SPEIDEREN #4 2023

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Jungelboka ................................8 Patruljedyret: Rognkjeks ........ 10 Julehjerter i ørene .................. 14 TROPP Fordypningemerker – oversikt 15 Morsomme og hyggelige patruljemøter .......................... 16 Bak småkaker og gi til jul........ 18 Glass – så klart! ...................... 21 Ønsketreet ............................... 24 Da Vegard tok fyr ..................... 25 Auroras beste bøker ................ 28 Rottepatruljen Av Flu Hartberg ....................... 29 World Scout Jamboree 2023.... 33 ROVERLAG Magisk på Kandersteg ............. 36 Med pulk på tur ....................... 38 Hvordan starte roverlag .......... 40 Roverway 2024 ........................ 42 Ta et merke: På én kveld? ....... 44 Bruk rammer .......................... 50 Speideraksjonen: På flukt i Europa ...................... 51 Enklere med Min speiding ....... 53 Ban Ki-moon og vi andre Å møtes på tvers av kulturer, landegrenser og språk, er noe vi holder høyt i speideren. Både vi selv og andre mener bestemt at det er viktig. Speiderleder Martine Branem var nestleder for den norske kontingenten av speidere som deltok på World Scout Jamboree i Sør-Korea i sommer. Noe av det hun husker best derfra er møtet med tidligere generalsekretær for FN, Ban Ki-moon, på en tilstelning under leiren. – Han var så glad for at vi som bor så langt unna likevel kom på Jamboree, sånn at tydeligheten av samhold blir større, til tross for så mange ulikheter, forteller hun. – Det er inspirerende å oppleve at mennesker som er så opptatt av hele verdens ve og vel, ser den jobben vi gjør og anser den som et viktig bidrag til globalt samarbeid. Neste sommer er det Roverway i Norge. Tusenvis av rovere kommer hit for å bli kjent med landet og med norsk kultur. Men også for norske speidere og ledere som ikke skal være med som deltakere, byr Roverway på en fantastisk mulighet for internasjonale møter. Grip sjansen og inviter roverwaydeltakere med på leir eller tur sammen med speidergruppa. En speiderleir der du får nye venner fra andre land er en av de beste arenaene for å skape forståelse, respekt og fellesskap. Du trenger ikke ha vært generalsekretær for FN for å forstå og sette pris på det. Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Uten alle møtene mellom speidere fra hele verden, ville vi vært en helt annen type bevegelse! FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Hodebry og vitser .................... 13 Peffens hjørne ........................ 20 Premiequiz ............................ 32 Speidersjefens hjørne ............ 52 Speiderlivet ............................. 54 Heder & ære ........................... 55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #4.2023 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no NO - 1470 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Helge Smebye Trykk: Aksell Opplag: 15 620 Redaksjonen avsluttet: 27.10.2023 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Flu Hartberg, Fred Gjestad, Geir Stornes, Helge Rosbach, Helge Smebye, Ksenia Sazonova, Oda Emilie Larsen, Regine Skogmo Grøtte, Tom Lantz Redaksjonen: Ada Sofie Schreiber, Amalie Dalhaug Halleland, Alexander Vestrum, Aurora Thuve Rønning, Christian Sangereid, Emil Briskelund, Helene Henden, Sander Øigarden FOTO: ALEXANDER VESTRUM Portrettet: Katarina Myhre Jensen ........... 46 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA

FOTO: JAN ARILD STABELL HANSEN - FREMOVER Speiderne feiret i Narvik sentrum – Vi får lære masse nyttige ting, samtidig som det er veldig sosialt hvor vi får bli kjent med andre speidere rundt om i landet, sier Tilde Sofie (13). Hun var med da 6. Narvik speidergruppe i Hålogaland krets feiret 70-årsjubileum midt i Narvik sentrum, skriver avisa Fremover. Under arrangementet øvde hun og flere på å kaste livline. v FOTO: ØYVIND STRAND ENDAL - FORUT Stine var guide for britisk journalist Speiderjente fra Malawi i Skoleløpet Norges speiderforbund har gjennom flere år samarbeidet med speiderne i Malawi for at flere skal få bli speidere og lære om ledelse og rettigheter. Vi synes det er gøy at en speiderjente fra Malawi er en hovedperson i opplegget. Du kan lese mer om Skoleløpet her: forut.no/skolelopet/ v 4 | SPEIDEREN #4.2023 FOTO: STINE SCHULTZ HEIREING – Skoleløpet er en fin aksjon som gjør at elevene både lærer og handler for å gjøre verden til et bedre sted, sier Selda Ekiz. Hun har laget videoer til aksjonen Forut Skoleløpet. Der får de som deltar i løpet forklaringer blant annet på hva likestilling er og hvordan en selv kan bidra til å gjøre en forskjell. Gjennom opplegget for skoleåret 2023-2024 blir elevene kjent med speiderjenta Favor (11) i Malawi. Hun kjemper for jenters rettigheter. – Jeg må innrømme at jeg fikk litt prestasjonsangst da jeg skulle tenne opp bål i regnværet, men det gikk greit, sier Stine Schultz Heireng. Hun er generalsekretær i Norges speiderforbund. Til Dagsavisen forteller hun om da hun var med på turen til en journalist fra den britiske avisa The Guardian. Journalisten ville finne ut mer om friluftsliv og om det er derfor nordmenn har god helse og er lykkelige. Turen gikk til Nordmarka. – Hun er reisejournalist, og har vært ute en vinternatt før, så hun ble ikke skremt. Mitt inntrykk er at hun likte å være ute i naturen, og hun var fascinert av at det var så mange folk ute på tur, selv om det var et veldig regnvær. Men hun var glad hun hadde med seg tørre klær, sier Stine. v

EN FISK VI VISSTE LITE OM Rognkjeks finnes langs hele Norges kyst. Den var en fisk vi visste lite om helt til forskere begynte å studere den for bare 15 år siden. Det har ikke vært lett å forske på rognkjeksen, for den viser oss ikke hvordan den har det. Hvis den er syk, virker den ikke slapp eller syk på andre måter. Den suger seg bare fast til noe, slik den også gjør når den er frisk og hviler eller sover. Én eneste rognkjeks kan spise over 300 lakselus på én dag. Hvor mange lakselus tror du at 40 millioner fisker klarer å spise på et helt år? Det blir et veldig stort tall! Rognen fra rognkjeks, altså fiskeeggene, er det mange mennesker som vil spise. Rognen blir saltet og farget oransje eller svart før den selges som «Limfjordkaviar». I Danmark og på Island er de veldig glad i å spise selve fisken også. Svømmehastighet: Sakte . Ca. 1,5 km/t over korte avstander Lengde: 65 cm Vekt: 5,5 kg Levetid: 7–8 år Mat: Lakselus, blekkspru t og krepsdyr som ikke lever på havbu nnen Trusler: Klimaendringer (tåler ikke vanntemperaturer over 18 grader) og overfiske av villfisk til oppdrettsanleggene Truet? Nei, levedyktig (ikk e truet) Jeg har aldri kjent meg bedre enn i dag. Jippii! FOTO: ALEXKORAL EN SUPERHELT FOR LAKSEN Forskere har i hvert fall funnet ut at rognkjeksen er veldig glad i å spise lakselus. Lakselus er en plage for både laksen og for dem som driver med oppdrett av laks. Rognkjeksen er så flink til å plukke lusene fra laks i oppdrettsanlegg at den har fått fast jobb der. Nesten 40 millioner rognkjeks blir klekket i oppdrettsanleggene i Norge hvert eneste år for å hjelpe laksen med å bli kvitt lusene! Det blir nok fisket mye mer vill rognkjeks enn det som er lurt. Det er heller ingen som ennå helt vet hvor mye man kan fiske uten at det blir for lite rognkjeks i havet. Forskere som følger med på rognkjeks i oppdrettsanlegg har også sett at nesten halvparten av dem dør nokså fort, dessverre. v ROGNKJEK S Latinsk navn: Cyclopter us Lumpus Familie: Ulkefisker FOTO: ALEXKORAL Forskere som har bedøvd en rognkjeks klarer heller ikke å se om bedøvelsen virker. De må klype fisken forsiktig i tunga for å se om den reagerer! Selv om rognkjeksen svømmer sakte, og ikke viser hvordan den har det, er den en skikkelig tøff fisk som sjelden blir syk. I alle fall så lenge den lever i havet. ER ROGNKJEKS TRUET? Selv om det blir klekket over 40 millioner rognkjeks i oppdrettsanlegg hvert år, er ikke det nok til å få bort lakselusene. Derfor fanger man nesten 45 millioner rognkjeks i havet for å bruke dem også som rensefisk i oppdrettsanleggene. Ååå, jeg er så dårlig i dag, skikkelig slapp! Stønn ... Det er ikke lett å se på en rognkjeks om den har det bra eller ikke. Den oppfører seg på samme måte uansett! 11

