SPEIDEREN #1 2024

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Dronning på oppdrag ................8 Ta et merke: Bål ...................... 12 Patruljedyret: Fantorangen ..... 14 TROPP Speiderkokken: Godterikjeks på tur ................. 16 Speiderekspertene: Om kretskonkurransen ................. 18 Utrolig, men sant: I kano til Afrika ........................ 20 Tappetid i skogen .................... 22 LANDSLEIR ROVERLAG Speideraksjonen 2024 ............. 33 Hvordan funker en landsleir? .. 31 For foreldre: Hva er en speiderlandsleir? .... 32 Fakta om aksjonen .................. 34 Max' historie ............................ 36 Et fristed og et hjem ............... 38 Modige polske speidere .......... 40 Speideraksjonen: Slik gjør dere .......................... 41 Fordi det er fett! ...................... 42 Bli med på roverstevne i april . 44 Ta et merke: Fred .................... 45 Go, go global! .......................... 46 Trang økonomi ingen hindring 53 Når noen stjeler freden Alle har kjent på den – følelsen av å bli urettferdig behandlet. Når du opplever at noen gjør noe du synes er urettferdig mot deg, kan du bli skikkelig sint og frustrert. Kanskje blir du lei deg også. Det kan kjennes som om noen tar fra deg noe som er ditt. Krig er blodig urettferdig fordi det tar tryggheten fra helt vanlige mennesker, familien, venner, hus, skole, fritid og jobb – kanskje fremtidsdrømmene også. Veldig mange av dem er barn og ungdom. Det er krig flere steder i verden nå, også i Europa, selv om de aller, aller fleste mennesker bare vil leve i fred med hverandre. Det er til å bli rasende av! Men noe kan vi gjøre, være med i speideren, for eksempel: «En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker» sier speiderloven. Kortnytt .................................... 3 Hodebry og vitser .................... 10 Peffens hjørne ........................ 24 Speiderlivet ............................. 52 Speidersjefens hjørne ............ 54 Heder & ære ........................... 55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #1.2024 Fellesskap på tvers av land og språk kan faktisk være små skritt på veien mot fred og mer rettferdighet. Vi gjør verden bedre. God speideraksjon! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ikke nok, tenker du? Bli med på FASTE SPALTER Premiequiz ............................. 26 Speideraksjonen 2024, da vel! Vi stopper ikke krig som pågår nå, men vi bidrar helt konkret til at barn og ungdom som er blitt utsatt for krigen i Ukraina kan få noen lyspunkter i hverdagen som flyktninger. De får også vite om at speidere i Norge bryr seg om dem og vil gjøre en innsats. FOTO: ALEXANDER VESTRUM Nå blir det stor landsleir! ....... 30 SPEIDERAKSJONEN 2024 Ta et merke: St. Georgsdag ..... 24 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Stifinnerne Ingrid Helland Frøysnes og Henrik Ånesen Bekkestad fra 7. Kristiansand sjøspeidergruppe på Peff 1-kurs i kretsen sist høst. Foto: Sebastian Bø. Trykk: Aksell Opplag: 15 300 Redaksjonen avsluttet: 9.2.2024 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Flu Hartberg, Fred Gjestad, Helge Rosbach, Regine Skogmo Grøtte, Markus Fagerholt, Elise Gjestad Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden, Sander Øigarden

FOTO: HEGE SVENDSEN FOTO: LINN POLLARD Speidere som noen andre enn seg selv Dette er Thea, Tiril, Eima og Andrea i 1. Tananger sjøspeidergruppe i Vesterlen krets. Eller er det virkelig dem? På juleturen fikk speiderne i gruppa en spesiell oppgave: De skulle være noe annet enn seg selv i hele seks timer. Og det klarte de, som bildet viser. v Speiderpappa på Romerike fikk æreskniv Sykkelmysterium for speidere i Nordfjordeid FOTO: OLIN MARIA YRI – Kan det være at noen har hatt det så gøy på Malakoff at de har glemt at de har kjøpt en sykkel og satte den igjen? spør speiderne i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane krets. Etter musikkfestivalen Malakoff har noen parkert en sykkel i huset der speiderne pleier å være. Ifølge avisa Fjordabladet har de tenkt at den kan tilhøre artisten Dagny. Hun fikk nemlig en sykkel i bursdagsgave da hun opptrådte på festivalen sist sommer. Avisa har ikke klart å få kontakt med artisten for å få svar på dette. v – Det ble en litt følelsesladet kveld for min del, skriver Ola Erik Haugset på Facebook. Han er speiderpappa og leder i 3. Eidsvoll speidergruppe i Romerike krets. Nylig mottok han æreskniven fra Norges speiderforbund, skriver Eidsvoll Ullensaker Blad. – Jeg burde selvfølgelig ha holdt en lang takketale under overrekkelsen, men det ble rett og slett litt vanskelig for meg. Det har føltes godt å ha fått være med å forme disse fantastiske ungdommene. Mange av dem har jeg fått følge helt fra de trengte hjelp til å knyte skoa, skriver Ole Erik videre. v FOTO: AUD ELIN LYBEKK Halloween-tur for speidere ved Kongsberg – Turen var litt skummel, skriver leder Aud Elin Lybekk i 1. Sandsvær speidergruppe i Tele-Busk krets. På halloween dro småspeiderne i gruppa på tur til et hemmelig sted. – Vi har noen tøffe og modige småspeidere, både de som sa ifra om at det var for skummelt og de som ble med på hele turen, skriver Aud Elin på gruppas Facebook-sider. På bildet er småspeiderne opptatt med fuglekassesnekring. v 5

Foto: Iver Gjendem / Speider-sport • Speider: Eivind Djupvik / Rælingen speidergruppe «Tåler mye og lett å vaske.» SPEIDERSPORT.NO Sebastian Speiderfl asken med drikketut fra Nalgene. Rommer 650 ml og kan åpnes med bare én hånd, om du er veldig på farten. 229,– Skikkelig speiderfl aske fra Nalgene. Den store åpningen gjør at den er rask å fylle og enkel å holde ren. Vi har både fl asker på 0,5 og 1 liter på lager i fl er fi ne farger. Tåler alt! Teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter fra Nextool. Her kan du lage koselig stemning rundt leirbålet, vise vei til utedoen og få godt lys over kartbordet. 259 / 269,– 499,– Ace 50 er en juniorsekk fra Osprey som passer perfekt til lange dagsturer, overnattingsturer og til og med en helg med turer fra hytte-til-hytte. Denne lette ryggsekken har alle nødvendige funksjoner, og kan måle seg med hvilken som helst av Ospreysekkene i voksenstørrelse. Enkel justering av rygglengden og hoftebelte når barnet vokser. Thermarest Z Lite Sol er et svært kompakt liggeunderlag av skum med refl ekterende fi lm på baksiden. Det er denne siden du skal ligge på for da refl ekteres varmen tilbake mot kroppen din. Eggekartong-strukturen gjør at du får mange varme lommer med luft under kroppen. I tillegg gjør det at underlaget kan brettes som et skikkelig kompakt trekkspill. Da tar det mindre plass enn en rull. Lav vekt! 1899,– Exped Sim er et 5 cm tykt, selvoppblåsende liggeunderlag som er isolert med PU-skum. 599,– God isoleringsevne på 6,5 som egner seg bra både til vår, høst og litt vinter. Det resirkulerte yttermaterialet er kraftig og tåler mye bruk. Skumfyllet gir god komfort selv på litt ufl att underlag. 999,– 1199,– M Speiderboka byr på grunnleggende friluftskunnskap for en vellykket tur. Lær om kart og kompass, etablering av leirplass, tenning av bål, førstehjelp, viktige knuter, kanopadling, graving av snøhule og mye mer. Boka er rikt illustrert og er en fl ott gave til både barn og voksne. 339,– Vi tar forbehold om trykkfeil, endringer i priser uten varsel og produkter kan bli utsolgt. Prisene gjelder ut februar 2024.

