble Irene Du liker «æksjen», alt som er spennende, og flammer, kniver og øks. Du er ikke så opptatt av regler, men du er snill og forsvarer alltid dem som trenger det. Hvis du var Sankt Georg, hadde dragen hatt null sjans, men kanskje du egentlig ville hatt den som kjæledyr? Flest C-svar: Du ble Herman Du digger å ha det behagelig. En sofa på leir er en god ide, synes du. Men det går bra med en campingstol og godteri også. Du løser praktiske problemer med teori. Du kan og vet det meste man kan lese seg fram til. Rotter er verdens smarteste dyr, mener du, og kan læres opp til mye! Flest D-svar: Du ble Yana Du er så klart patruljefører, eller så blir du det snart, for du er god til å lede andre. Det synes du selv, i alle fall. Du jobber hardt for å få bygge den beste leiren. Men du passer også på at alle i patruljen har det bra. Du har mange favoritter i speidersangboka (den nyeste, selvsagt), og synes at stemningen blir enda bedre med en sang, særlig med den på side 132. Avanserte knuter er gøy og du drømmer om å temme en elg. 17

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KSENIA SAZONOVA Pil og bue Mål: K-1, 7, 8, 9 Bueskyting er kult! Kanskje er det en aktivitet for sommerens leir? To andre merkekrav er å bli kjent med buens historie og å vite hva du må passe på når du skal bruke en bue. Sikt aldri på andre, og pass på at ingen går i veien der blinken står, eller bak den. TREFF BLINK! Skyt på ballonger, på en blink av skumgummi, eller av papp og isopor. Det finnes ferdige blinker/ skytematter til bueskyting å få kjøpt. Ikke heng opp en papirblink på et tre, for pilspissene kan skade barken. For å få ballonger til å sprekke, må pilene være veldig spisse og ballongene blåst skikkelig opp. Speider Alisa (11 år) fra Langhus speidergruppe spenner buen og sikter ... Helt tilbake i steinalderen brukte menneskene bue og piler for å jakte, så denne oppfinnelsen kan være så gammel som 65 000 år! De eldste pilspissene som er funnet er fra denne tida. Det er ikke funnet buer som er så gamle. Mange forbinder middelalderen med pil og bue. Legenden Robin Hood skal ha vært en god bueskytter. Kanskje kjenner du sagnet om Wilhelm Tell og eplet? I Ringenes Herre-filmene og Disney-filmen Brave er det mye imponerende bueskyting! I gresk mytologi var gudinnen Artemis en suveren mester med pil og bue. Det er ikke lov å jakte med pil og bue i Norge, men bueskyting på blink er en populær sport. Det finnes bueskytterklubber over hele landet, fra Farsund til Hammerfest. BYGG DIN EGEN BUE For å ta merket «Pil og bue», skal du bygge din egen trebue etter en gammel oppskrift. Kanskje har du en gang lagd en enkel bue av en grein og hyssing? Hvis resultatet ikke ble så veldig bra, er ikke det så rart. For å få til en god bue du kan ha det gøy med, må du vite hvordan og beregne god tid. Når du har øvd nok, kommer testen på om du er en bueskytter: Du skal treffe en blink på 12 meters avstand på 10 av 60 forsøk. Blinken skal være 60 cm tvers over (i diameter). Både å lage buen og å treffe blink krever at du er tålmodig, nøyaktig og kan konsentrere deg, men tenk så gøy det er når du får det til! v Her finner du en beskrivelse som forklarer deg nø yaktig hvordan du lager en bue og piler, og også hv ilket verktøy du treng er. Hvis du vil, kan du også lage din egen trepil med styrefjær. Det er en fordel å bruke ferdige pilemner. 25

Finn rett svar i blade t! Premiequiz Hvorfor datt Victoria så mye da hun var på skitur på Hardangervidda? Hva lages «skogens karamellsaus» av? Hun hadde veldig bakglatte ski Mose Hun hadde kjempetung sekk Furunåler Det var så mye vind Ferske granskudd Hva er verdensrekorden for å sette opp alle sjakkbrikkene på spillbrettet? Hvem liker å padle i gule Crocs? Oda 37,30 sekunder Victoria 39,98 sekunder Thea Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 1/24: Sofie Underbakke Skibenes fra flokken i Randaberg 1 speidergruppe og Sofie Vassbotn Rausch fra troppen i 4. Bergen-Sandviken speidergruppe vant sovepose og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! 30,80 sekunder Hva heter speideren med den villeste hårsveisen i dette bladet? Wilmer Wilfred William Hvilke speidere har vært med på Jambowlree? Skarnes speidergruppe Glesnes speidergruppe Svarfrist: 20. juni. Vinn Kopervik speidergruppe Hvem i Rottepatruljen er litt mørkredd? eller Irene Liffen Herman Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjerf (mini) og sovepose (mini, 30 x 45 cm) til et kosedyr på tur. I soveposen får speidermaskoten det både godt og varmt! Spillet SpeiderMemo er et klassisk memospill med en vri: Du skal finne tekst og dyrespor som passer til bildene. Passer for barn som kan lese (fra ca. 7 år og oppover). . . . . . 26 | SPEIDEREN #2.2024