TIPS: pningsmerkene Se alle fordy e 15. Hvilket for patruljer på sid n din ta neste merke vil patrulje gang? SPEIDEREKSPERTENE VÅRE Mathea, Sigve, Isak og Victoria er peffer, altså patruljeførere, i hver sin speidergruppe rundt om i landet. De har vært speidere i mange år og har supertipsene som trengs for at speidertiden din skal bli best mulig. Har du spørsmål til speiderekspertene våre? Send det inn via denne QR-koden eller til kk@speiding.no. Mathea (14), peff i Lemen i Østre Toten speidergru ppe – På det første pa truljemøtet i året pleier jeg å spør har lyst til å gjør re patruljen om e på patruljemøt hva de ene, sier Mathea. of te merker på pa I hennes patrulje truljemøtene. – Le tar de derne våre bruk møtene til merke er ikke så of te tr r, så da tar vi det oppsnår det er patrul gøy å ha patrulje jemøter. Det er ve møter! Det er lit ldig t mer fritt hva m an gjør. – Det hyggeligst e patruljemøtet var da vi dro på ba patruljen til søst deland. Da fant vi ra mi også hadd ut at e planlagt å dr a møtet. Og samm til badeland på sam e dagen da vi skul me le dit, så spur te også kunne bli m guttepatruljen om ed. Så da ble nest de en alle med på ba deland, smiler M at hea. Hennes beste tip s til andre peffer so m arrangerer patrul med noe å spise. jemøter, er å ta – Av og til blir sp eidere litt sure nå r de blir sultne, le r hun. truljen Bjørn Vic toria (15), peff i pa ergruppe i Drøbak /Frogn speid møtene vi har m planlegger patrulje so ff pe m so jeg er t De – g glad for at vi Victoria. – Jeg er veldi ler tel for , ag nd ma r ve annenh n at lederne er rsomt å ha ansvar ute mo er t De ! ter mø lje har patru tig. Og så er det sser på at du gjør alt rik rundt hele tiden og pa kortspill og pr ating, n legge inn pauser, og ka n ma så t, he fri r me rte patruljemøter n til Victoria har varie lje tru Pa t. lys r ha n hvis ma e møter, eller r seg til turer og andr de re be for er, rk me hvor de tar . setter av tid til pr ating e har r noe i grupper som ikk Victoria tror man miste m er bare to år so r jo gått glipp av at en patruljemøter. – Du ha truljemøter er man aret, da. Og på noen pa eldre enn deg har ansv t. Victoria mener går jo også glipp av de n ma så r, ate pr og e inn e kjent med r at man blir enda bedr gjø ter mø lje tru pa at også peffen som person. PSST! Sjekk Peffens hjørne på side 20 for flere tips til gode patruljemøter. 17

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: DEBORAH OGNØY Symbolikk og rammer? Hæ? Hvor gode er dere til å skape stemning på patruljemøtene og patruljeturene? Symbolikk og rammer kan hjelpe dere! Symbolikk og rammer er kanskje ikke ord du bruker i speideren. Symbolikk betyr «å bruke symboler». Symboler er overalt rundt oss i hverdagen: på trafikkskilt, på reklame og på klær, på mobilen, i butikken, på skolen og på jobb. Symbolikk og rammer er også med på å lage stemning vi forbinder med speideraktiviteter. Bare tenk på hvordan det kjennes å sitte og prate sammen rundt leirbålet (rammen), det er annerledes enn bare å sitte i ring uten – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 20 | SPEIDEREN #4.2023 bål. Eller stemningen når flagget heises en morgen på speiderleir eller på 17. mai (symbolikk). HVEM ER VI? I speideren bruker vi symboler til å vise identiteten vår, altså fortelle hvem vi er (speiderskjorte og speiderskjerf), hva vi står for (gjennom speiderhilsen) og hva vi har lært og gjort (gjennom merkene våre). Vi har seremonier og tradisjoner vi bruker på speidermøter og turer og på leir. Noen ganger bruker vi historier og fantasien til å lage en spennende ramme rundt aktiviteter. Det kan være rollespill når vi øver på førstehjelp, eller når vi har en nattmanøver, leker Capture the flag eller Skotter og vikinger. Finn noe som funker for dere Å oppleve noe sammen og dele en felles identitet knytter oss tettere sammen. Symbolene og rammene kan være til god hjelp da. Du kan bruke dem for å få enda morsommere møter, og samtidig skape bedre samhold i patruljen. Tenk gjennom hvordan du som peff kan bruke symboler og rammer og snakk om det med de andre i patruljen. HER ER NOEN TIPS: › Ha en egen åpnings-/avslutningsseremoni på patruljemøter, for eksempel en sang, et rop, tenne et lys eller noe annet dere synes passer for dere. › Finn på spesielle håndtegn som dere bruker på møter, for eksempel et tegn for å være stille, tegn for å ta ordet, tegn for å vise at noen har gjort noe bra eller at dere er enige. › Lag patruljens rop eller en sang. › Finn noe som kan være en patruljemaskot (eller lag en) og gi den et navn. › Finn på hyggelige(!) kallenavn til alle i patruljen. › Bruk en snakkeball eller snakkepinne for å styre diskusjonene i patruljen. › Bruk patruljemerket deres på for eksempel et patruljebanner eller på patruljeutstyret. v