BLI EKSPERT TEKST OG FOTO: HELGE ROSBACH D g a r d p p o n å n p i n g ro Om våren våkner humla til liv igjen. Du har nok sett den summe døsent rundt, på jakt etter mat og et sted å bo. Visste du at alle de store humlene du ser om våren er humledronninger? Dronningene parer seg om høsten og overvintrer på et lunt sted. De er de eneste humlene som overlever vinteren. Alle arbeiderne, hannene og de gamle dronningene dør om høsten. TRENGER MYE MAT Om våren skal den unge dronningen starte en ny humlekoloni. Det kan være i et lite hull i bakken, et gammelt musehull, mellom noen steiner eller på et annet godt sted. Noen humlearter vil ha åker og eng, andre vil bo i skogen. Noen har bolet sitt over bakken, andre har det under bakken. BARE LITT SLITEN Finner du en humle som bare summer omkring på bakken, la den ligge i fred. Den er kanskje bare sliten etter å ha fløyet langt. Humlene er varmblodige og kan faktisk styre kroppstemperaturen sin. Den kan prøve å få opp varmen ved å bevege vingene veldig fort. Da kan du høre den «brumme». Når humla er varm nok, vil den fly sin vei. Da kan den fly selv om det er kaldt, også hvis det kommer en snøbyge. Humledronningene trenger mye pollen og nektar om våren, både til seg selv og etter hvert til humlebarna. Derfor er det viktig at det er mye humlemat å finne. Tidlig på våren leter humledronningen etter seljetrær. Selja blomstrer tidlig, før alle andre trær og blomster, og før det får blader på grenene. Hannblomstene, de myke og grå «gåsungene», blir etter hvert store og gule, fulle av pollen. Hunnblomstene er ikke så synlige, men inneholder mer nektar. Pollen og nektar er det humledronningen er på jakt etter, og seljetreet serverer begge deler. 8 | SPEIDEREN #1.2024 Humla vil ut igjen, men stanger i vinduet ... ... helt til den får litt hjelp fra deg. Ofte kommer humla inn i hus og leiligheter på våren. Der skal den ikke være. Hjelp den ut igjen ved forsiktig å fange den i et drikkeglass. Sett en tynn kartong eller et blad (for eksempel SPEIDEREN) foran åpningen på glasset, og slipp humla ut i friluft. STIKK! Noen sier at humler ikke stikker, men brenner. Men humlene stikker, akkurat slik som vepser og bier. Dronningenes og arbeidernes stikkebrodd har ikke mothaker. Derfor kan humla stikke flere ganger. Hannene har derimot ikke brodd. Stikk fra humler kan svi. Det er vondt, men ikke farlig, så lenge du ikke er allergisk. HJELP HUMLENE Når insektarter forsvinner eller blir færre, vil balansen i naturen bli ødelagt. Insektene er med på å befrukte trær og planter som gir oss frukt og bær. Men vi kan hjelpe humler og bier. Vi kan så eller plante blomster i hagen eller på balkongen som insektene liker. La løvetannen blomstre ferdig, ikke klipp den før den er vissen. Du skal ikke mate humler med honning eller sukkervann. Det er ikke god næring for humlene, og

ne Se Speiderbasen for å fin l Bå et erk fordypningsm BRUK TØRR VED Tørr ved brenner best! Se etter tørre, døde greiner og kvister når du skal finne ved. Store, gamle grantrær har tørre greiner og kvister nederst på stammen. Dem kan du knekke av og bruke til ved, hvis de ikke har grønne barnåler. Hvis det regner litt, er det ofte tørt inne ved stammen til disse trærne. Du skal ikke knekke av friske, levende greiner og kvister. De brenner dårlig, og du skader trærne. FÅ FYR Never er til god hjelp når du skal fyre opp. Det er den tynne, nesten hvite barken på store bjørketrær Husk at neveren er som en slags hud for treet. Ikke riv av mye fra hvert tre, da skader du det! Se etter never mens du er på vei dit dere skal tenne bål. Plukk med deg litt og putt i en jakkelomme. Den lille flammen fra en fyrstikk vil helst ha små kvister, fliser eller never for å bli til et bål. Vær tålmodig, ikke legg på for mye eller for stor ved. Da kan de små SM A RTE BÅ LT flammene slokne. Klarer du å tenne et bål med bare én fyrstikk? Når du har fått et fint bål, skal du ikke legge på for mye ved. Flammene kan bli for store, og plutselig er bålet blitt større enn dere hadde tenkt. PASS PÅ! Ikke tenn bål uten at det er voksne i nærheten, og spør om lov! Vær forsiktig når du skal tenne bål. Tenn aldri bål der det er tørt. Det skal bare et lite vindkast til før det tar fyr i busker og lyng og blir til en skogbrann. Ha vann rett i nærheten. Når dere skal gå fra en plass dere har brent bål, slukk alltid skikkelig. Hell på mye vann. Mer enn du tror! Er det vinter og nok snø, bruk snø til å slukke med. v IP S eller en vanntett boks i r ke tik rs fy › Legg pakker til turen. plastpose når du bål inntil lplass. Ikke fyr bå d go en nn › Fi eller på nakent fjell et tre eller rett eller ta , kan bli skadet svaberg. Treet rmen. sprekker av va fyr, fjellet kan få før du d og ha den klar › Samle mye ve å, sm u trenger både tenner bålet. D m so r tykkere greine tynne kvister og e eller sage i pass du kan brekke lange st ykker. 13

FA NTOR A N PATRULJEDYRET TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: TONE GJERDE, NRK Fantorangen G EN Familie: Fa ntus, Pivi, Ta nte Liss Favorittma t: Sjøbanan Truet art? Nei, heldig vis! Fantorangen finnes det bare én av, men nesten alle har sett dette dyret likevel, i alle fall på TV! Fantorangen er på søppelplukking i skogen og har funnet sin egen måte å rydde på. Nemlig å støvsuge opp alt. Første gang Fantorangen dukket opp var i 2007. Fantorangen er nå blitt like gammel som NRK Super, altså litt over 16 år. Fantorangen er halvt elefant og halvt orangutang. Elefant + orangutang = Fantorangen! møtte de helten sin. Skal si de ble glade! FANTORANGEN ER HELTEN Vi tror at Fantorangen kom ut av et egg, for det gjorde småsøskenet Fantus, men vi er ikke helt sikre. I starten bodde Fantorangen – som verken er gutt eller jente – i en undervannsbåt i havet. Vi har ofte fått fortalt historier fra jungelen, så det er nok der Fantorangen kommer fra. Og vi har også hørt historier om mange morsomme opplevelser sammen med venner i sjøen. FANTORANGEN OG EDDI Eddi er Fantorangens lille bamse og venn. Eddi kan ikke snakke eller bevege seg, og det er bare Fantorangen som hører hva Eddi sier. Fantorangen liker å skylde på Eddi når noe er galt. Før var Fantorangen litt rampete, men nå er den ikke det lenger. Eller kanskje litt, da. Da de som lager SPEIDEREN var på besøk hos NRK Super før jul, 14 | SPEIDEREN #1.2024 Favorittmaten sjøbanan er alt Fantorangen trenger. Det går til og med an å bruke sjøbanan til å vaske seg med, sier Fantorangen. For noen år siden reiste Fantorangen gjennom Norge med Sommertoget og møtte mange som har sett den på TV. I 2022 var Fantorangen Snøroboten i Helene, Ada Sofie, Amalie og Emil sammen med Fantorangen hos NRK Super. Fantorangen ville gjerne låne et speiderskjerf. Det var selvfølgelig helt greit. Foto: Eddie Ingebrigtsen Maskorama! Fantorangen har liten familie, men veldig mange venner. Kanskje finnes det en speiderpatrulje som kaller seg Fantorangen? Vi håper det! v

