Innhold
Dette er et «ord for dagen» – en tekst som leses høyt av lederen som innledning til et møte om rettferdighet, likeverd eller privilegier. Den passer godt som oppvarming før Privilegieøvelsen – ta et skritt frem.
Er verden rettferdig?
Er det slik at de som jobber hardest, er de som får størst belønning? At de som trener mest er de som har best helse? At de som jobber mest får best karakterer, og at de som er snillest er de som har flest venner?
Noen ganger er det sånn. Det er sant at du blir friskere av å trene, blir flinkere på skolen om du jobber hardt, og får flere venner hvis du er snill. Har du lyst til å få en stor belønning, må du jobbe for det. Noen mennesker får veldig god helse om de trener litt. Noen får kjempegode karakterer om de jobber mye, og noen får masse venner bare de er snille.
Men slik er det ikke for alle. Det finnes mennesker som er syke og aldri vil bli friske, uansett hvor mye de trener. Det finnes mennesker som jobber veldig mye med skolearbeid, men likevel får dårlige karakterer. Og det finnes mennesker som er utrolig snille, men aldri får mange venner. Kanskje fordi de ikke får muligheten til å vise hvor snille de er, eller fordi de virker litt annerledes enn alle andre første gang man møter dem.
Ifølge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), er det over 263 millioner barn og ungdom som ikke får gå på skole rundt om i verden. De fleste av dem er jenter, og ofte fattige. De går ikke på skole fordi det er for farlig, for dyrt, for langt unna, eller fordi samfunnet de har blitt født inn i, ikke mener det er viktig å gå på skole. De er ikke mindre smarte eller engasjerte enn norske barn, og de jobber like hardt når de får mulighet. Den eneste grunnen til at norske barn og unge får gå på skole, men at disse barna nektes, er at de ikke har vært like heldige.
De har ikke vært like privilegerte. Et privilegium er nemlig noe man får, uten å ha måttet jobbe hardt for det selv. Det er ofte vanskelig å vite hvor privilegerte vi faktisk er, fordi det er lett å glemme de tingene som man ikke må jobbe for. Når man sitter og gjør kjedelige lekser er det lett å glemme at det å gå på skolen er et privilegium. Har man aldri vært alvorlig syk er det lett å irritere seg over en lett forkjølelse.
Det gjør selvsagt ikke at leksene blir mer spennende eller at forkjølelsen blir mindre irriterende. Men noen ganger er det viktig å huske at om noen er født heldige og andre er født uheldige, kan det være urettferdig om de skal konkurrere mot hverandre, eller å påstå at «siden jeg har bedre karakterer enn deg, må det bety at jeg har jobbet hardere enn deg». Det er også viktig å huske at selv om verden kanskje ikke alltid er rettferdig, kan vi alltid jobbe for at den skal bli mer rettferdig – slik at det som teller mest, er hvor hardt du jobber og prøver, og ikke hvilke privilegier du har blitt født med.
Videre
Etter å ha lest teksten høyt kan dere gå rett over i Privilegieøvelsen – ta et skritt frem, der speiderne selv får kjenne på kroppen hvordan privilegier er ulikt fordelt.
Kilder og referanser
- UNESCO: 263 millioner barn og ungdom er ute av skolen (ekstern lenke)
- FNs bærekraftsmål – FN-sambandet (ekstern lenke)
- Teksten er hentet fra «Aktivitetspakke Rettferdighet», i forbindelse med Patruljen i samfunnet 2018.