hele fjeset, ganske lenge. Sånn var det, forklarer Vegard. Han har fått kraftige brannskader både i ansiktet og på et kne. Nå er det alvor, og speiderne skal få god bruk for det de har lært om førstehjelp. REDNINGEN – Det var kanskje 16–17 grader i vannet. At jeg fikk kjølt ned skaden, reddet ansiktet mitt, forteller Vegard. – Det var kjempebra at jeg gjorde det, fortalte legene på sykehuset. Der lærte jeg at det beste er å kjøle ned i 20 grader kaldt vann i 20 minutter. Men det visste jeg ikke da, jeg lå ikke i vannet så lenge. – Jeg kom meg opp på land, og så gikk vi i seilbåtene og fant fram førstehjelpsutstyret. Vi hadde på masse burn gel der jeg var brent, mens noen ringte 113 og en annen ringte hjemmelederen vår. Oppgavene ble veldig fort fordelt. Det var to på min alder som tok ansvaret med én gang. Den ene tok seg av meg, den andre tok ansvaret for resten. NÅR VENNEN DIN TAR FYR – Det var nok en ganske brutal opplevelse for de andre, det å se vennen sin stå i brann. Jeg tror nesten det var verre for dem enn det var for meg. Men de takla det helt sykt bra, måten de først varslet på, og hvordan de tok vare på meg mens vi ventet på redningsskøyta. – Jeg tenkte mest på skadene i ansiktet, det var de som gjorde mest vondt også. I tillegg til å ha på burn gel tok de håndklær som de dynket i ferskvann og la på skadene for å kjøle ned og holde dem fuktige. Så pakket de meg inn i varmefolie og holdt meg varm. Jeg husker at jeg sto og ristet ganske mye, merket at kroppen 26 | SPEIDEREN #4.2023 Vegard ble lagt i kunstig koma (narkose) kort tid etter at han kom på sykehuset. På den måten ble det lettere å rense de alvorlige brannsårene. brukte ganske mye energi på å prosessere det som hadde skjedd og på skadene. Det var en speider som hadde fått jobben bare med å prate med meg, holde meg gående. Det syntes jeg var veldig greit. Det hjalp veldig. STOLT AV SPEIDERNE Geir Skuland var hjemmeleder for patruljeturen. Speiderne ringte til ham da de hadde varslet 113: – Speiderne taklet ulykken så godt! Det var det som ble så bra oppi det hele. Da det først skjedde, gjorde de akkurat det vi har lært dem fra de var små, forteller han stolt. hvert år av én hel måned til det, forteller Geir. LITT PROTESTER «Åh, må vi ha førstehjelp én gang til? Vi har jo hatt det før!» Vegard ler litt, han har hørt denne protesten flere ganger fra yngre speidere. – Men det er veldig smart å øve på det mange ganger, for det sitter ikke godt nok etter én gang. Har du vært med på å trene på det hvert år i flere år, da kan du det! – Jeg hørte det tydelig da en av speiderne ringte til meg og fortalte hva som hadde skjedd. I bakgrunnen hørte jeg hvordan en av de andre speiderne tok ledelsen og fordelte oppgaver blant de andre: «Du skyller skaden, du legger på bandasje, du passer på at han ikke fryser, du rigger båten så vi kan komme oss inn igjen, og du rydder». Speidergruppa øver mye på førstehjelp. – i vandrerne setter vi På vei til å få renset sårene på Haukeland sykehus i Bergen.

Vegard smører medisinsk honning på sårene selv for første gang. – Ble du redd da det tok fyr i deg? – Akkurat da det skjedde, merket jeg at jeg ikke fikk puste – sikkert på grunn av røyken og på grunn av kroppens reaksjon. I to–tre sekunder var jeg redd for livet mitt. Men da jeg hadde fått av meg genseren og var på vei ut i vannet, forsto jeg at det kom til å gå bra. Men jeg regnet med at det ville bli mer varige skader, for der og da så det kjempeille ut. Jeg hadde en kraftig andregrads forbrenning i ansiktet og en svak tredjegrads forbrenning på kneet. – Men fire–fem uker seinere gikk det nesten ikke an å se det, jeg var bare rødere i ansiktet enn vanlig. På kneet har jeg fortsatt litt merker. I ansiktet er jeg kanskje litt bleikere nå, men ellers ser du det egentlig ikke. – Fantastisk! – Ja, det er et mirakel, vil jeg si! På sykehuset ble jeg fortalt at speiderne som hadde hjulpet meg, altså vennene mine, hadde vært kjempeflinke. Endelig ute en tur etter flere dager på sykehus. KJAPT TILBAKE PÅ SPEIDEREN De første dagene var Vegard på Sørlandet sykehus i Kristiansand. – Så ble jeg flyttet til Haukeland sykehus i Bergen med ambulansefly. Der er de spesialister på brannskader. – Vi dro hjem fra sykehuset etter cirka én uke, og så var jeg hjemme noen dager før jeg var tilbake på skolen. Folk var glade for å se meg, og overrasket over hvor fint det så ut. Etter enda en uke var jeg tilbake på speideren. Det var veldig deilig å være der igjen, og de andre var glade for å se meg, de også. – Hvordan er det med førstehjelpstreningen nå? – Nå har jeg begynt i roverne, der er det ikke like mye av det. Men jeg har lyst til å pushe litt på at vi skal ha et møte om det en gang i blant. RUTER I PANNA – Jeg er litt med og er leder for de yngre speiderne, og jeg må le når de sukker og stønner over at vi skal ha om førstehjelp. Men alle i gruppa vet jo hva som skjedde med meg, og jeg tror at småspeiderne også skjønner at det er viktig. Å Det har gått et år, og arrene er nesten usynlige. øve på førstehjelp er ikke noe en bare gjør fordi det er en del av «speiderpensumet». Ting kan faktisk skje, da er det veldig bra å kunne hjelpe. – Det var avgjørende at dere kunne førstehjelp da du tok fyr? – Ja, helt klart. Jeg har fortsatt litt rutemønster i panna, da, etter en stor bandasje, sier Vegard og ler litt. – Men det forsvinner nok etter hvert. v 27

AURORAS BESTE BOKTIPS AV: AURORA THUVE-RØNNING Mål: , K-3, 13 4 - V S-2, Litt av hvert om å være ungdom, om å løse mordmysterier og om troll, vikinger og bjørner. Her er Auroras beste lesetips for seinhøsten. For stifinnere og vandrere: Aurora er journalist i SPEIDEREN- redaksjonen og elsker å lese. For bevere og småspeidere: TIL UNGDOMMEN av Linn Skåber NORDLYS: REISEN TIL JOTUNDALEN av Malin Falch Å være ungdom er ikke lett. Det vet vi ungdom alt om. Med puberteten, ny skole, nye venner og nye følelser, kan alt virke så fullstendig rotete og skummelt på en gang. Hvem er jeg? Hvem er du? Og hvem er vi? Samtidig kan det å være ungdom også være veldig fint. Som når Lise i klassen faktisk liker deg tilbake, eller når pappa klapper deg på skuldra og sier at han synes du har blitt voksen. Da er det kanskje ikke så ille allikevel? Jeg fikk denne boken selv da jeg var konfirmant, og syntes det var fint å kjenne seg igjen i både tekstene og illustrasjonene i boka. Den passer så absolutt hvis du er i konfirmasjonsalder selv, men kan like så godt leses av både eldre og yngre ungdommer. Sonja våkner av at det står en fremmed gutt i stua hennes. Han er fra en annen verden, og sammen reiser de på nordlyset til hjemmet hans. Der er det troll og vikinger, bjørner som snakker, og krefter som gjør at du kan gå på vannet. Sonja blir kjent med mange vennlige troll og dyr. Men vikingene er på vei, og de er ikke særlig snille. Boken er en tegneserie som er lett å lese, og den har mange fine tegninger. I 2018 bestemte barna at dette var årets beste barnebok, og boka vant derfor Arks barnebokpris. Den kan fint leses av alle, men passer best for speidere i flokkalder. For rovere: TORSDAGSMORD-KLUBBEN av Richard Oseman Fire pensjonister i 70-årene møtes hver torsdag for å nøste opp i lokale, uløste mordsaker over noen flasker vin og litt hjemmebakst. Det er ikke noe seriøse greier, men så kommer mordene litt for nært på, og ting blir fort alvor når det kanskje kan være en av deres egne som har en finger med i spillet. Denne krimromanen er slettes ikke skummel, men utrolig spennende og lettlest. Det er den første i serien av fire planlagte bøker, men kan fint leses alene, da du slipper å stå igjen uten svar når boka er slutt. «Kosekrim» er vel det jeg ville kalt den, og den er derfor perfekt å gi i julegave, eller til å lese selv i de mørke månedene. 28 | SPEIDEREN #4.2023