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Hold humøret oppe på haik det du lurer ar på mye av og – gir deg sv e spørsmål . Send gjern s n fe ef P på som peff i om g du vil lese forslag til tin o @speiding.n hjørne til: ks På leir i sommer? Hvis ja, er det stor sjanse for at patruljen skal på haik i løpet av leiren. Med disse tipsene er det gode muligheter for at den blir helt topp! Haik er en overnattingstur for patruljen på sommerleir. Ofte skal patruljen gå eller padle et stykke til et planlagt overnattingssted, slå leir for natta og dra tilbake til leiren neste dag. Haiken er en bra test av samarbeidet i patruljen, så det er viktig at dere er godt samkjørt før leiren. Og så er det noen ting du som er peff/ass kan passe på for at haiken skal bli bra for alle i patruljen. sukk! hva holder du på med nå da, liffen? Hvordan sikre at humøret holder: › Ta med muleposer til haiken (en liten tøypose fylt av nøtter og sjokolade som dere småspiser av underveis) › Lek en lek («Mitt skip er lastet med ...» e.l.) › Syng sanger (lag og ta med et lite sanghefte med selvvalgte sanger, eller bruk speidersangboka) › Diskuter et stort spørsmål, for eksempel om det finnes liv på gi meg den! her holder det ikke med noen vanlig kjerringknute! prøver bare å knyte fast dette tauet! og hvordan får du den opp igjen etterpå? andre planeter, eller hvilket pålegg som er best på brødskiva på tur! › Bytt på hvem som går fremst og bakerst › Ta jevnlige pauser og avtal hvor lang pausen er. Ikke dra videre før alle har fått hvilt › Ta dere tid underveis til å la alle i patruljen få se hvor dere er på kartet. › Husk å drikke litt og ofte. Fyll drikkeflaskene når dere kan. › Ha med ekstra solkrem og plaster mot gnagsår. Mulepose = egentlig en foringspose for hester på tur. Det er mange år siden speidere begynte å kalle en pose med tursnacks for mulepose. hva slags knute er det der? eh ... en kombinert halvstikk og båtmansknop. med ekstra surring! bare lån meg kniven din littegrann! det er enkelt! © Flu Hartberg fluhartberg.com 27

TEKST: MARKUS FAGERHOLT І FOTO: H KON KRISTOFFERSEN Frivillig på landsleir: – Ikke noe jeg ville vært foruten! Når Speiderne i Norge arrangerer felles landsleir på Gjøvik i 2025, gir det muligheter for deg over 16 år til å bli med på et uforglemmelig eventyr. Samtidig kan du bidra til å skape en magisk opplevelse for tusenvis av speidere. TRE GODE GRUNNER (AV MANGE) TIL Å VÆRE FRIVILLIG PÅ LANDSLEIR: › Få nye venner: Landsleiren samler speidere fra hele landet, og du kan bli kjent med nye mennesker og knytte vennskap for livet. › Lær nye ferdigheter: Som frivillig kan du velge mellom en rekke oppgaver, og du vil få muligheten til å lære nye ferdigheter og utvikle deg personlig. › Gjør en forskjell: Du bidrar til å skape flotte leiropplevelser for alle speiderne, enten du holder programøkter, hjelper til i kroa, eller står på scenen. ERFARING FRA TIDLIGERE LANDSLEIRE: Det er ikke mangel på frivillige med gode opplevelser fra landsleir. Her er to av dem: Espen Berg, troppsassistent i Kongsberg KFUK-KFUM-speidere, brenner for haik på større leire. I 2022 var han haikesjef på landsleiren Gnist, en opplevelse han ser tilbake på med stor glede. er et stort ansvar, men også veldig givende å se at alt gikk knirkefritt og at deltakerne koste seg. Erfaringene fra Gnist har inspirert Espen til å fortsette med haik. Nå har han fått med to av sine haikekamerater fra Gnist som frivillige på Speidernes landsleir 2025. Sebastian Fitjar fra 2. Stavanger speidergruppe er enig i at å være frivillig på leir er en fantastisk opplevelse. Han var i kommunika- sjonsstaben på Gnist: – Det beste var den gode samarbeidsånden. jobbe sammen med andre og samtidig ha det veldig kjekt sammen, er noe jeg ikke ville vært foruten. Det er utrolig givende å være stab på leir, det å skape minner for deltakerne, samtidig som jeg utvikler meg som person. Du bidrar inn i fellesskapet og utforsker og styrker egne ferdigheter. v Å – Det var utrolig kult å få gjennomført med så mange supre tilbakemeldinger, sier han. – Det bygge en landsleir er litt som å bygge en by, men på mye kortere tid. Å Å 33

