Innhold
Om teksten
«Speidereventyret» er et dikt til ettertanke om speiderbevegelsens opprinnelse og hva det vil si å holde gnisten levende. Det egner seg til høytlesing rundt bålet, ved seremonier eller som refleksjon over speidingens historie og betydning i dag.
Speidereventyret
Det var en gang … Ja, slik skal alle eventyr begynne.
Et bål som ble på Brownsea Island tent,
Og vi som speidere, vi kjenner eventyret om gnistene som vidt om jord ble sendt.
Og gnistene de fant grobunn og de vokste.
Ideen fenget – ble til nye bål.
Baden-Powells speideridealer fra 1907 de holder fortsatt mål.
Ser vi inn i bålets røde varme, lar øyet føle flammens lekne ferd,
i fantasien kan vi se St. Georg – i kamp mot ondskap med sitt riddersverd.
Og vi – vi er en del av eventyret – hver speidersøster og hver speiderbror.
For gnisten som ble tent på Brownsea Island, i våre hjerter gløder – har satt spor.
Men bålet det må passes dersom flammene skal vare –
du må puste liv i gnisten – du må bære ved.
Og hver og en må selv for dette svare –
for uten næring brenner bålet ned.
Hvis bålet brenner svakt, så gi deg ikke,
for gnisten har vi alle i oss selv.
Det skal så lite til – en tyristikke – og bålet flammer i den mørke kveld.