Premiequiz Hvem fant en ødelagt sykkel og mye annet da de ryddet søppel på strendene? Speidere fra Ålesund Speidere fra Lillehammer Speidere fra Holmestrand Hva elsker fisken rognkjeks å spise? Reker Lakselus Sjøpølser Hvor har Speideraksjonens to feltreportere Amalie og Mads vært i høst? I Tanzania I Ukraina I Polen Mål: K-3 Hva skal ønsketreet brukes til? Samle inn juleønsker fra speidere Hvor dro patruljen til Matea på patruljemøte? Til et badeland Til en gapahuk Samle inn morsomme ideer til speiderlandsleiren i 2025 Samle inn forslag til nytt navn til SPEIDEREN Hvor fikk Vegard Flatnes skader da klærne hans tok fyr i en ulykke på speidertur? På hendene I ansiktet og på et kne På magen og brystet Hvor mye brukt glass og metall blir levert inn til Sirkel i Fredrikstad hvert år? Til en øde øy Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 3/23: Mats Inge Wik Strand fra beverkolonien i Nes-Årnes speidergruppe vant sovepose og speiderskjerf til kosedyr på tur og Malene Qverneland Åsheim fra troppen i Mastra sjøspeidergruppe vant en mattermos – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. desember. Cirka fem hundre tonn Cirka tusen tonn t Finn ret adet! l b i r a v s Mer enn hundre tusen tonn Vinn eller Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjerf (mini) og sovepose (mini, 30 x 45 cm) til et kosedyr på tur. I soveposen får speidermaskoten det både godt og varmt! En legendarisk mattermos (0,4 l) fra Stanley i rustfritt stål og med ekstra stor åpning. Termosen holder på varmen i sju timer. Perfekt til supper, grøt eller gryter. Skje følger med. . . . . . 32 | SPEIDEREN #4.2023

WORLD SCOUT JAMBOREE 2023 TEKST: NORSKE JAMBOREEDELTAKERE І FOTO: MARIA SELNES – Varmen, venner, å bytte merker og fellesskapet Sommerens varmeste opplevelse for nesten 700 norske speidere er for lengst blitt til minner. Her beskriver noen av speiderne det de husker best fra Sør-Korea. e leiren, det var så mang Jeg husker best selve n føltes alt gang. Den første dage inntrykk, og alt på én me kvelden var det en kje som et stort kaos, samm nge ma kt sy leirbål, med sinns pegøy konser t, åpnings e. lig nn e var så sosiale og ve folk fra mange land. All rt, det fikk vite at vi ble evakue Husker godt dagen vi ståelig. var veldig kjipt, men for sand sjøspeidergruppe Casper (17), 7. Kristian J e g hu sk er b e s t a ll d en m er kelige m aten de ha d de i S ø r -K o r ea. Are (15), Skedsm o speiderg r up p e Vi dro ut av le iren for å gå på en fothelbredelses -tur. Vi gikk ba rfot bortover en gr usvei LE NGE. Vi stoppe t ved en elv hvor vi egentl ig bare skulle va sse, men de fleste hoppet uti og badet. D ét var verdt det å gå den la nge, vonde ve ie n! Jeg synes fortsatt synd på bussjåføre n, setene hans ble søkk våte på gr unn av os s. Alva (15), Vest by speidergru ppe Men da møtte veldig lei meg og gr åt. jeg ble n, re lei fra re en lang klem og mmen og evakue før, men hun ga meg e nn he Da vi måtte pakke sa t øt m e ikk e speidere fra Tyskland. Jeg hadd ldig fint å oppleve at ve så og t de jeg på en speider fra r va så k, det var et trist øyeblik trøstet meg. Selv om de og vonde tider. go i e dr an er hjelper hv hele verden støtter og eidergruppe Adele (17), Hyggen sp Opplevel sene i de fine gatene i Seoul var helt spesielle. Jeg husker godt hvor respektfulle folk var, all den gode maten og den deilige varmen. Lea Sofie (17), Solberg spe idergruppe Jeg sitter igjen med veldig mange minner og inntrykk fra tiden i Sør-Korea, men en av tingene jeg husker best er kanskje troppsturen i Seoul. Det var veldig spennende å oppleve en så annerledes kultur, spesielt når man gjorde det sammen med de andre fra troppen. En enkel ting som å spise koreansk BBQ er i seg selv en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme! Elva (15), Tromsøya speidergruppe 33

Det jeg husker best var da vi dro til DMZ*. Først ble bussen truffet av lyn, så gikk vi inn til museet og alle lysene slo seg helt av rett etter vi hadde lest om at amerikanere ble drept med øks av nord-koreanere for å ha kuttet noen trær. Da ble jeg litt redd, for å si det sånn! Emily (14), Asker 1 speidergruppe Det er mye je g husker, men det jeg hu sker best var *) DMZ = demilitarisert sone mot grensen til Nord-Korea. å lage pannek aker rett før vi evak uerte fr a leiren . Truls (17), Med kila speiderg ruppe pe dt da jeg møtte en gr up Jeg husker spesielt go ge len t ke ak sn bajdsjan. Vi Varmen, venner, med speidere fra Aser opp dte en og m landene våre llo me e len jel sk for å bytte merker og om d hver andre. fellesskapet. med å by tte skjer f me nnerud speiderguppe Ulrik (15), Kjølberg Espen Stephan (16), Ko speidergruppe Hva var det beste eller morsomste du opplevde på reisen eller på leiren? plutr på metroen og Det var da jeg va ed én m g eidere som je selig møtte på sp akke med. gang begynte å sn ppe saker speidergru Maria (15), Ring Det beste var k velde ne på leire hvor vi kun n n e dr a p å sm å konser ter ved konse r tscenen p underleire å n. Mari (17), Kjelsåssp eiderne Jeg og noen venner skulle spise middag i Seoul. Vi gikk på en restaurant hvor du skulle steke din egen mat. De som jobbet der satte oss i en bås helt innerst, vekk fra alle de andre, med to takkameraer tilfeldigvis pekende mot oss. Vi skjønte ikke hvordan vi skulle stelle med maten i det hele tatt! Vi, som de norskingene vi er, var kjemperedde for å få salmonella av å steke kyllingen for lite. I tillegg er vi høylytte, så vi skilte oss ganske kraftig ut. Flere gjester, mange bord unna, så ofte mot oss og lurte på hva slags leven det var som foregikk bak dem. Jeg tror alle pustet lettet ut da vi dro. Både gjestene og de ansatte. Jeg tror også at spetakkelet de fikk filmet med kameraene i taket kommer til å bli brukt i koreansk undervisning som en advarsel om aldri å snakke med nordmenn. Alva (15), Vestby speidergruppe Da vi stjal pa ller og sk yggetelt fr a de britiske speid erne. Rebecca (18 ), 2. Stavange r speidergrup pe ‐ 34 | SPEIDEREN #4.2023 velse te opple Min bes jeg n v ar d a fr a leire e få mass greide å n dr e a a ng fr ti r e id e sp r ter, m t skjo land, so il og jakker. T skjer f og agg. med et fl o Skedsm Are (15), e gr up p speider D a g en v i v ar inneste ngt p å hotellet p ga ty fonen . V i ha d de spa-k veld på hotellr ommet og bestilte piz za, og gik k fr a rom ti r o m o g sn l akket med alle. Noen lagde taco og det var BB gun-k i g an g en e rig o g b ar e g od stemn over alt. ing Synnøve (17), 1. Lø renskog 3 speider gr up p e