KONKURRA NSER I SPEIDEREN Hvert år i juni er de t norgesmesterskap i speiding. Der deltar over 100 patru ljer fra hele Norge og konkurrerer i ulike ferdigheter. Samhold og samar beid teller også. Det viktigste er uans ett å ha det gøy. Det er patruljene m ed flest poeng i krets konkurransen (kretsbannerkonkur ransen) som får re ise til NM i speiding. I år er det NM i Halden 7.–9. juni. Kretsbannerkonkur ransen kan ha andr e navn også, som Vestlan dsmesterskap i sp eiding eller Trønderspeidere i Friluft. SPEIDEREKSPERTENE VÅRE Mathea, Isak og Victoria er peffer, altså patruljeførere, i hver sin speidergruppe rundt om i landet. De har vært speidere i mange år og har supertipsene som trengs for at speidertiden din skal bli best mulig. Har du spørsmål til speiderekspertene våre? Send det inn via denne QR-koden eller til kk@speiding.no. T FOTO: PRIVA Mathea (14), peff i Lemen i Østre Toten speidergruppe – Det morsomste med kretskonku rransen er å prate med folk fra andre grupper, mener Mat hea, men hun synes generelt at kretskonkurranse er gøy. I patr uljen hennes er det viktig med godt samarbeid på konkurranser. – Vi bor jo tett, så hvis noen blir sur e på hverandre, er det vanskelig å trekke seg unna. Da er det viktig å ha mye og bra samhold. Mathea har også vær t bor ti flere vanskelige oppgaver. – Første gangen jeg var med på kre tskonkurranse var oppgaven å lage en flåte av kvister og sånt. Den greide vi ikke helt. Matheas eksper ttips: – Bare ha det gøy! Ingen skal føle på at de ikke er gode nok. Alle tren gs! Alle kan gjøre noe. T FOTO: PRIVA Isak (15), peff i Kaka ostorkene i 7. Kristiansand sjø speidergruppe – Vi har ikke så man ge konkurranser, eg entlig. Men som yngre har jeg vært med på flere. Isak sy ne s konkurranser er gøy, men at det ikke er det gøyeste m ed speideren. – Det er egentlig de t som er litt deilig m ed speideren, at det ikke er så man ge konkurranser, m ener Isak. Han tenker allikevel tilbake på en av de morsommere oppgavene han har vært med på. – Vi ha r bygd noen hy tter og sånt som vi skul le sove i, og det ha r væ rt gøy! Da var det på en måte litt mindre konkurrans e og mer speiding. Isak synes også fø rstehjelpsoppgaven e er veldig ar tige. – Det er jo ganske ny ttig.. – Godt samhold i pa truljen er viktig un der konkurranse, men er alltid br a å ha, synes jeg. – Men , selvfølgelig, hvis man samarbeider godt, så vinner man jo mye lettere. Isaks eksper ttips: – Kos deg! Det hand ler jo ikke om å vinne, sånn egen tlig. 19

SPEIDERE VIL UT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: LARVIK MUSEUM Utrolig, men sant: I kano til Afrika Roverne møt te mange hyggelige men nesker underveis. B ilde fra album . Hva er det villeste forslaget noen i gruppa di har hatt til tur? Det er nesten helt sikkert ikke så drøyt som å padle til Kenya! Deretter reiste de to videre med kano, skip, tog og med annen transport gjennom Libya, Egypt, Sudan og Kenya, helt til Mombasa. fra Larvik. Ett og et halvt år la de to roverne ut på turen Vikingferd: I november 1952 tok turen! – La oss padle til Afrika. – Hvorfor akkurat Afrika? Kunne ikke Kina eller noe annet fjernt være like bra? – Nei, vi sier Afrika. Slik beskriver Reidar Teigen en samtale med kameraten Odd Ekanger Olsen på seinsommeren 1952. De var begge 22 år og rovere i Larvik på 1950-tallet. Tre måneder senere startet de på turen som skulle ta dem til Kenya. BLE TIL BOK Jeg som skriver denne saken, 20 | SPEIDEREN #1.2024 kommer selv fra Larvik. Og i oppveksten i speideren der på 1980-tallet hørte vi historien om de to som hadde padlet til Afrika i 1952–53. Historien kan man lese i boka «I kano fra Larvik til Nilens kilder», som kom ut i 1956. Kanoen hadde navnet «Viking». Den er i dag utstilt på museum i Larvik. Padleturen gikk over Oslofjorden, langs svenskekysten, til Danmark og på kanaler gjennom Tyskland, Nederland, Frankrike og Italia. KROKODILLE VED TELTET Boka er utrolig godt skrevet og tar oss rett inn i de spennende og til dels farlige opplevelsene de to speiderne hadde. Her kan vi lese at under en overnatting i telt ved bredden av Nilen hørte guttene et kraftig plask. De tenkte at det var en nil-abbor, som kan bli nesten to meter lang. Neste morgen hørte de det samme plasket, og da så de noe stort og svart forsvinne i vannet. I gjørma kunne de se avtrykket etter tærne til en fullvoksen krokodille. Den hadde vært bare ti meter unna teltet mens de sov! FIKK PRØVD SEG Turen tok hele 18 måneder. «Vi fikk oppleve det som turister flest aldri får se. Vi kom i kontakt med det alminnelige menneske og dets hjem. Mange var fattige, men likevel gjestfrie og hyggelige. Vi fikk se nød og elendighet, men også velstand og overflod. Vi fikk virkelig prøve oss selv, både åndelig, fysisk og moralsk.

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA / SPEIDERBASEN І FOTO: HELGE ROSBACH Mål: S-10 Tappetid i skogen Har du smakt bjørkesevje? Hvis ikke, har du en ny opplevelse i vente, men først må du tappe. Det må skje på rett tid av året, altså når snøen smelter rundt trærne og frosten slipper taket. Da stiger sevja opp i treet igjen for en ny vår og sommer. Det pleier enkelt sagt å skje mellom mars (i sør) og mai (i nord). har gjort seg noen erfaringer med å tappe sevje: –Det var ikke så lett å få slangen til å sitte, så vi måtte justere mange ganger med teip. Pass på at slangen har et bratt fall ned i dunken, det hjelper at det renner riktig sted! Dere bør finne et bra tre før tappesesongen starter, gjerne nå i februar. Pass på å spørre grunneieren om lov, siden sevjetapping ikke er en del av allemannsretten. Det meste av sevjen er vann (98–99 %). I tillegg inneholder den litt sukker/stivelse og litt mineraler. Den smaker ikke så mye. Katarina, som er kokk, anbefaler å koke sirup av sevjen. Katarina Myhre Jensen fra Søreide speidergruppe og Speiderstyret n plastslange. DERE TRENGER: ge eller annen re an sl ge ha t bi › En 70 cm lang m hageslangen me diameter so m sa ed m or eb › Et tr drill r hull i øverst, + batteridrevet dere kutter / bore m so , er lit 0 –2 ork være på. unk på 15 dunkens plastk La › En ren plastd n. ge an sl ge er som ha i samme diamet › En skarp kniv › Solid teip r inn til sirup, Når sevjen koke de farge, forandrer den bå ens. smak og konsist 22 | SPEIDEREN #1.2024 SLIK GJØR DERE: 1. Finn et bra bjørketre, det skal være minst 20 cm i diameter i brysthøyde. 2. Bor et hull, på skr ått oppover i treet, ca 80 cm fra bakken, ca. 4–5 cm inn i stammen . 3. Kutt enden av slangen på skr å og stapp enden inn i hullet i treet. Stikk den andre end en ned i dunken gjennom hullet som passer akkura t til slangen. 4. Pass på at slangen sitter tett, så det ikke renner noe utenfor. Bruk teip for å tette, hvis nødvendig. 5. Putt slangen i dunken og sørg for at dunken står stødig på bakken. Pass på at det er tett mellom slangen og dunken, slik at småkry p ikke kan ta seg inn i dunken. Bruk teip også her for å tette. 6. Gå hjem, men kom tilbake nes te dag. 7. Hent mellom 5–10 liter hver dag i ca. 2–5 uker.