SPEIDERE VIL UT TEKST: SANDER ØIGARDEN І FOTO: STEINAR MONSEN Bli med på seiltur Er du ikke sjøspeider, men drømmer om speidertur med sjøsprøyt? Kanskje en tur med Havbraatt er nøkkelen? Alle kan bli med. Havbraatt er Norges speiderforbund sin egen sjøspeiderskute. Den har seilt langs hele norskekysten, deltatt på Tall Ships Races, som er verdens største regatta (seilekonkurranse), og seilt til verdensspeiderleiren i England i 2007. Havbraatt er en av forbundets tre nasjonale eiendommer. I motsetning til Solstølen på Hardangervidda og Tredalen på Hvaler, kan vi flytte Havbraatt dit vi vil. Skuta har overvintret i Nord- Norge, ellers bytter den på å være på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Ofte ligger den i Kristiansand, som er ganske midt mellom øst og vest der den seiler. Du kan finne Havbraatts posisjon her: VISSTE DU AT: Alle speidergrupper i Norge kan leie Havbraatt til en grei pris. Hvis dere ikke har kunnskapen og erfaringen som trengs for å seile den selv, er det mulig å få med en 34 | SPEIDEREN #2.2024 sjøspeider som skipper til å veilede dere på sjøen. LITT OM HAVBRAATT Havbraatt skal være en plass for å utvikle vennskap og samarbeid. For at livet ombord på skuta skal fungere godt, trenger man nemlig alle som er med, både store og små. Men du trenger ikke vite noe om seiling for å kunne være med og bidra, mannskapene på Havbraatt er kjempeflinke og lærer deg det du trenger å kunne. KAPTEIN SABELTANNS SKIPSBYGGERE Sjørøverskutene i Dyreparken i Kristiansand er bygget av de samme folkene som bygde Havbraatt. MYE MORO Å DELTA PÅ Sjøspeiderne i Norge pleier ofte å arrangere store tokt både i Norge og i utlandet, og du kan delta på disse. Ofte blir plasser på Havbraatt holdt av til å få med «landspeidere» på slike turer. SPEIDERNES GRØNNE SVANE Havbraatt blir kalt «Speidernes grønne svane». Skuta er selvfølgelig godt likt av sjøspeiderne, men vi dro ut og spurte landspeidere rundt om i landet hva de synes om Havbraatt. v

TA ET MERKE Mål: K-2, 3, S-6 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KENNETH HORNER Plantekjennskap «Gran, furu, bjørk, lønn, eik, or ... øh ...?» Kjenner du tresortene som vokser Norge? Når du har tatt dette merket, kan du svare ja. Det er smart og gøy å vite litt om hva som finnes av grønt der ute. «TRE MOT ÉN ER FEIGT!» Neida, ikke i denne sammenhengen: Det tidligere fordypningsmerket Naturkjennskap for rovere ble i 2023 til tre merker: Dyrekjennskap, Fuglekjennskap og Plantekjennskap. Enda flere merker til speiderskjorta! IKKE ALT MANGFOLD ER BRA Når du jobber med merket Plantekjennskap blir du mer oppmerksom på arter som hører hjemme i norsk natur og på arter som helst ikke bør være der. Du bidrar til å kartlegge og å bekjempe planter som helst ikke skal forville seg ut i skog og mark, der de kan fortrenge det naturlige mangfoldet og skape ubalanse i økosystemene. «APP, APP, APP ...!» Det finnes flere smarte apper som hjelper deg å kjenne igjen trær og blomster og andre planter. Noen 36 | SPEIDEREN #2.2024 av dem kan du bruke til et par av merkekravene, for eksempel Treslag og Artsorakel. Men for å lære deg artene, er det sjelden nok å se på bilder, så kom deg ut og bruk sansene. frøene som vokser i klaser på almetrær i en kort fase nå om våren? De smaker mildt og godt i en salat. Men så var det å vite hvordan alm ser ut, da ... v PSST ... Har du smakt de lysegrønne SLIK TA R DU MERK ET 1. Lær deg og lag en oversi kt over minst 15 norske tre sor ter. 2. Gå tur i minst to forskjelli ge typer natur. Ta bilde av fles t mulig forskjellige typer art er, som nyttevekster, mose, lav, lyng, tang, blomster og tre sor ter. Finn navnene på dem og legg inn artsfunn med bild er i artsobser vasjoner.no. 3. Lær deg hvordan fremm ede arter spres i naturen. Finn ut hvordan de på ulike måter påvirker stedets opprinnel ige biologiske mangfold. 4. Velg minst to av disse opp gavene: › Meld fra om fremmede art er du har observert i nærm iljøet til rett instans. › Arr anger felles dugnad for å fjerne fremmede arter og sørg for at disse leveres som spe sialav fall. Husk å ta forhol dsregler ved håndtering av de fremmede artene. › Bruk planter eller sopp til å farge for eksempel stoff eller garn. › Gjennomføre et møte i en annen enhet med temaet pla ntekjennskap. Du kan for eks empel hjelpe en patrulje me d å ta fordypningsmerket Plante kjennskap for tropp.