ROM OVER FJØSET Alle alpehytter skal ha eget rom hvor kyrne kan trekke inn hvis det blir nødvendig. Det var litt pussig nærmest å ha et fjøs under soverommet, Det er vi ikke vant til her hjemme. Etter en god overnatting smakte det med en solid frokost før vi la ut på nedstigningen. Neste morgen var vi oppe tidlig, for da skulle vi på tur i Gasterntal. Vi ble kjørt i to minibusser, og heldigvis av lokalkjente sjåfører, for veien var smal og nærmest sprengt inn i fjellsiden. Det var ikke fritt for at flere av oss ble litt nervøse. Vi hadde en flott vandring nedover dalen, med god utsikt til snødekte topper og eldgamle isbreer. NEDOVER STRYKENE Langs stien nedover dalen hadde vi elven tett innpå oss hele tiden. En varm og flott sommerdag i alpene blir enda bedre med en raftingtur i elva Simme. Vi var totalt fem flåter på turen, tre av dem med danske, engelske og amerikanske speidere. Instruksene vi fikk før vi raftet og underveis ble heldigvis gitt på engelsk. SMALT, BRATT OG FANTASTISK Ukas høydepunkt var nok likevel turen inn til Oeschinensee og videre mot Oeschinenalp. Da vi var halvveis mot målet, delte vi oss i to grupper. Fire av lederne gikk den mer ekstreme alpinløypa. Den startet med en brutal stigning på 200 meter og gikk videre langs en smal sti som nærmest klynget seg fast i fjellveggen. På utsiden gikk det praktisk talt rett ned i Oeschinensee. Vi andre fulgte en mer moderat løype, men også den var utfordrende. Stien var smal, noen steder med gjerde, for på utsiden var det ekstremt bratt. Men vi Kandersteg speidersenter ligger flott til i Bernese Oberland, 1200 meter over havet. Speiderne fra Froland på vei gjennom Gasterntal. holdt et rolig og kontrollert tempo, og når vi tok pauser, trakk vi oss inn mot fjellet, det var det tryggeste. FORSINKELSER OG EN UVENTET ERFARING En uke går fort, og tiden for hjemreise kom. Alt gikk på skinner til vi nærmet oss Hamburg. Da ble det forsinkelser, og dermed rakk vi ikke neste tog. I stedet fikk vi et godt måltid på McDonalds klokka tre om natta, før vi fant en egnet plass i stasjonsbygget der vi rullet ut soveposene og fikk noen timers søvn mens to av lederne passet på. Det var ikke en del av planen, men slik fikk vi en spesiell opplevelse mot slutten av det sveitsiske speidereventyret vårt! v TA MED SPEID ERNE TIL K A N D E R S T EG E CH A LE T? LLER Planlegg speide rgruppas opph old på Kander kisc.ch/tips-pl steg: an-your-stay OUR I Sveits er det to internasjona le speidersentr Our Chalet: wor e, det andre he ldcentres.wag ter ggs.org/our-ch alet/plan-your -trip Begge sentrene er et flott utga ngspunkt for et speidereventyr fantastisk i alpene Se også vårt eg et tipshefte M ed troppen til det med et søk utlandet. Du fin på speiding.no. ner 37

BLI EKSPERT TEKST: HELENE BREDAL І FOTO: HELGE SMEBYE Med pulk på tur Pulk er suverent på vintertur, men det er kjekt å kunne litt om bruk og pakking før dere legger i vei. En prøvetur er også smart. Det er vanligst å bruke en pulk når skituren er lang og du har med deg mye utstyr. Men det er ofte vel så fint og praktisk å bruke den på korte turer. Kortere dagsturer kan du bruke til å bli vant til pulken, hvis du planlegger en lengre tur. SEKK ELLER PULK? › Å pakke i pulk gir deg god oversikt over alt utstyret bare ved å ta av eller åpne trekket. Det kan ta lengre tid å finne frem i en sekk. › Du får med mer utstyr i en pulk enn i en sekk. Er føret bra, er det lettere å gå med pulk. › I bratt terreng, eller løs snø, kommer du deg sannsynligvis raskere fram med sekk fremfor med pulk, i hvert fall hvis sekken ikke er altfor tung. En ny pulk koster mye. Kjøp brukt, lei en pulk eller lån! Det finnes flere muligheter for deg som ikke har egen. HVORDAN PAKKE EN PULK? Hvis dere er flere som deler på én eller flere pulker, er det best å pakke fellesutstyr i pulken(e) og personlig utstyr i egne sekker. Den som drar pulken, kan legge noe personlig utstyr oppi, hvis det er plass. Er du alene, pakker du pulken som om den var en sekk. Legg alt du skal ha med deg oppi, men sorter utstyret før du pakker det i pulken. 38 | SPEIDEREN #4.2023 En rumpetaske til litt drikke og energipåfyll underveis er smart, særlig hvis du bruker stivt pulkdrag. Å pakke i utstyrsbagger eller pakkposer er praktisk. Forskjellige farger og størrelser gjør det lettere å skille dem fra hverandre, samtidig som det blir mer orden. Underveis vil du erfare at det fort oppstår et system: Det utstyret du bruker oftest, havner som regel øverst. Forslag til organisering: › Tørt skift › Mat › Kjøkkenutstyr › Elektrisk utstyr (hodelykt, GPS, mobiltelefon, powerbank) › Sikkerhetsutstyr: Førstehjelp, ekstra batterier, hodelykt osv. › Brensel bør pakkes slik at det ikke kan oppstå lekkasjer, gjerne i dobbel pose. Mål: F-10