GI FØRSTEH JELP TIL TREE T ELLER IK KE? HVA KAN SEVJEN BRUKES TIL? Sil sevjen gjennom et rent bomullsklede eller linklede for å fjerne rusk. Et rent kjøkkenhåndkle kan brukes til dette. Når det er gjort, kan dere drikke sevjen bar, den smaker rett og slett søtt vann med litt smak av natur. Ved å tilsette litt honning og sitron, får den mer smak. Sevjen kan dere også koke inn til en deilig rødbrun sirup. Én liter bjørkesevje gir cirka én desiliter sirup. Den smaker godt på iskrem, shave ice, jogurt, frokostblanding, gravet kjøtt, eller til et ostefat. BARE SMAKE LITT? Det kan være lurt å ikke tappe mange liter sevje uten å finne ut om dere liker det først. Hvis du er nysgjerrig og vil smake litt, holder det å kutte av en tynn grein på treet og feste en plastflaske til den, slik at sevjen drypper ned i flaska. På denne måten bør du klare å samle nok til å finne ut om du liker smaken eller ikke. v Man har trodd at det var viktig å «plugge igjen» hu llet i treet for å forhindre at treet «blør» og mister sevje. Men i lønne sirupens land Canada har man undersøkt dette grundig. Forskere kom fram til at såret i treet gror då rligere hvis hullet blir plugget igjen. Det er bedre å la treet skylle ut av såret med sevje. Etterhvert vil såre t gro. Men neste år bør dere finne et annet tre, hvis de re vil tappe da også. Dere bør ikke bruk e det samme treet flere år på rad, for da kan det bli svekke t og dø. Kilder: «Plukk selv» av Trond Svendgård. Speiderbasen og matprat.no. En liten flaske holder hvis dere bare vil ha en liten smak av sevje. fest den med en godt inn i treet og Stapp enden av slang til. få re litt plundrete å solid teip. Det kan væ H VA ER SE VJE? en mange trær Sevje er den væsk p ren. Den føres op produserer om vå et ag dl ve e st t ytter gjennom treet i de av ør som blir fulle dr ve av år som best m so e ls ive st er hold sevje. Sevjen inne g Den er nødvendi . er kk su til s spalte e pp nne vokse. Å ta for at treet skal ku e er lønn var vanlig sevje fra bjørk og , som også kokte re hos forfedrene vå . Lønnesirup inn sevjen til sirup A) er t i Canada og US (oftest produser k og tyk ir inn til den bl lønnesevje kokt gyllen. 23

TA ET MERKE TEKST: SANDER ØIGARDEN І FOTO: CHRISTIAN SANGEREID Mål: L-1, 6, V-1, 4 St. Georgsdag Sankt Georg er en viktig person i speideren, derfor er dette et fint merke å ta i patruljen. Merket er lett å ta hvis patruljen jobber sammen for å få det til. SLIK TAR DERE MERKET: 1. Lær dere historien om Sankt Georg. 2. Finn ut hvorfor speidere feirer Sankt Georgsdagen 23. april. 3. Vær med å planlegge og gjennomføre en Sankt Georgsfeiring i troppen eller gruppa. Da må dere delta i planleggingen av aktiviteter dere skal ha, hjelpe med å rigge opp til feiringen og hjelpe lederne med å rydde etterpå. 4. Lev dere inn i fortellingen om Sankt Georg og prøv å få fortellingen til å passe til hvordan samfunnet er i dag. Vis historien med skuespill, tegneserie eller film. Bruk fantasien! FORTELLINGEN OM SANKT GEORG På en reise for lenge, lenge siden kom ridder Georg til en landsby langt, langt borte. De som bodde der, var fortvilet. I sjøen like ved var det en drage som ingen klarte å drepe. De ofret husdyr og mennesker til dragen, men ingenting hjalp. Nå var det kongens egen datter sin tur. Dette merket er for alle som har deltatt på St. Geor gs-dagen. Georg bestemte seg for å hjelpe. Da dragen krøp opp fra vannet, trakk Georg sverdet og drepte dragen i kamp. Alle var glade! Kongen ville belønne ridderen som risikerte sitt eget liv og tok knekken på dragen. Men Georg takket nei, det var en selvfølge for ham å slåss mot det onde. HVORFOR FEIRER VI SPEIDERE SANKT GEORGSDAGEN? Da Robert Baden-Powell grunnla speideren valgte han å ha Sankt Georg som speidernes skytshelgen fordi han mente at Sankt Georg var et godt forbilde for alle speidere. Hvordan passer en urgammel historie om å slåss mot en drage inn i vår tid, tenker du kanskje nå? Hvis vi ser for oss at det ikke er en drage vi skal bekjempe, men for eksempel urettferdighet, mobbing eller krig, kan legenden inspirere oss til å gjøre det vi klarer for å skape en bedre verden, og til å huske at hvert enkelt menneske sin innsats teller. v 25

Premiequiz Hva slags dyr lusket en natt utenfor teltet til de to norske speiderne som padlet til Afrika? En flodhest Hvilken innsjø skal Speiderlandsleiren 2025 ligge i nærheten av? Sperillen En krokodille Mjøsa De helte vann på lavaen og laget en stor dampsky Hva mener Fantorangen at sjøbanan kan brukes til? Et møtested for ungdommer fra Ukraina og Polen Å vaske seg med En turisthytte som serverer kaffe og kaker Som lommelykt Til fritidsaktiviteter for barn og ungdom som har flyktet til Polen fra krigen i Ukraina. Til skoler og hus for flyktninger. De holdt seg langt unna De grillet pølser over den varme lavaen En kafé som drives av speidere Hva samler vi inn penger til i Speideraksjonen 2024? Hva gjorde folk på Island da det ble vulkanutbrudd i en dal? Randsfjorden En vannbøffel Hva er Spoko Cafe? Mål: K-3 Å ake på Hva er det beste tipset til speiderekspertene for konkurranser i speideren? Kose seg og ha det gøy Ha med seg Speiderboka Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 4/23: Aron Mathiasson fra troppen i Kattem speidergruppe og Esmeralda Rose Igland Cowan fra flokken i Arna MSK speidergruppe vant sovepose og speiderskjerf til kosedyr – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 20. mars. Øve masse på førstehjelp Til mat og medisiner til flyktninger fra Ukraina. bladet! i r a v s t t e r Finn Vinn eller Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjerf (mini) og sovepose (mini, 30 x 45 cm) til et kosedyr på tur. I soveposen får speidermaskoten det både godt og varmt! En legendarisk mattermos (0,4 l) fra Stanley i rustfritt stål og med ekstra stor åpning. Termosen holder på varmen i sju timer. Perfekt til supper, grøt eller gryter. Skje følger med. . . . . . 26 | SPEIDEREN #1.2024

TEKST: REGINE SKOGMO GRØTTE І FOTO: HÅKON JOHANNES SLETTEVOLD Hvordan funker en landsleir? Nysgjerrig på hvordan man lager leir for inntil 15 000 speidere? Eller kanskje du vil være med å lage landsleir? Allerede nå er rundt 100 mennesker i sving for å planlegge Speidernes landsleir 2025. Frem mot leiren vil tallet vokse, til vi under selve leiren er omtrent 1 000 mennesker i stab. For deg som er over 16 år i 2025 er det mange muligheter til å bidra! For å lage en landsleir trengs alle typer mennesker, med forskjellig kunnskap, erfaring, og ferdigheter. Å være fulltidsstab på landsleir er både gøy, spennende, utfordrende, og noen ganger litt slitsomt. Det er minst like actionfylt som å være rover og deltaker på leir, og du er med i den store gjengen som får leiren til å gå rundt. Du får servert alle måltidene i stabsmessa, og der er det alltid nok kaffe og te å fylle koppen med. SLIK ER STABEN PÅ SPEIDERNES LANDSLEIR ORGANISERT Leirledelsen er et trekløver som består av leirsjef, viseleirsjef, og stabssjef. Sammen leder de leirkomiteen gjennom arbeidet med å lage landsleir. Under leirledelsen ligger også HR (Human Resources), økonomi, og komiteen for bærekraft. Administrasjonsetaten har ansvar for leirkontoret og den daglige driften av leiren. De lager påmeldingen, svarer på spørsmål, og ordner logistikk og koordinering av de frivillige stabsmedlemmene. Beredskapsetaten er ofte lett synlig, i refleksvester og med walkietalkie. De har ansvar for hygiene, helse, sikkerhet, beredskap, og vakthold. Forsyningsetaten passer på at alle får mat under leiren. De har ansvar for leirmeny, matutlevering, haikemat, stabskantine, kaffe og serveringssteder rundt omkring på leiren. Haikeetaten har gått opp alle stiene speiderne og roverne skal begi seg ut på under sitt haikedøgn på leir. De sørger for et variert haiketilbud og jobber for at alle skal oppleve en fin og sikker haik, uansett hvor mye man har gått på tur før. Kommunikasjonsetaten er gjengen som har ansvar for hovedscenen, informasjon til deltakere, sosiale medier, leiravis, livesendinger, nettside, og å ta så mange bilder som mulig av blide speidere på leir. Programetaten fyller leirdagene med innhold for store og små, og har ansvar for blant annet speiderprogrammet, markedsdager, sjøspeiding, lederprogrammet og lederbarnehagen. Roveretaten passer på at alle roverne får oppleve landsleir, både de som bor i roverleir og de som bor med gruppa. Etaten har ansvar for roverleir, roverprogram, roverkro, maur, og roverhaik. eidsleir tab på arb s re æ v å Lyst til ing! er leiren? bspåmeld eller und ne for sta p å e n ir e le n s y d Hold ø lage lan re med å Lyst til å væ jemaet på Fyll ut sk ? å n e med deg. d allere i kontakt v r ta å s , o landsleir.n Teknisk etat ordner med vann, strøm, toaletter, rajer, scener, og alt annet som følger med infrastruktur. Etaten har ansvar for arbeidsleir før og etter landsleiren, de som bygger opp og river ned leiren. 31