Kano-katamaran, både gøy og sosialt. Her er 1. Eidsvoll-speidere på tur. Foto: Einar Andreas Øvreness. åren sin, flytter seg ett skritt til siden (i samme retning), og griper tak i naboens åre. Årene skal ikke falle! Får du ikke tak i åren ved siden av deg, er du ute av leken. Petter Stenstadvold fra nettverket og Systrond 1 speidargruppe har et mer actionpreget tips til aktivitet: – Å lage seilbåt eller katamaran er gøy på kanotur! FINE PADLERUTER Telemarkskanalen med sluser er skikkelig morsom å padle! (Victoria) Låmi–Tjeggelvass: – Roverne i Hundvåg 1 og Bryne speidergrupper gjennom Telemarkskanalen. Salten pluss to utskremte ledere tok turen i 2014. Antakelig en av de lengste turene man kan ta uten å se vei. Litt mye logistikk, kanskje, men verdt det. (Are Severin Ingulfsvann, Bodø speidergruppe) Haldenkanalen har flere sluser og oppbygde overnattingsplasser. – Sootenkanalen er også en del av dette vassdraget. Er man først i Halden, kan man ta turen over til Sverige også og se på DANO- områdene – enda mer sluser og overnattingssteder. (Øystein) Nordmarka Classic kan være en fin tur med kano, selv om det er noe bæring. (Øystein) Victoria (midten) foretrekker gule Crocs. Fjorda ved Hønefoss har mange spennende «kriker og kroker» man kan padle på og flere øyer. (Øystein) – Når man padler nærme land, ser man mer av naturen rundt seg, og så er det tryggere. Hva med å ha konkurranse om det blant speiderne? Hvem kan padle nærmest land uten å padle på det? (Øystein) ANDRE TIPS: – Jeg liker veldig godt kveldspadling, for eksempel på vei til og fra leirbål. Det å padle så stille som mulig, være til stede og lytte til naturen. Det er en veldig god innledning og avslutning på et leirbål. (Oda Helene Asphjell, nettverket og 1. Rognan speidergruppe) – Kle deg etter temperaturen i vannet, ikke etter temperaturen i været. (Victoria) – Og så gir kanoturer ypperlige muligheter til å bruke crocs og sydvest som matcher, det er ikke ofte jeg får brukt den komboen til vanlig, sier Victoria. v 41

LEIRSOMMER TEKST: KLØFTA 1 SPEIDERGRUPPE І FOTO: LARS RØRAAS Full fres på leiren Leirfres er gøy! Her er et forslag til oppgaver som kan være deres leirfres i sommer. Husk å ta med premier for fullført leirfres, de trenger ikke være store! Dere bestemmer selv hvor mange oppgaver hver speider må gjennomføre for å få premien. Aktivitet Underskrift av leder etter godkjent oppgave Bad hver dag på leiren Hjelp en annen patrulje frivillig med å lage mat eller vaske opp Få de andre i patruljen med på en lek Ha et innslag på et leirbål, alene eller sammen med andre Få deg leirkjæreste Lær bort vennskapsknuten til noen andre Server en leder noe han/hun vil ha. (f.eks. kaffe eller te) Gå en halv dag med noe som skiller seg ut, som alle ser Plukk søppel på leirområdet i 20 minutter Bær en rover 25 meter Fremfør et dikt eller en sang til en leder Lag en leirsang og syng den sammen med patruljen Hjelp noen med noe de trenger hjelp til (ca. 1 time) Lag et innslag til en morgensamling og fremfør det Syng en sang høyt mens du er på do Svar, «ja» på alle spørsmål i 2 timer Finn noe spiselig i naturen og bruk det som pynt på middagen en dag. Lær deg en ny knute og bruk den til noe nyttig på leirområdet Lag din egen kopp og bruk den en hel dag Sov med vrengt sovepose en natt Vær sammenbundet med en annen speider i 1 time Gå med solbriller en hel dag når det regner Lag et kongledyr, gi det navn og ha det som kjæledyr en hel dag. Det skal være med deg på aktivitetene og når dere spiser. Lag ski av noe du finner på leirområdet og gå på skitur gjennom hele leiren. Fortell høyt hvordan skiføret er! Send et postkort til noen og fortell om noe du har opplevd på leiren Lag et «gratis klemmer»- skilt og gå med det i minst 2 timer Få med deg minst 5 andre speidere på å krabbe til kiosken, eller krabb ti runder rundt flaggstanga på leirområdet Start en samtale med 3 speidere du ikke har snakket med før Gi en kompliment til noen du ikke kjenner fra før, og som ikke handler om utseendet. 43