Det kan være lurt å skille «ren» og «skitten» sone i pulken. Brensel bør ikke ligge i nærheten av maten. Skal du på en lang tur, pakk det tyngste utstyret nederst, slik at pulken får et lavt tyngdepunkt. Lettere utstyr, som sovepose, liggeunderlag, haikeduk og lette telt, kan ligge på toppen. Fordel vekten jevnt, slik at pulken ikke blir for tung foran eller bak. Må det være ubalanse, er det best om pulken er tyngre bak enn foran, slik at den ikke graver seg ned i snøen og bremser når du går. Pakk så lavt, eller flatt, som mulig. Bruk stropper for å holde alt nede, slik at vinden ikke får like godt tak i pulken. Da velter den ikke så lett hvis det blir mye vind. Sikkerhetsutstyr bør være lett tilgjengelig, for eksempel foran og øverst i pulken: Førstehjelpsutstyr, ekstra hodelykt, fyrstikker, ekstra votter, lue, skift og en dunjakke eller liknende. TIPS TIL OVERNATTINGSTUREN Pakk det du trenger å ta med deg inn i teltet i en egen, stor pose, også sovepose og liggeunderlag, så du slipper å gå flere turer fram og tilbake til pulken. Det finnes egne pulkposer som er enkle å feste på pulken (se bildet). De koster en del, men er veldig smart å ha for den som digger langturer med pulk. Bruk pakkeliste, så du ikke glemmer noe viktig! v ANDRE PULK TIP S Ta en testtur Er dere usikre på hvor tun g pulk dere kan dra over lang tid, om soveposen er varm nok, eller om teltet fungerer som det skal, gå en testtur. Pak k pulken slik dere ville gjort, eller med noe annet, tilsvarende tungt og sov en natt ute i nærområdet. Bremsehjelp En tung pulk kan få stor far t nedover. Ta med et tau for å brems e farten. Fest tauet foran på pulken me d en knute eller en karabinkrok. I nedoverba kker skal tauet ligge under pulken og bremse den. Hvis det ikke senker farten nok, knyt én eller flere knuter på tauet. Dra lasset sammen Bruk et ekstra taudrag/h jelpedrag med eller uten strikk til de tunge og vanskelige partiene på tur en. Har dere et ekstra taudrag, kan en spe ider «klipse seg på» den som drar pul ken, slik at det er to som trekker etter hve randre. Det er også mulig å klipse hvert sitt taudrag på pulken og dra ved siden av hverandre. En annen måte å hjelpe den som drar på, er å sette skistaven i et hakk bak på pulken og dytte. Vedlikehold Stell godt med pulken ette r turen. Tørk den og oppbevar den på et tørt sted. Lapp hull og rifter. Bytt stro pper om nødvendig. Da har dere gle de av pulken på mange turer fremover . 39

FOTO: CF SALICATH VELG ET NAVN Navnet på roverlaget kan være alt mulig, det viktigste er at det representerer dere. Dere bør sette av et møte eller en tur til å finne ut hva dere vil hete. Sjøspeidere har gjerne navn etter begreper knyttet til sjøen, for eksempel å gå på skjær (Topptur roverlag) eller sjørøvere (The lost pirates roverlag). Stedet dere kommer fra, eller et spesielt dialektord, er også mulig å ta utgangspunkt i. Roverlagsleder i Vibå roverlag, Erik Når en er sammen med gode speidervenner, skal det ikke så mye til for å ha det gøy! FOTO: JARDAR GRILSTAD KNYTT BÅND MED ANDRE ROVERE I løpet av et speiderår er det mye som skjer, både kretser og forbundet har arrangementer for rovere, og det er gylne muligheter til å bli kjent med andre rovere. En fin rovergjeng som tar det helt med ro på JOTA-JOTI i Trøndelag for noen år siden. Haugland, forteller om valget av navn: – Vibå ble valgt som roverlagets navn fordi kommunen Time, hvor roverlaget hører hjemme, har fuglen vipe i kommunevåpenet sitt. Vibå er vipe på vår dialekt. muligheter. Dere kan for eksempel tegne for hånd eller digitalt, eller lage en skulptur. Et lurt tips er at alle roverne bidrar med ett eller flere forslag hver, og så avgjør dere sammen hva eller hvilket dere liker best. SÆRPREG Særpreget er viktig for roverlaget. Det kan være et merke, en figur eller kanskje egne roverskjerf, den eneste begrensningen deres er fantasien. Roverlagets eget merke er også en del av særpreget. ROVERLAGSMERKET Når dere skal lage et merke til roverlaget, er det mange Med jevne mellomrom er det både nasjonale og internasjonale roverarrangementer. Både Roverstevnet og roverfemkampen arrangeres hvert år. På Roverway, Rover Moot og Explorer Belt får du både utfordringer, samhold og uforglemmelige internasjonale minner. Neste sommer skal Roverway være i Norge, da kommer inntil 5 000 rovere fra hele Europa hit. SIST, MEN IKKE MINST I rovertiden får du sette egne rammer for speideraktiviteten din, du og roverlaget ditt får ansvar for å styre dere selv. Gjennom roverarbeidet skal dere bli trygge og selvstendige voksne, og kanskje etterhvert speiderledere, men også ha det veldig gøy sammen! v Et roverlagsmerke kan godt være avansert, med mange detaljer. 41

FORE SL Å ET NY TT TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: JANNE K FONGEN På én kveld? Frister det med fordypningsmerker som kan tas i løpet av én kveld, eller uten de helt store anstrengelsene? Ett av merkene vi foreslår her kan du jobbe med mens du ligger i soveposen. MERKE ? Har du eller roverlag et en idé til et fordypningsmerke ? Send en beskrivelse av forsla get til Komite speiding, forbundets faglige utvalg innen program og led ertrening: komitespeiding@sp eiding.no Husk først å sjekke i Speiderbasen om merket finnes, ell er bla gjennom esken med fordypningskort. De n er til salgs hos Speider-sport. Det finnes rundt seksti fordypningsmerker for rovere. De mest spektakulære blant dem, som Dykking, har vi presentert i SPEIDEREN tidligere i år. I den andre enden av skalaen for hvor utfordrende merkekravene er, finnes det noen «lavterskelmerker» som enten kan tas i løpet av én kveld, eller mens du slapper av. Mennesket og For den reflekter te: naturen oppleve naturen og Merket handler om å til hvor for og få en bevisst holdning kan ta vare på hvordan vi mennesker føres på en kortere den. Det kan gjennom at. Godt utgangstur med en leirbålspr lser og interespunkt for fine oppleve sante diskusjoner! Mål: F-8, L-2, 4, 6 Mål: K-7, 8 For den søtsug ne: Godteri Mange har tatt dette merket al lerede, det har blitt ve ldig populært si de n det ble lanser t i 20 15. Hvor kreven de det skal være å op pf ylle merkekr avene, er opp til deg. Det mest utfordrend e kr avet er kanskje at du skal lage seigm en nformene selv. At de t blir et smakfu llt møte med mye pr ak tisk kvalitetsko ntroll, er vi ganske sikre på ! For lesehesten: Leseglede Dette merket kan du ikke ta på én kveld, men er du glad i å lese, er å dette et merke du vil kose deg med å ogs du at ver ta over litt tid. Det kre tte leser på tur, og at du klarer å smi noen andre med entusiasmen din. et spør PS! Når de andre i roverlag t, eller ta Fint å slappe av med lesestund på rovertur. Samtidig tar du fordypningsmerket Leseglede. 44 | SPEIDEREN #4.2023 deg om å hente ved til båle lurt oppvasken, er det kanskje ikke så å gjemme seg bak boka og si at du holder på med å ta et merke ...? Mål: K-13, S-13, V-4, 9