BE STILL A K SJ ONSM ATERIELL Plakater, bøssee tiketter, skjerfm erker, ID-kor t og plom beringspinner bestiller speidergruppa kostnadsfritt ho s Speider-spor t. Mangler gr uppa innsamlingsbø sser, kan disse også bestilles. land. Det gjør vi ved å gi penger til speideraktivitet der, men vi bidrar også med ledertrening og organisasjonsopplæring. Vi inviterer dessuten speidere fra samarbeidslandene til å delta på vår landsleir. Samarbeidsprosjektene støttes også av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Vi har samarbeidet med Liberia i noen år allerede, mens samarbeidet med Zambia er nyere. Sakte, men sikkert er vi med og bygger opp forbundene. Innsatsen vår gjør at det blir mer av de gode aktivitetene for speiderne der. HÅP OG ET STYKKE VANLIG HVERDAG Flyktninghjelpen er en norsk hjelpeorganisasjon som jobber mange steder i verden hvor mennesker er på flukt fra krig, vold og sult. Hvert år hjelper Flyktninghjelpen mer enn ti millioner mennesker i over 40 land. Norges speiderforbund har samarbeidet med Flyktninghjelpen om Speideraksjonen siden 2003. Speidere har til sammen samlet inn cirka 16 millioner kroner til aksjonen. Vi er stolte av det gode samarbeidet! jelpen Flyktningh L e s m er om o. ghjelpen.n på flyktnin UKRAINSKE FLYKTNINGER I POLEN Siden februar 2022, da Russland gikk til angrep på Ukraina, har flere millioner mennesker krysset grensen fra Ukraina til Polen. De har flyktet fra krigen, på leting etter sikkerhet og internasjonal beskyttelse. En stor del av dem har reist videre, men På Flyktninghjelpens transittsenter i Warszawa har noen hengt opp denne tegningen der det står "Ære være Ukraina". Foto: Ingrid Prestetun/NRC. Flyktninghjelpen mener at over to millioner flyktninger vil fortsette å være i Polen lenge ennå. Mange av ukrainerne trenger hjelp med praktiske ting når de kommer til Polen, ofte med tog. De skal registrere at de har kommet til Polen som flyktninger, de er kanskje syke og må få hjelp. Mange skal reise videre. I hovedstaden Warszawa har Flyktninghjelpen opprettet et mottakssenter, like ved en jernbanestasjon. Der kan de slitne flyktningene få hvile, sove og spise før de fortsetter. De får også hjelp med å vite hva de skal gjøre videre. Det er veldig mye å tenke på for dem som har forlatt hjemmet sitt og nesten alt de eier, jobb, skole, slektninger og venner! Da er det bra at de kan få hjelp fra organisasjoner som Flyktninghjelpen. v FLYKTNINGHJELPENS ARBEID FOR UNGE FLYKTNINGER I POLEN › Holder kurs og god opplæring for lærere som skal ta imot dem som har opplevd krig og frykt. › Hjelper flyktningbarn tilbake til skolen ved å støtte det polske skolesystemet, og ved å støtte ukrainske skoler i Polen › Gir støtte til ukrainske studenter i Polen som følger undervisningen i Ukraina på skjerm. › Støtter en fritidsklubb for ukrainske og polske ungdommer i Warszawa. › Støtter sommerleiraktiviteter for ukrainske barn i sommerferien. 35

MA X (18) Yrke: student kommet. Vi hjelper dem også med bagasjen til transittsenteret vårt, forklarer han. Noen har planlagt flukten i god tid og skal reise videre til utlandet eller til andre steder i Polen. Andre har slektninger de skal bo hos i den polske hovedstaden. – Men svært mange trenger mat og hvile og litt tid før de får orientert seg om hva de skal gjøre videre i den nye tilværelsen sin som flyktninger, forklarer Max. TRAVELT Toget fra Kyiv har nettopp ankommet. Max og Hubert får det travelt. De fleste nyankomne fra nabolandet er eldre mennesker eller kvinner, men de aller fleste er mødre med barn. Mange takker ja til å bli med til transittsenteret. Max og Hubert hjelper til med å bære: kofferter, barnevogner, bager, plastposer og hundebur. Alt lastes opp på trallene og fraktes til transittsenteret på andre siden av gaten. DA MAX BLE FLYKTNING – Da krigen brøt ut, studerte jeg IT ved Kyiv Polytekniske Institutt. Men krigen gjorde det umulig å fortsette studiene, og jeg bestemte meg for å flykte til Polen. Dette var like før jeg fylte 18 år, forteller Max. Med noen få unntak får ikke stridsdyktige ukrainske menn mellom 18 og 62 år lov til å forlate landet. – Storebroren og faren min hverken kunne eller ville forlate landet. De ville heller kjempe og ofre livet for fedrelandet enn å flykte. Heller ikke moren min ønsket å dra. Hun ville bli igjen for å ta seg av sin mor og bestemor. – Det var tungt å måtte forlate familien. Det var heller ingen trygge fluktruter ut av landet. Både togstasjoner og veistrekninger ble bombet, og mange sivile ble drept. Max (18) Etter to dager på buss og tog kom Max endelig frem til den polske grensen. Så bar det videre til slektninger i Warszawa. Han har sitt eget rom og har fortsatt å studere på nett. – Jeg kan ikke få lovprist nok den hjelpen jeg har fått og den polske gjestfriheten. Hjemby: Dnipro, Ukrai na Aktuell situasjon: Fly ktet alene fra Ukraina til Polen. Der bor han hos slektninger. Max var friv illig ved Flyktninghjelpens tra nsittsenter i Warszawa i 2022. BLE FRIVILLIG HOS FLYKTNINGHJELPEN I begynnelsen av april, like etter at han fylte 18 år, oppsøkte Max Flyktninghjelpens transittsenter og fikk jobb som frivillig. – Siden har jeg jobbet her nesten hver eneste dag med ulike oppgaver. – Det gjør vondt å tenke på hva som skjer i hjemlandet mitt, men det hjelper meg å kunne gjøre en innsats for andre som er i samme situasjon som meg. TAKKNEMLIG FOR HJELPEN FRA MAX Julia (28) og datteren Jeva (9) kom til Warszawa med tog for fem dager siden. De ble tatt imot av Max. – Vi hadde akkurat kommet hit etter å ha reist med tog fra Ukraina i 12 timer. Vi var trøtte, sultne og redde, og vi visste ikke hva som ventet oss nå. Hvor skulle vi sove? Hvordan skulle jeg klare å forsørge oss? Ta vare på datteren min? sier Julia. Så kom Max. – Han var en livredder. Han sto på plattformen da toget kjørte inn på stasjonen. Så hjalp han oss med bagasjen og forklarte hva slags hjelp vi kunne få på transittsenteret. Det er godt å se at han er her ennå. Han og kollegene gjør en kjempeinnsats, jeg er så takknemlig. v Max og Hubert står klare til å ta imot ukrainske flyktninger på en togstasjon i Warszawa. Det er nok å gjøre for de to ungdommene. Den ene er flyktning selv, den andre vil bare hjelpe. Roald Høvring og Ingrid Prestetun fra Flyktninghjelpen møtte Max i Warszawa i 2022. Saken er basert på en artikkel fra Flyktninghjelpens nettsider fra sommeren 2022. 37