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Helt kake Det blir kaker på landsleiren til neste år. Det kan viseleirsjef Anita Bach (40) love. Og hun vet hva hun snakker om, for vi har sett hva hun kan få til på NRKs Bakemesterskapet. For Anita var det en drøm å få bli med i et slikt program. Hun har alltid vært en ivrig hobbybaker. – Jeg har sett på disse programmene, både utenlandske og de norske som har vært tidligere. Og så tenkte jeg at om det kommer igjen, så skal jeg melde meg på. SAVNER ALTERNATIVER Det som skilte Anita fra de andre i programmet, er at hun har glutenallergi og heller ikke tåler melk. Det gjorde at kakene hun bakte, ikke inneholdt noe av dette, og hun fikk hun mye skryt underveis av dommerne – Så jeg fikk jo bare smakt på det jeg selv bakte som var glutenfritt. Jeg kan ikke spise alt jeg kommer over, og da blir man lei av å gå på restauranter og bakerier. Det er veldig få som leverer glutenfrie søtsaker, sier Anita. Hun er lei av at det eneste alternativet pleier å være salat. I Oslo er det bare ett bakeri som har et rent glutenfritt tilbud. – Og det er jo helt sykt. Reiser du til Barcelona eller til Frankrike, så finner du flere rene glutenfrie bakerier. Det er litt sært at Norge ikke har noe bedre, slår Anita fast. LEIRKAKE? På landsleiren blir det full kontroll på sakene, med en egen person ansvarlig for mat for dem med allergier. Og så må vi bare spørre: Blir det mye kake på leiren? – Det håper jeg. Det hadde vært veldig gøy om vi kunne lage en leirkake, som man kan lage på bål eller primus. I en av episodene av Bakemesterskapet skulle deltakerne lage vogner til et tog. For Anita ble det en speidervogn av banankake. – Den er satt sammen av speidersmaker. Jeg elsker banan på bål, og jeg elsker S'mores, forteller hun. S'mores er en sandwich av kjeks, sjokolade og grillet marshmallow. KANSKJE KOMPANI LAURITZEN? Anita er glad for at de som lager Bakemesterskapet ikke var opptatt av å skape noen konflikter. Sånn sett kunne hun aldri ha vært med i for eksempel Paradise Hotel. – Kanskje Kompani Lauritzen eller 71 grader nord. Jeg tror ikke jeg ville ha vært med på Farmen. En erfaring Anita fikk i programmet, er et hun er en «tidsoptimist», og at tiden deltakerne fikk til baking gikk mye fortere enn hun trodde. – Jeg hadde sett på programmet på TV før, og jeg tenkte «hvorfor løper de så fælt?». Og så ble jeg med på programmet, med akkurat samme resultat. Det er helt vilt. FRA HUN VAR FEM ÅR Når Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne neste sommer har sin første felles landsleir, er Anita viseleirsjef. Men hun er på ingen måte en nybegynner, for hun var med som harespeider allerede fra hun var fem år. Det var på Mortensrud i Oslo. Hun fikk etter hvert sentrale verv, som roverombud, og har vært med på å skrive speiderens program. – Og så har det egentlig ballet på seg. Jeg har vært med på å arrangere flere leirer tidligere, forteller Anita. Hun var også viseleirsjef på landsleiren Gnist i 2022. EN SAMLER Det kanskje ikke så mange vet om Anita, er at hun er en ivrig samler. Og det kan være så mye ulikt. Hun har samlet på kort man brukte for å ringe fra telefonkiosker. – Husker du dem? Speiderens journalist gjør det, og han samlet faktisk på slike selv. Dette var kort som en brukte istedenfor mynter for å betale for telefonsamtaler – før de fleste fikk mobiltelefon. – Jeg har en mappe hvor alle er sirlig sortert. Jeg tror jeg har 40 stykker, ler Anita. v 45

SPEIDERLEDELSE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: MARTHA HAGBØ OG ALEXANDER VESTRUM Med peffer og asser i førersetet – Patruljesystemet er ikke ett system å drive speiding etter. Det er det eneste systemet. Dette er et av de mest kjente sitatene fra Robert Baden-Powell som grunnla speiderbevegelsen for over 100 år siden. Å dele speidere i troppsalder inn faste patruljer, med en patruljefører (peff) og en patruljeassistent (ass), har vært og er den vanligste måten å organisere speiderarbeidet på. At det virker, er det ingen tvil om. speidergruppe, Martha Hagbø (27). – Hverken jeg eller forrige troppsleder har hatt lyst til å «passe på» hver enkelt speider i troppen. Å skulle ha oversikt over alle speiderne til enhver tid hadde kostet utrolig mye og vært feil bruk av ressursene. At vi kan stole på peffene og assene gjør at vi får troppen til å fungere. Men ikke alle som bruker patruljesystemet har en førerpatrulje, enda det gir helt opplagte fordeler for både speidere