å kunne håndtere bankpapirer selv før hun faktisk fikk tittelen gruppeleder. SLIPP DE UNGE TIL Katrina understreker at speiderbevegelsen er god på å slippe til unge, men at det kan bli enda bedre. Hun berømmer sin egen gruppe for å ha gjort nettopp det. – Voksne ledere bør heller se sin rolle som mentorer enn at de må drive gruppen for at den ikke skal dø, sier hun. Med sine 21 år er Katarina yngst i Speiderstyret. Sammen med ett år eldre Sturla Skjulhaug Storemyr gjør hun sitt for å trekke snittalderen ned. Og unge bør engasjere seg på denne måten, mener hun. Til og med ørepynten er i favorittfargen ... – Du får muligheten til å gjøre noe nytt, noe du ikke får plass, rom eller tid til å gjøre andre steder. Å drive store prosjekter er en veldig nyttig erfaring å ha med seg til senere. Å ikke bare flyte med i livet, men å ta litt kontroll og lage en plan. KOKK OG STUDENT Katarina har erfaring med å tenke stort innen mat fra hun var lærling i Forsvaret. Dette kommer ofte til nytte i speidersammenheng. – Å lage taco til 50 personer? Ikke noe problem! 100 gram kjøtt og en tidels agurk per person. Dette er den beregningen jeg har brukt mest i speiderkarrieren, forteller hun. 21-åringen studerer bærekraftig økonomi og ledelse via nettet. Samtidig har hun en toårig jobb som kokk ved den finske ambassaden. Som en typisk finsk rett nevner hun en type pai med grov rugdeig,fylt med risengrynsgrøt. Den stekes i ovnen og toppes med eggesmør. Dette heter karelske piroger. – Det er litt rart, men det er ikke ekkelt! forsikrer Katarina. v – Jeg hadde lyst til at vi skulle være Turkis Røyskatt. Så da jeg var peff, og vi var med på manøvre, meldte jeg oss på som det. Det har gått ett år siden Katarina ble valgt inn i Speiderstyret. Før det var hun også aktiv på nasjonalt plan i staben for roverleirene i 2021 og 2022. – Så det var en ny arena å kunne utfolde seg på. Katarina har alltid likt å organisere. Økonomi og planlegging er hennes greie. Fra hun fylte 18 år, har hun vært gruppeleder hjemme i Søreide. I praksis var hun det også i årene før, men det var greit ... og mobildekslet også! 47

SPEIDERLEDELSE TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJON: KSENIA SAZONOVA Bruk rammer et av elementene Symbolikk, rammer og lek er er det kanskje leken som tre de Av . en od et m er eid sp i t, men symbolikk ofte får mest oppmerksomhe rktøy. og rammer er også gode ve EL STOFF LE TT TILGJENGELIG JUNG tasien i fan ter set t De ! gøy er r me e stoff med jungel- Å bruke ram I Speiderbasen finner du my ispe der jø mil et pe ska å på leker og andre sving og er med ramme, både møteopplegg, og er het dig fer r ikle utv og re kjent med derne lærer noe nytt iviteter. I tillegg kan du bli bed akt til rar bid ikk bol holdninger. Rammer og sym m beskrivel ser av hvordan større. De er rammen gjenno noe av r, del en re væ å av en opplevels kes og forklaringer på hvorfo ge eller Jungelboken bru byg vil som dem for y ktø også nyttige ver her er et utdrag: eten. styrke en felles identitet i enh tet fra jungelen. Vi er «Ulveflokkens spr åk er hen t inn i kull. Vi bruker jungel- MY E Å VELGE BL ANT ikken i en flokk som er del bol sym at tig vik er t De ge? åspeidere. Alle Så hva skal vi vel dyrenes navn på ledere og sm s gen idin spe d me ser pas en som grunnlag. Vi og rammene vi bruker våre seremonier har jungel det er et, hod bak i dét lek som «Katt verdigrunnlag. Når vi har oss inn i jungelen. En vanlig er lek for , me ram jager Mowgli» osv. veldig mye vi kan bruke som og mus» blir til «Shere Khan er, film nde nne spe r, nty eve ske kurranser og eksempel klassi Vi lager også hele møter, kon tt, epo Ask er. bøk nte kje og e. (...) I tillegg får vi historiske personer opptrinn bygget på historien og o Pol rco Ma pe, elige kilder til Star Wars, Pippi Langstrøm gjennom Jungelboka utømm på bruk av r ple em eks n noe er n nse Fridtjof Na programstoff.» tenkt på, men som rammer du kanskje ikke har pplegg og aktiviteter R finnes som forslag til møteo RA MMER I ANDRE ENHE TE d Harry Potter? me hva r Elle . sen mer slik det er rba ram ide i Spe Fantasi og lek og å bruke «glemt» når speibeskrevet over, kan for t bli ren ide spe i ker bru vi n me ram r blir rovere. Men Den mest kjente derne begynner i troppen elle s ling Kip rd dya Ru er den ker dem godt, kan over store deler av ver velger vi gode rammer, og bru for t god ser pas n m speiding også Jungelboka. Jungelramme det bidra til enda mer morso ker i bru vi er rep beg nge Ma . ere småspeid i disse aldersgruppene. v r fra Jungelboka. småspeiderarbeidet komme ningsmerkene For småspeidere finnes fordyp Småspeiderloggen Mowgli, Kaa og Bagheera, og om gutten som er sterkt inspirert av historien vokser opp blant dyr. 50 | SPEIDEREN #4.2023

SPEIDERAKSJONEN 2024 TEKST: AMALIE HALLELAND І FOTO: ADAM ROSTKOWSKI - NRC To unge ukrainske flyktningar møtast igjen i Warszawa etter flukta frå heimlandet. Neste år går pengane frå Speideraksjonen til Flyktninghjelpens arbeid for ukrainske ungdommar i Polen. På flukt i Europa Amalie Halleland og Mads Ankarstrand er feltreporterar for Speideraksjonen 2024 og har møtt ungdommar i Polen som har flykta frå krigen i Ukraina. Vanlegvis når speidarane drar på feltreise med Flyktninghjelpen er det lange og kompliserte reisevegar til land langt borte, til dømes Tanzania eller Uganda. Denne gangen held det at Mads og eg møtast på Gardermoen og tar eit direktefly til Warszawa i Polen. På raden framfor oss sat ein familie i Hawaii-skjorter, og bak meg var ei dame som strikka. Med andre ord, ein heilt vanleg flytur. Det er det som er så surrealistisk med Speideraksjonen 2024. Det er nært heime og i eit Europa som framleis er vanleg, trass det uvanlege og fæle som hender aust i Ukraina. UVISS FRAMTID Dei ukrainske ungdommane vi møtte i Warszawa går på universitet og skule, bryr seg om vener, kjærastar og karakterar. I den eine augneblinken pratar vi med dei om utdanning, i den neste om eit heimland det er uvisst om dei kan dra tilbake til. På mottakssentra var kontrasten ekstra tydeleg. Folka fortalde om lange bussturar ut av Ukraina og inn i Polen. Her er dei velkomne, men det er eit framand språk dei høyrer rundt seg og ein ny kvardag å lære seg å leve med. Dei fleste vi møtte vil berre heim. I Polen jobbar Flyktninghjelpen for å betre føresetnadane til dei mange som har flykta frå heimen sin i Ukraina. Vi fekk sjå noko av det viktige arbeidet deira da vi besøkte organisasjonen som arrangerer sommarskular og ein ungdomskafé i Warszawa. Å gå inn på Spoko Cafe var som å gå inn på ein ungdomsklubb i Noreg, kaféen er den andre heimen til mange ungdommar. Å vite korleis det er å flykte er vanskeleg for oss, men å møte nokre av dei som kjenner det på kroppen gjer det mogleg å forstå. Det blei ei reise som det er umogleg å gløyme. BLI MED PÅ SPEIDERAKSJONEN! Hugs å sette av eit eller to speidarmøte til Speideraksjonen på terminlista for våren 2024! Det gjer godt for dei ukrainske ungdommane i Polen å vite at speidarane i Noreg vil gjere ein innsats for å hjelpe dei. Speidarhelsing Amalie og Mads Feltreporterar 51