SPEIDERAKSJONEN 2024 TEKST: AMALIE HALLELAND OG KIRVIL KAASA Modige polske speidere i krigssonen Mål: L-1 Da Speideraksjonens feltreportere var i Warszawa sist høst, fikk de også se hvordan mange polske speidere utførte et farlig oppdrag i 2. verdenskrig. SPEIDERE PÅ HEMMELIG OPPDRAG Dette var det største opprøret i Europa mot den tyske okkupasjon under 2. verdenskrig. Det var ikke bare soldater som bidro i opprøret, men helt vanlige mennesker, også barn. Speidere helt ned i 12-årsalderen løp med hemmelige meldinger for de polske styrkene som kjempet mot nazistene. En hemmelig posttjeneste var viktig for å få fram beskjeder fra ett sted til et annet i krigssonen. Speiderne leverte flere tusen brev med informasjon hver dag. Arbeidet var farlig. Speiderne risikerte livet, og flere av dem ble skadet eller til og med drept. Speiderledere i Warszawa organiserte en hemmelige posttjeneste i 1944. Mange unge speidere løp gjennom byen med meldinger. Å bidra der vi kan har alltid vært en viktig del av det å være speider. Speidere over hele verden har gjennom mer enn hundre år engasjert seg i samfunnet på ulike måter, både i fredstid og i krig. Under 2. verdenskrig (1939–1945) ble speiderarbeidet etterhvert forbudt i mange land, også i Norge. Men speidere ble ofte engasjert i hemmelig motstandsarbeid helt fra starten. Polen var det første landet som ble invadert av Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten i 1939. I 1944 prøvde Polen tappert å rive seg løs fra okkupasjonen i det som blir kalt Warszawa-oppstanden. 40 | SPEIDEREN #1.2024 Opprøret mislyktes etter to måneder med kamper, men innsatsen fra de polske speiderne har fått en egen plass på et krigsmuseum i Warszawa. Reiser du dit en gang, bør du ta turen til Warsaw Rising Museum, som det heter på engelsk. Der kan du bli kjent med historien til de modige speiderjentene og speiderguttene som leverte hemmelige beskjeder for 80 år siden. v 2024: TETT PÅ KRIGEN I UKRAINA Polens grense mot Ukraina er over 500 kilometer lang. Dermed har Polen krigen tett innpå seg nå i 2024. Gjennom Speideraksjonen har speiderne i Norge en mulighet til å hjelpe de ukrainske flyktningene i Polen, ikke ved å frakte hemmelig informasjon i brev, men ved å samle inn penger til Flyktninghjelpens arbeid der. Kilder: Store norske leksikon (snl.no), Wikipedia, warhistoryonline.com og The Rising Museum

LYST TIL Å L AGE DIT T EG E T A DV EN T U RE SPEIDIN G- A RR A NGE MEN T ? Fordi vi får helt unike opplevelser sammen med speidervennene våre. Vi blir klokere på oss selv og på andre når vi løper rundt i en mørk skog og sammen skal finne veien ut. Vi opplever at vi i fellesskap kan klare mer enn vi ville klart på egenhånd. ADVENTURESPEIDING I Danmark driver de med en form for speiding som er ukjent for de fleste norske speidere: adventurespeiding. I løpet av et år kan man delta på 13 løp rundt om i Danmark. Alle løpene handler om å utfordre seg selv på forskjellige måter, men de har én ting til felles: Speidermetoden. En gjeng rovere fra Norge reiste i september ned til Kalundborg i Danmark for å observere det eldste løpet, Nathejk. På 30 timer skal speiderne bevege seg 50 km gjennom naturen. Det er ikke mye tid, så de må også gå om natten. Mens speiderne prøver å gå fra A til B, løse alle oppgavene, og nå alle sjekkpunktene, blir de jaktet på av «banditter». Dette er rovere som prøver å hindre speiderne fra å nå mål uten å bli oppdaget. STOPP DEN ONDE KULTEN! Hvert år har Nathejk et nytt tema. I 2023 skulle speiderne hjelpe den fiktive organisasjonen Månelogen med å stoppe den onde kulten Ex Nihilo fra å påkalle en ond demon. Tidligere har man avdekket romvesener, vært i det ville vesten og jaktet på magiske middelaldersverd. Bare fantasien setter rammer for adventurespeiding. Se nathejk-videoen fra 2023: Kilde: Guide til adventurespejd – Det danske spejderkorps Tre ting å te nke på: › Innlevels e er viktig. Lag en histo å være en d rie det er g el av! øy › Det viktig ste er samar b ei d. Alle utfor må kunne lø dringer ses ved å sa marbeide i › Gjør det sp patruljen. ennende å prestere! N et eget mer athejk har kesystem b asert på om oppdaget fø du blir r du komm er i mål elle Motiver spei r ikke. derne til å p røve igjen n gang. este Lyst til å læ re mer om adventuresp eiding? Guide til ad venturespej d: Nathejk-teamet hadde brukt mye tid på rekvisitter. Her var det satt opp et alter av kulten Ex Nihilo. Et medlem av den gode Månelogen gir den neste oppgaven til en deltakerpatrulje i løpet. 43

TIPS: FN-samba ndet, Nobe ls Fredssente r, NOAS (Norsk org anisasjon fo r asylsøkere ) og Det No rske Nobelinstit utt er gode steder å he nvende seg til for å få in formasjon og hjelp. TA ET MERKE TEKST: HELENE HENDEN OG ADA SOFIE SCHREIBER Fred De siste årene har krig og konflikter preget Europa og resten av verden. I dag er det viktigere enn noensinne å samles for å oppnå en fredeligere verden, der alle opplever å være av samme verdi. Krig har virket som en fjern ting som skjer langt unna, men i dag opplever vi at krigen er nærmere. Som ungdom kan du føle deg ganske maktesløs, så det er fint å vite at speideren legger opp til at vi kan hjelpe menneskene rundt oss. Merket gir dere en mulighet til å sette dere inn i andres situasjoner, bli kjent med mennesker som er påvirket av krig, og bidra. SLIK TAR DERE MERKET: 1. Sett dere inn i en pågående konflikt mellom land eller folkegrupper i verden. Finn frem til de politiske, kulturelle eller historiske forhold som har betydning for konflikten. Presenter dette gjennom et foredrag, innledning til diskusjon i roverlaget eller gjennom en aktivitet for en annen enhet. 2. Ta initiativ til en aksjon eller et tiltak i speidergruppa eller lokalmiljøet som kan føre til mindre rasisme eller til bedre forhold mellom nordmenn og innvandrere. 3. Hva er beskyttelse (asyl), og hva er de viktigste kriteriene for å ha rett til beskyttelse i Norge og Europa? Besøk, eller bli på en annen måte kjent med, en gruppe asylsøkere. Hva ligger bak deres søknad? Hvorfor forlot de hjemlandet? 4. Se på den politiske utviklingen i Europa. Er freden truet? Hvorfor? Hvorfor ikke? Velg også én av disse oppgavene: 1. Delta aktivt i markering av FNs fredsdag 21. september. Markeringen kan gjennomføres i laget eller sammen med en annen enhet eller gruppe. 2. Lag et portrett av en fredsprisvinner gjennom foto, foredrag, drama eller lignende. Presentasjonen skal også vise bakgrunnen for Nobels fredspris og hvilke kriterier den blir delt ut etter. Vis eller fremfør portrettet for roverlaget eller en annen enhet. 3. Besøk Nobels Fredssenter i Oslo. SPEIDERAKSJONEN FOR FRED Gjennom Speideraksjonen samarbeider vi med Flyktninghjelpen om å hjelpe barn og unge på flukt fra krig. I år går mye av pengene vi samler inn til Flyktninghjelpens prosjekter for barn og unge som har flyktet til Polen på grunn av krigen i Ukraina. Les mer om aksjonen på sidene 33–41. Merket er en fin mulighet til å sette seg inn i formålet med årets speideraksjon. Merkekrav 1 kan oppfylles ved å lære om konflikten i Ukraina i forkant av aksjonen, sammen med flokken eller troppen. Merkekrav 3 oppfordrer til å bli kjent med mennesker som har søkt asyl. Det kan gjennomføres ved å ta kontakt med asylsøkere, eller å lese lengre intervjuer med noen som har søkt asyl. v Mål: S-1, 2, 13, 14, V-12 45