og ledere, ja, for hele speidergruppa. Hvalpatruljen er navnet på førerpatruljen til åsspeiderne. – Jeg tror det er et poeng, sier Martha. – At vi ser på førerpatruljen som en egen patrulje. Og på alle medlemmene som likeverdige. – Respekten for arbeidet peffene og assene gjør, er det viktigste. De er fullverdige ledere, bare med andre roller enn troppsleder og troppsassistentene. – Uten peffene og assene får jeg ikke troppen til å gå rundt, forteller troppsleder i 1. Ås 48 | SPEIDEREN #2.2024 Hvordan er førerpatruljens arbeid organisert hos dere? – Fellesnevneren er jevnlige førerpatruljemøter. Vi har for eksempel stort sett alltid et møte på slutten av sommeren, hvor peffer og asser er med på å vurdere og påvirke sammensetningen av patruljene. De deltar også i arbeidet med terminlista. Vi spør dem om hva de vil ha av aktiviteter i troppen og i patruljene. De får også påvirke fordelingen mellom patruljemøter og troppsmøter, noe som kan variere gjennom året. Har peffene og assene mye å gjøre på skolen i en periode, blir det gjerne færre patruljemøter og flere troppsmøter. Rundt jul har vi en tur hvor vi viser at vi setter stor pris på peffene og assene våre. Da gjør vi litt ekstra stas på dem. Etter troppsmøtene evaluerer vi sammen i førerpatruljen: Hva funka og hva bør justeres på? Ofte prater vi også om patruljemøtene. Speiderne trenger veiledning i å planlegge og gjennomføre dem. Ofte er peffene og assene også med når vi bestemmer hva slags leir vi skal ha og hvor. – Det er viktig for alle barn og unge å få være med og bestemme over egen aktivitet. H VA ER FØRERP ATRULJEN? Førerpatruljen be står av alle patruljeførere (pef fer) og patruljeassistenter (asser), troppsleder og tro ppsassistenter i troppen. Troppsled er er peff i førerpatruljen. I før erpatruljen møtes peffer, asse r og ledere for å få ny kunnskap, inspirasjon og motivasjon og dis kutere temaer som er viktige for speiderne i troppen.

SPEIDERLIVET TEKST: FRED C. GJESTAD І FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Fred C. Gjest ad er troppsassist ent i Nes- rn es speidergrupp e og journal ist. I SPEIDERE N vil han sk rive petiter om sp eiderlivet sett fra en sp eiderleders synspunkt. Heldigvis har vi uhellene Noe av det som stadig overrasker meg positivt som speiderleder, er den avslappede holdningen til skader. Altså småskader, ikke alvorlige. Som den vandrer-speideren jeg møtte på tur for noen år siden. Stolt og glad kom han bort og viste meg skoa si. Han hadde vært uheldig og fått en øks i skoa. De splitter nye skoa. Øksa hadde gått gjennom og han hadde fått en overflateskade i foten. Han kom til meg og ville fortelle om hendelsen. Med detaljer. Jeg skal innrømme at jeg tenkte på foreldrene, som neppe ville like at han kom hjem med en ødelagt sko. Å Før jeg fortsetter må jeg presisere én ting: Jeg oppfordrer selvsagt ikke til å være skjødesløs eller å ta unødvendig risiko. Som speidere skal vi alltid være beredt på det utenkelige. På foreldremøter bruker jeg å si at i speider’n har vi en høyere risikoprofil enn i resten av samfunnet, men vi har også høyere fokus på beredskap og kompetanse til å takle det. Ikke minst har vi beredskap for å unngå alvorlige skader og ulykker. Moderne psykologi har et moteord for akkurat dette: «Resiliens». Ifølge leksikonet er det et utviklingspsykologisk begrep som beskriver et individs evne til å takle 50 | SPEIDEREN #2.2024 vanskelige situasjoner uten å utvikle vedvarende psykisk lidelse. Rett og slett motstandsdyktighet. Skal du utvikle motstandsdyktighet, så må du også møte motstand. Det er det vi gir i speideren: Vi yter motstand og hjelper speiderne til å takle det. ULYKKESFUGLENES ERFARINGER I vår speidergruppe har vi innført et eget merke: «Ulykkesfugl». Det er et merke for dem som har vært uheldige. Målet er å hjelpe speiderne til å takle motstand. Vi har hatt småspeidere som går fra gråt til stolthet etter et lite fingerkutt med kniven. Stolt etter å ha fått et merke. Ubevisst har de også utviklet «resilens». Kanskje dette kan være en oppfordring til Komite speiding om å la «Ulykkesfugl» inngå i merkeprogrammet? Det er imidlertid vanskelig å lage merkekriterier. For det er diskvalifiserende å planlegge å ta merket. Merket er også delt ut til ledere og rovere for uhell det er vanskelig å planlegge: En rover fikk brudd i en finger etter å ha satt opp et telt (OK, teltet var stort og tungt). En leder i en nabogruppe fikk merket etter å ha blitt bitt i hånda av en jordrotte. Uhellet besto i at hun fanget og løftet opp jordrotta for å vise den til speiderne. Felles for alt dette er at det er med på å bygge motstandsdyktighet hos speiderne. Slik at de kan takle livet bedre. v

