Innhold
I gammel tid hadde ikke landene flagg og det var først omkring år 1500 at det ble skikk at skipene ført flagg for å vise sin nasjonalitet.
Norge var på den tid forent med Danmark, og norske skip førte derfor det danske flagg Danebrog - som det ble kalt.
I 1814 ble unionen med Danmark hevet. Danmark hadde tapt en krig mot Sverige og Norge var betaling for tapet. Den 17. mai 1814 opplevde stormaktene at Norges riksforsamling gjorde Norge til et fritt og selvstendig rike.
Det danske flagg kunne ikke lenger brukes, men den nyvalgte konge Christian Frederik laget et nytt flagg av det danske. Han satte det gamle norske løvemerke inn i Danebrogs øverste firkant ved stangen. Dette var en enkel løsning, for det var vanskelig å skaffe egnet flaggduk.
Men vi fikk ikke beholde det nye flagget lenge. Stormaktene presset på for å få Norge inn i union med Sverige. Dette var en avtale i Kielerfreden. Igjen var Norge bundet til en annen nasjon og flagget ble det svenske, blått med gult kors.
For å vise at Norge ikke var svensk fikk vi med oss Danebrogskorset i øverste firkant ved stangen. Fra 1818 fikk vi også lov til å bruke det samme flagg på lange avstander til sjøs, før hadde vi brukt det svenske.
I 1821 forlangte det norske Storting at Norge skulle ha sitt eget flagg. Det ble det flagg vi har i dag.
Broderrikenes konge (Sverige/Norge) tillot at flagget ble brukt på kortere farvann, dvs. nord for Kapp Finisterre i Spania. Sønnenfor måtte norske skip benytte unionsflagget. En grunn til dette var at Norge var et fattig land, og Sverige betalte en avgift til sjørøverstatene i Middel-havet for å få seile uhindret. Dette gjaldt da også norske skip med svensk flagg.
Da Frankrike hadde knekket sjørøverstatene forlangte norske skip også å få seile med norsk flagg og fra 1838 kunne det rene norske flagg brukes på alle hav.
Det ble likevel arbeidet for å få et felles unionsflgg. Ingen av landene ville gi slipp på sitt eget flagg, men i 1844 kom det i stand en ordning slik at begge land skulle ha et felles unionsmerke i sitt flagg. Unionsmerket skulle bestå av begge lands flaggfarger. På folkemunne fikk unionsmerket tilnavnet Sildesalaten på grunn av de mange fargene.
Fra nå av skulle begge land bare bruke flagg med unionsmerke.
Men flaggstriden fortsatte og i 1898 vedtok Stortinget at Norges flagg skulle være rent - uten unionsmerket. Det gjaldt foreløpig bare handelsflagget.
Da unionen ble opåpløst i 1905 fikk vi også det rene orlogsflagget.
En lang strid var endelig over .