SPEIDERE VIL UT AV ELISE GJESTAD Go, go global! Rover Elise Gjestad fra Nes Årnes speidergruppe har grepet en av de mange mulighetene til å reise ut og bli kjent med den store speiderverden, nemlig Go Global. For å skape spennende turer i det flate danske landskapet, har de danske speiderne startet et konsept de kaller Adventurespejd (les mer om det på s. 40-41). Her bruker de kreativiteten sin til å lage heftige rollespill som kan vare i alt fra noen timer til flere dager. I høst var jeg deltaker på Go Global og fikk være med på en kortversjon av et slikt rollespill, arrangert av den danske speidergruppa KROPT. Go Global er et arrangement for nordiske speidere mellom 18 og 30. Det er et arrangement for å bli kjent med speidere i Norden, lære mer om internasjonal speiding, om verdensorganisasjonene WAGGGS og WOSM, og om det nordiske samarbeidet. I høst ble Go Global arrangert av danskene, rett utenfor København. Helgen var full av aktiviteter for å bli kjent med noe av det danskene gjør bra. Vi startet med et rebusløp i sammensatte patruljer gjennom den danske hovedstaden, med poster om verdensorganisasjonene, der vi fikk møte flere som er frivillige enten i WAGGGS eller WOSM. MASSE INSPIRASJON, MINNER OG VENNER Det var gøy å lære mer om det Signe Obel fra WAGGGS. store globale fellesskapet vi er en del av. På lørdag fikk vi også besøk av danske Signe Obel. I 2023 ble hun valgt inn i verdensstyret til WAGGGS, det var ikke uten grunn: Hun har en, forsiktig sagt, imponerende, internasjonal speider-CV, det er bare å google henne! Signe holdt en økt for oss om «Speak out for her world», en av WAGGGS mange gode «verktøykasser» (toolkits). «Speak out for her world» veileder deg steg for steg gjennom hvordan du planlegger og gjennomfører en kampanje for en sak du brenner for. Målet er å påvirke dem som har makten til å ta beslutninger som gjør verden bedre. De norske deltakerne Elise Christine Gjestad, Veronica Lona, Ragnhild Wirak og Simmen Karoliussen i Det kongelige biblioteks hage. 46 | SPEIDEREN #1.2024 Signe inspirerte meg, og jeg ble mer motivert til å se nærmere på

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Ikke alltid speider En svigerfar som absolutt ikke ga seg, er grunnen til at Tore Nordmand Ruud (24) ble speider i voksen alder. For noen år siden hadde Spydeberg speidergruppe bare sju barn blant medlemmene. Nå er medlemstallet rundt 60. – Og vi har sju på venteliste. Vi kan ikke ta inn flere før vi får flere ledere. Så gruppa vår har vokst. Det er veldig bra, sier Tore, som har hovedansvaret for troppen. Både før og under koronatida vokste gruppa i Spydeberg. Tore tror det blant annet kan ha å gjøre med at Spydeberg speidergruppe var blant de få – eller kanskje den eneste speidergruppa i Østre Østfold krets – som tilbød digitale møter mens mye var nedstengt. Det var langt i fra gitt at Tore skulle bli speiderleder. De fleste speiderledere har enten fortsatt som leder i gruppa de var med i som barn, eller de er engasjerte foreldre som vil bidra til aktivitet for barna sine. Tore har verken egne barn eller bakgrunn som speider. FANT KJÆRLIGHETEN Tore Nordmand Ruud vokste opp på Romsås i Oslo. – I senere tid fant jeg kjærligheten i Spydeberg. Så da flyttet jeg fra Oslo, forteller 24-åringen. Samboeren Andreas har vært speider i oppveksten, men har hatt en pause. En periode var begge med i Norsk Folkehjelp, både som sanitetsmannskap og innen søk og redning. Men takket være en ekstremt ivrig svigerfar ble det til at Tore prøvde seg på speiderlivet. – Jeg fikk spørsmålet stadig oftere. Det var en del «ikke nå» og «vi tar det senere». Men så ble det til at jeg ble med på ett møte med svigerfar, og jeg syntes det var veldig gøy. Så da ville jeg prøve det videre, forteller Tore. Samboeren hadde på sin side insistert på at han selv ikke skulle ha noe lederansvar. Men nå er han både gruppeleder og sitter som etatsleder for administrasjon på NM. GLAD I TURLIV Tore har alltid likt å være ute i naturen og sove i telt. – Det gjorde at jeg fikk et godt inntrykk da jeg kom inn i speideren. I starten var jeg veldig sånn at jeg ville ha ansvar og at ting skulle gå fort nok. Det gjaldt for eksempel invitasjon til foreldrene. Jeg liker å organisere og ha ansvar, forteller han. organisasjon der en følger boka til punkt og prikke. – Det inntrykket fikk jeg ikke i Spydeberg. Man tenker på barna og legger til rette. Jeg sier ikke at Spydeberg mangler struktur, men at vi er veldig åpne, sier Tore. FÅR MULIGHETER I KRETSSTYRET Både i jobben sin ved en skole og ellers er Tore opptatt av å prøve nye tekniske ting. Og som medlem av kretsstyret i Østre Østfold har han fått muligheten til å tenke nytt, blant annet når det gjelder kommunikasjon i sosiale medier og tekniske løsninger på nett. – Jeg har fått lov til å få ansvaret og fått beskjed om at ingenting er feil – at det bare er å prøve, sier Tore. Gruppa har, med suksess, gjort de fleste møter og turer mobilfrie – speiderne legger igjen telefonen hjemme. – Foreldrene er faktisk med på det. De ser at barna har behov for det. Og det er en helt annen dynamikk når de ikke har med mobilen. Færre av barna får hjemlengsel, forteller Tore. v Han satt med et inntrykk av at speiderbevegelsen kunne være «veldig kristen» og en 49

SPEIDERLIVET TEKST: FRED C. GJESTAD І FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Hvorfor er vi speiderledere? Det er særlig to ting som gjør at jeg trives som leder, skriver speiderleder Fred C. Gjestad. En ting jeg spør meg om fra tid til annen, er hvorfor jeg er speiderleder. Hvorfor vier jeg ferieuker til å reise på leir med andres barn? Hvorfor bruker jeg dyrebare helger uten at mine egne barn er med? Jeg er jo ikke en pensjonist. Ikke får jeg betalt heller. Kanskje jeg får med litt restemat hjem fra tur, eller kanskje litt kjøregodtgjørelse. I praksis betaler jeg for å være speiderleder. MER ENN TØRT BRØD OG NOEN KRONER Jentungen, som er grunnen til at jeg fant fram speiderskjerfet igjen, har for lengst flyttet hjemmefra. Joda, jeg har vært speider som ung. Først i 1. Fetsund KFUM, senere i Auli speidergruppe. Jeg har tatt mine peffkurs og lederkurs. “Engang speider, alltid speider”, sier vi. Men det er ingen god forklaring på dagens engasjement. Jeg må sitte igjen med noe, for at det skal være verdt innsatsen. Jeg må få noe mer enn tent Fred C. Gjestad er troppsassis og ppe gru ider i Nes-Årnes spe han journalist. I SPEIDEREN vil t sett live ider spe om skrive petiter . nkt spu syn ers led ider fra en spe 52 | SPEIDEREN #1.2024 et restebrød, og iallfall noe mer enn kroner og øre. Det må være en plussaktivitet. For meg er det to ting som gjør at jeg trives som speiderleder. Først og fremst er det muligheten til å bli kjent med unge speidere. Det er ikke mange arenaer igjen der jeg som middelaldrende mann kan samarbeide med ungdommer på deres premisser. Gleden av å bli kjent med speidere, og ikke minst få følge dem på livets veg, betyr mye for meg. Jeg kan være en medvandrer i livet deres, et supplement til foreldre og lærere. Jeg håper jeg kan være en like positiv faktor i deres liv, som mine speiderledere var det i mitt. Det andre som er viktig for meg som speiderleder, er lederfellesskapet. For selv om speiderfamilien i Norge etnisk sett er ganske homogen, så er den likevel fargerik. Jeg møter speiderledere som er befriende annerledes enn meg selv. Mange av dem jeg treffer, ville jeg ellers neppe møtt på min veg gjennom livet. Det kan være på grunn av alder, geografi eller yrke. Det er berikende å bli kjent med alle disse menneskene. MIDT I BLINKEN FOR LEDERMILJØET Men alt kommer ikke av seg selv. Noen ganger må vi gjøre litt ekstra for hverandre som ledere. For å skape et godt ledermiljø må vi sørge for at det finnes noen samlinger bare for ledere og rovere, og da gjerne med noen aktiviteter som er tilpasset ledere. For et drøyt år siden hadde vi en lederhelg i gruppa vår. Da kjøpte inn kastekniver og -økser for å gjøre noe litt annerledes. Ikke akkurat en aktivitet for småspeidere. Men du verden så morsomt når kniven endelig satt midt i blinken! En liten ekstra innsats, som ga en ekstra piff til lederne. v