BLI EKSPERT TEKST: HANNA NORBERG І FOTO: JON TONNING Dette må du gjøre! Badesesongen er snart i gang, men en varm sommerdag kan også by på farer. Hva gjør du hvis noen er i ferd med å drukne? – Det er ikke slik at de som holder på å drukne veiver med armene og lager masse lyd. Det er ikke alltid slik, selv om det er en vanlig oppfatning, forteller luftambulanselege Andreas Krüger. Drukning skjer ofte helt i det stille, og det er ikke alltid så enkelt å legge merke til at en person trenger hjelp. Ofte kan situasjonen se ganske kontrollert ut. Det viktigste du gjør i en slik situasjon er å få personen i sikkerhet – opp på land, forteller Krüger: – Etter at du har fått personen på land, må du ringe nødnummeret 113. Skru på høyttalerfunksjonen på telefonen din, så du kan fortsette å holde kontakt med 113. De hjelper deg videre med det du må gjøre. START MED INNBLÅSING Med 113 på høyttaler sjekker du om det er liv i pasienten. Dersom det ikke er tegn til liv eller dersom personen har unormal pust eller ingen pust, så er det stor sjanse for at personen har fått hjertestans. Da må du sette i gang med hjerte- og lungeredning. – Start med å blåse luft inn i pasienten. Løft opp haken slik at du får åpnet luftveiene, klem igjen nesa og gi fem innblåsinger. Se etter at brystet løfter seg. Den som kan hjerte- og lungeredning, kan redde liv. Derfor er det livsviktig kunnskap. Det neste er å starte med brystkompresjoner. Plasser begge hendene dine oppå hverandre midt på brystet og trykk til. – Og her er det lov å bruke kraft, ikke vær redd for å trykke godt til. 30-2 Man skal trykke brystet ned 30 ganger i jevnt tempo (takten til sangen «Staying alive» er en god rettesnor). Etter 30 brystkompresjoner starter du på nytt. Denne gang med to innblåsinger og nye brystkompresjoner. 30-2. – Dette gjør du helt til pasienten livner til, eller til hjelpen kommer, forteller Krüger. Luftambulanselegen understreker at det er svært tungt å gjøre kompresjoner, og at man derfor bør bytte på å gjøre oppgaven – dersom det er flere til stede. Husk også at det er bedre å gjøre NOE, selv om du ikke er helt sikker på om du gjør det rette. Alt er bedre enn ingenting. Glem heller ikke å tenke på din egen sikkerhet. Hvert år er det noen som drukner fordi de prøver å redde andre. Legg derfor en sikker plan for å få personen i vannet opp på land. Oppsummert: Gjør noe, men vær forsiktig! v Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Norsk Luftambulanse. 51

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Nå er det rovernes tur! I sommer skal vi ta imot rovere fra hele Europa og litt til når vi arrangerer Roverway sammen med KFUK-KFUM-speiderne. Faktisk kommer det rovere helt fra Australia og Mexico til Stavanger! Og hva er vel mer spennende enn å være på leir der du får treffe jevnaldrende fra mange land? For selv om du er norsk rover på denne leiren i Norge, er du på en måte ikke helt hjemme, men i en speiderverden som er ulik det meste du har vært med på før. Hvis du ikke har deltatt på World Scout Jamboree, da. Da vet du at det å dele opplevelsene med speidere fra andre kulturer gjør noe med deg. Roverne har planlagt hele det store arrangementet, og de står for gjennomføringen. Det er fantastisk å se hvordan rovere tar ansvar og hva de får til! Roverne skal også lage sin egen roverleir under Speidernes landsleir på Gjøvik neste år. De er godt i gang med å planlegge, men det er fortsatt muligheter til å være med på å lage en uforglemmelig opplevelse for andre, i tillegg til nye erfaringer for deg selv. Roverne vil ha enda mer leirmoro, derfor har de også ønsket seg en nasjonal roverleir sammen med roverne fra KFUK-KFUM-speiderne. Og den blir arrangert for første gang i 2026! Dermed har vi tre sommere med store roverleire foran oss! Så gøy det må være å være rover akkurat nå! Roverne utgjør en utrolig viktig gruppe medlemmer i Norges speiderforbund. Derfor synes jeg det er så bra at nettopp de har så mye spennende i vente. Roverne er limet mellom barn og voksne, de er kontinuiteten i gruppene, de er arbeidsjernene når det trengs en ekstra innsats, de er speidernes forbilder, og de er fremtidens ledere. Det høres ut som mye ansvar på roverskuldrene, men for roverne selv kommer mye av det helt naturlig. Det er det som er så fint med speiding! Heia roverne! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan 54 | SPEIDEREN #2.2024 HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. NSFS HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Du må ha vært NSF-medlem i minst åtte år. › Fritjof Harald Strøm, tildelt av Salten og Helgeland krets › Grethe Steinbakken Vidme, tildelt av 2. Gjerpen speidergruppe › Inger Helen Larsen, tildelt av Sørlandet krets › Karin Margrethe Ljunggren, tildelt av Salten og Helgeland krets › Thor Gunnar Mathiesen, tildelt av Vestmarka krets › Oddvar Dyrland, tildelt av 2. Gjerpen speidergruppe › Ole-Bjørn Bugge Haugaasen, tildelt av Vestmarka krets › Paul Nørsett, tildelt av Sørlandet krets › Sebastian Bø, tildelt av Sørlandet krets › Yngve Anderson, tildelt av Sørlandet krets ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › Ann Kristin Kolden, tildelt av 1. Tverlandet speidergruppe › Bjørn Melbye, tildelt av 3. Drammen speidergruppe › Børge Greaker, tildelt av Frikirkens speiderkorps › Bård Gotskalk Austefjord, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe › Camilla Rødland, tildelt av Rakkestad speidergruppe › Christian Bråthen, tildelt av 1. Hokksund speidergruppe › Geir Erling Andreassen, tildelt av 1. Heistad speidergruppe › Håkon Ravndal, tildelt av Sørlandet krets › Jan Dalene, tildelt av Birkenes speidergruppe › Johan Hals Jørgensen, tildelt av Salten og Helgeland krets › Karen Therese Torgersen, tildelt av Salten og Helgeland krets Løsninger på Hodebry på s. 12 og 13 S V J O R D B Æ R O R M A N E K O K O R A N G U L Ø V E T A N N A L L I G A D R U E R O T T E L G I S B J Ø R N S P E K K H O A N G O R G G E R

MEDLEMSINFORMASJON › Kjell-Gunnar Skodvin, tildelt av Salten og Helgeland krets › Knut Stormoen, tildelt av 3. Drammen speidergruppe › Kristin Brekke Hovland, tildelt av Førdespeidarane › Lars Erik Moen, tildelt av 3. Drammen speidergruppe › Lennart Magnussen, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe › Loke Tjenntun, tildelt av 1. Heistad speidergruppe › Marianne Nordlund, tildelt av Sørlandet krets › Nina Bakkejord Lundteppen, tildelt av Salten og Helgeland krets › Ola-Matti Mittigård, tildelt av Lesja speidergruppe › Ole Kristian Ljunggren Ringstad, tildelt av Salten og Helgeland krets › Omar Aardal, tildelt av Salten og Helgeland krets › Torgny Nesdal Hansen, tildelt av 1. Tverlandet speidergruppe Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. FLAMMEN MEDLEMSKONTINGENT Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. › Angelina Halvorsen Flåten, tildelt av Misjonskirken speiderkorps › Christoffer André Eskedal Flåten, tildelt av Misjonskirken speiderkorps › Henrik Gilberg, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe › Ina Atkins Johansen, tildelt av Hordaland krins › Ingeborg Kolstad, tildelt av Speiderstyret › Jens Nickelsen, tildelt av Gjøvik speidergruppe › Julie Fennefoss Johnsgård, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe › Live Baldersheim Nilsen, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe › Maria Skjæggestad, tildelt av Husøy sjø speidergruppe › Peder Stokkeland, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe › Ragnhild Pedersen, tildelt av Songdalen FSK speidergruppe › Tobias Eilertsen, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE SPEIDERNE ER PÅ NETT Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/–gruppe. Spør en leder i speidergruppa! Vandrere › Eirik Dannemark Opsahl, 1. Gulseth speidergruppe › Håvard Dannemark Opsahl, 1. Gulseth speidergruppe › Miriam Green-Våga, 1. Gulseth speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND Rovere › Markus Fagerholt, Skjervøy speidergruppe Å ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 55