SPEIDERLEDELSE AV: TOM LANTZ Enklere med Min speiding Har du oppdaget bursdagskakeikonet i Min speiding ennå? Medlemssystemet Min speiding er et nyttig verktøy for organiseringen av speiderhverdagen i gruppa, og det får stadig flere smarte funksjoner. De nyeste funksjonene er opprettelsen av gjentakende speidermøter (arrangementer), registrering av oppmøte ved rask innsjekk og muligheten til å følge merkefremdriften i enheten din. for arbeid fordi du ikke trenger å legge til hvert enkelt speidermøte manuelt. Speiderne og lederne i enheten kan raskt svare ja eller nei på om de skal delta på møtet eller ikke. Du kan også enkelt føre oppmøte gjennom året. REGISTRERING AV MERKER Denne funksjonen gir deg muligheten til å følge opp fremdriften i arbeidet med merker på en rask og enkel måte. Du kan nå registrere fremdriften for både Jeg er beredt-merket, programmerker og fordypningsmerker. GJENTAKENDE MØTER OG REGISTRERING AV OPPMØTE Å planlegge møter er en viktig oppgave for en speiderleder. Nå kan du enkelt og raskt opprette en detaljert terminliste for hele speideråret i Min speiding. Den kan inkludere datoer, klokkeslett, møtested og andre relevante detaljer. Du kan også opprette speidermøter (arrangement) og angi dem som gjentakende hver uke eller måned. Dette sparer deg Når du registrerer Jeg er beredtmerket eller et fordypningsmerke som fullført, vil også fremdriften til relevante programmerker oppdateres med de tilhørende programmålene automatisk oppdatere fremdriften til de relevante programmerkene. Dette gjør at du slipper du dobbeltføring og sparer mye tid og arbeid. Speiderne dine kan også se egen fremdrift på merker i Min speiding. For mer innsikt i og detaljer om de nye funksjonene, sjekk ut veiledningene. De gir deg trinnvise instruksjoner for å dra full nytte av mulighetene i Min Speiding. veiledninger.speiding.no NYE FUNKSJONER FOR RAPPORTERING Vi jobber kontinuerlig med å forbedre Min speiding. Snart kommer nye rapporteringsfunksjoner for deltakerlister på arrangementer og møter. Dette vil gi deg enda bedre innsikt i deltakelsen og gjøre det enklere å følge opp. Min speiding gjør det stadig enklere å administrere speideraktiviteter. Med de nye funksjonene får du mer tid til å gjøre det du elsker – speiding! Fortell oss hva du synes og gi oss gjerne også innspill til funksjoner du ønsker deg framover! v 53

er Fred C. Gjestad i Nes-Årnes t en troppsassist og journalist. speidergruppe han skrive I SPEIDEREN vil rlivet sett fra petiter om speide synspunkt. en speiderleders SPEIDERLIVET TEKST: FRED C. GJESTAD І FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Tilliten verdig Verden forandrer seg, men én ting går aldri av moten, skriver speiderleder Fred C. Gjestad. En grunnleggende tillit og troen på at unge gutter kan få til noe. Det var budskapet til Robert Baden- Powell da han samlet 20 gutter til leir på Brownsea Island sommeren 1907. Som offiser hadde han erfart at man ikke skulle kimse av hva ungdom kunne få til, bare de fikk trening og tillit. Avstanden oppleves noen ganger som ufattelig stor, når vi har oppstilling med troppen vår i 2023. Ringen vi skal stå i likner en blanding av potetform og stjerne. «Har dere lært på skolen om forskjellen på en sirkel og oval form?» Jeg spør sarkastisk, og etter en stund blir det en grei nok sirkel og speiderne lytter. Men er avstanden mellom speidere da og speidere nå kanskje ikke så stor likevel? I ledige stunder funderer jeg nettopp på dette. I 1907 var det britiske imperiet på høyden, og verden hadde fortsatt ikke sett noen verdenskrig. Fra 1907 til 2023 har verden sett kanskje historiens største endring i samfunnet. Hadde mine speidere overlevd i 1907? «Fotball passer ikke for gutten min». Mor, og noen ganger far, 54 | SPEIDEREN #4.2023 forklarer hvorfor de nå prøver speideren, etter å ha vært innom en rekke andre aktiviteter. Ikke sjelden er dette barn som etter møter med spesialister i helsevesenet har kommet ut derfra med en lapp med noen bokstaver på. ADHD, OCD, autisme. Bokstavene som setter deg i en bås og definerer hvem du er. «Vi liker å være ute i naturen», fortsetter mor. Som om vi er en avdeling av Den Norske Turistforening. Men speideren er så mye mer enn det. For oss er det ikke et mål å gå tur, men en tur kan være veien mot målet. ALLTID AKTUELT Selv om verden ser annerledes ut nå i 2023, er det én ting som aldri går av moten: Tillit og mestringsfølelse. En speider som får lov til å skinne, vokser på det. Baden- Powell sa selv at «Speiding er en manns jobb, redusert ned til en gutts størrelse». Er det noe vi speiderledere aldri glemmer, så er det stoltheten og ærefrykten vi ser i en ung speiders ansikt når han eller hun for første gang får oppdraget å være patruljefører. Eller egentlig enhver utfordring. Bare det å overnatte uten mor og far er for mange som å bestige et fjell. Ikke uten grunn sa Baden-Powell at «en uke på leir er verdt det samme som seks måneder med teori i et klasserom». Noe av det viktigste vi gjør som speiderledere, er å sikre at oppgavene de får passer med nivået til speiderne. Skal de oppleve mestring, må «skoene» hverken være for store eller for små. Utfordringene skal alltid stå i forhold til evnene. Diagnoser er nyttig i skolesammenheng, og for det enkelte barn til å bli kjent med seg selv. For en speiderleder er det aller viktigste å se potensialet i den enkelte speider, å være nysgjerrig på hvilke evner og ferdigheter hver av dem har og hvordan de kan komme til sin rett. Da Baden-Powell samlet speiderne til leir på Brownsea Island, var han opptatt av nettopp potensialet hos hver enkelt og potensialet i et forpliktende fellesskap. Det er verdier som ikke går av moten. Så får det heller være at sirkelen vår foreløpig likner mer på en potet. Det kommer seg nok til slutt. v

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU NSFS HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Du må ha vært NSF-medlem i minst åtte år. › Ulf Peter Muggerud, tildelt av Tele-Busk krets ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT › Eva Pietschmann, tildelt av 1. Sannidal speidergruppe › Ole-Bjørn Bugge Haugaasen, tildelt av Solberg speidergruppe FLAMMEN Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. › Lise Karine Ljunggren Ringstad, tildelt av 1. Bodø speidergruppe/Speiderstyret › Janne Kathinka Fongen, tildelt av Speiderstyret Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Vandrere › Alex (Ida Amalie) Gullaksen-Vik, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe › Elliot Opsahl-Høysæter, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe › Miriam Rockwell-Hauglann, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe › Thea Moe Andersen, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe › Sara H. Lilleskare, 1. Storåsen speidergruppe › Sigve Vidareid, 1. Storåsen speidergruppe Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/–gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 55