SPEIDER-SPORT FONDET TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJONSFOTO: HÅKON KRISTOFFERSEN Trang økonomi ingen hindring – Noen speidere synes det kanskje er vanskelig å få råd til det de trenger. Derfor har vi Speider-sport fondet. For at alle skal få være med på tur. Uansett hvor mye penger de har. Bruk fondet! TA KONTA KT! Slik presenteres Speider-sport fondet i en kort video på Speidersports nettsider. Gjennom fondet gir vi speidere som av ulike grunner selv ikke kan betale for speiderdrakt og enkelt turutstyr, mulighet til å delta i speideren. DU KAN BIDRA – Vi tar også gjerne imot pent brukte speiderskjorter, turutstyr og hittegods fra leirer og turer og formidler det videre til speidere som trenger det, minner Fredrik om. Utstyrsfondet bidrar til å løse praktiske problemer i speidergrupper, samtidig som det er med på å stabilisere medlemstallet. Speider-sport fondet eies av Norges speiderforbund og administreres av Speider-sport AS. VIL DU SELV GI BORT, BYTTE, KJØPE ELLER SELGE? RASKT OG UKOMPLISERT – Det er for få som bruker fondet, så jeg oppfordrer absolutt flere speidergrupper til å vurdere fondet som en god mulighet. Det sier daglig leder hos Speider-sport, Fredrik Mørch-Johnsen. – Det blir for dumt å miste speidere fordi de ikke har råd til en ordentlig sovepose til turer. – Er det høy terskel for å be om hjelp på denne måten? – Det er ikke godt å si, men prosessen er i alle fall enkel, rask og tillitsbasert. Det er speidergruppa som søker om og som låner ut utstyret til den enkelte speideren. Det er bare å ringe Speider-sport. Gjør som godt over 2 000 andre allerede og bli med i Speider-sport sin Facebookgruppe for ombruk. Gruppa heter Speidereffekter – Bytte, gi bort, kjøp og salg. Ring Speider-spo rt på 67 22 33 35 Brukt utstyr merke s Speider-sport fon det og sendes eller lev eres til Speider-sport AS Rosenborgveien 15 1630 Gamle Fredrik stad Ta kontakt for spør smål om fondet på telefon 67 22 33 35. Her kan du utveksle speidereffekter, turklær og turutstyr som du har vokst fra eller ikke lenger bruker. Vi, miljøet og lommeboka heier på gjenbruk! v Bli med på turer og på leir? Mangel på speiderskjorte eller enkelt turutstyr skal ikke hindre noen fra å delta (illustrasjonsfoto fra NM i speiding 2022). 53

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Vi kjenner ansvar for oss selv og andre! Vinteren – den kalde, fine tida – holder ennå stand, men mange gleder seg til lysere og varmere tider. Våren kommer med fuglekvitter, blåveis og rumpetroll – og Speideraksjonen. I år skal vi hjelpe ukrainske flyktninger i Polen. Når våren kommer til Ukraina, er det etter den tredje vinteren med invasjon og krig. Ukrainere drømmer om andre ting enn rumpetroll. Derfor er det så fint at vi, gjennom Speideraksjonen, kan være med på å bidra til at noen får det bedre. Når vi deltar i Speideraksjonen er det fordi vi bryr oss og kjenner ansvar for andre. Vi samler inn penger til barn og unge som trenger hjelp, og vi setter fokus på utfordringer som ikke direkte berører oss selv. Vi får reflektere rundt ulikheter og urettferdighet i verden. Mange vil si at det er en selvfølge å bry seg når man ser grusomhetene på TV. Men det å faktisk kjenne ansvar for å hjelpe, er nok ikke like selvfølgelig for alle. Som speidere gjør vi det. Men å ta ansvar for andre kan også være å passe på at en annen i patruljen har fått i seg varm kveldsmat på vinterhaiken, sørge for at det er sanket inn nok ved til bålet i morgen tidlig, eller å prate litt ekstra med henne som går litt for seg selv på patruljeturen. Det handler ikke alltid om de store tingene. Det du tenker på som småting, kan bety mye for en annen. Vi har alle mulighet for å ta ansvar for andre der vi kan og ut fra egne forutsetninger. I speideren oppfordres vi til dette. Det er jeg stolt av! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan 54 | SPEIDEREN #1.2024 KONGENS FORTJENSTMEDALJE › Hanne Mette Lundberg VARDEN › Roy Arild Rugsveen, tildelt av Hedmark krets › Kurt Vidar Gundersen, tildelt av Vestfold krets › Petter Gulbrandsen, tildelt av Grenland krets › Kristin Øilo, tildelt av Vestfold krets › Henning Markussen, tildelt av Vestfold krets NSFS HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Du må ha vært NSF-medlem i minst åtte år. Heidi Gommerud, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Knut Rugtvedt, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Birgit Fosen, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Dag Erik Syvertsen, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Lars Olav Tveito, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Solrun Vannes, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Even Karlsen, tildelt av Aust-Agder krets › Jan Fredrik Steine, tildelt av Aust-Agder krets › Tove Stornes Løvjomås, tildelt av Aust-Agder krets › Bjarne Løvjomås, tildelt av Aust-Agder krets ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. Øystein Staupe, tildelt av Aust-Agder krets › Charlotte Meszaros, tildelt av Aust-Agder krets › Andreas Kasin, tildelt av Aust-Agder krets › Ann Catrin Isaksen, tildelt av Aust-Agder krets Løsninger på Hodebry på s. 10 og 11: Fleip eller fakta? Mygg liker blodet fra noen mennesker bedre enn blodet fra andre. FLEIP Hvithaien er det største dyret i havet. FLEIP – det største er blåhvalen. Blekkspruten har tre hjerter. FAKTA Pinnsvin liker å drikke kumelk FLEIP – pinnsvin tåler ikke kumelk, de vil ha vann. Dovendyret kan sove 20 timer i døgnet. FAKTA Det finnes sabeltanntigre i Kina. FLEIP – sabeltanntigeren døde ut for ti tusen år siden.

› Ingrid Nordbø, tildelt av 1. Sandnes speidergruppe › Nina Lewin, tildelt av 1. Sandnes speidergruppe › Cato Bjerkeli, tildelt av 1. Sandnes speidergruppe › Sigurd Bakkevold, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Marianne Pettersen, tildelt av Nittedal speidergruppe › Lasse Brastad, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Marcus Gjermundshaug, tildelt av Romerike krets › Camilla Rødland, tildelt av Rakkestad speidergruppe › Ola-Matti Mittigard, tildelt av Lesja speidergruppe › Bjørn Melbye, tildelt av 3. Drammen speidergruppe › Knut Stormoen, tildelt av 3. Drammen speidergruppe › Lars Erik Moen, tildelt av 3. Drammen speidergruppe MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. › Georg Olav Arnfinsen, tildelt av Nes-Årnes speidergruppe › Hannah Hjartnes Åsbø, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Inger Helen Åreskjold, tildelt av Frelsesarmeens korpsstyre › Jens Nickelsen, tildelt av Gjøvik speidergruppe › Torkel Johan Hamre, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Amalie Hamre, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Magnus Johannesen, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Ragnhild Pedersen, tildelt av Songdalen FSK speidergruppe › Karoline Dyve Samuelsen, tildelt av Aust-Agder krets Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. FLAMMEN MEDLEMSKONTINGENT MEDLEMSNUMMERET DITT SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Stifinnere › Sander Løvli Pettersen, Tønsberg speidergruppe › Timo Havelin Magnæs, Tønsberg speidergruppe › Jonatan Goverud Knudsen, Tønsberg speidergruppe › Anna Borg, Tønsberg speidergruppe Rovere › Julie Mortvedt, 8. Moss speidergruppe › Karen Skjæveland Paulsen, Hortenspeiding › Miriam Eilén Nerheim, Nittedal speidergruppe › Ingeborg Kolstad, Nittedal speidergruppe ! Gratulerer Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Verdens minste hesterase blir ikke høyere enn et ett år gammelt menneskebarn. FAKTA – den blir mellom 65 og 75 cm. Pingviner kan fly hvis de må. FLEIP - vingene deres er for små til å fly med, men supre for å svømme fort! Hos løvene er det hannløven som går på jakt. FLEIP – hunnløvene jakter. Hannen kommer og spiser når jakten er over. Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/–gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 55